Slik fikk Kofstad lengden tilbake - og dette kan du lære av ham!

Slik fikk Kofstad lengden tilbake - og dette kan du lære av ham!

Kofstads fotarbeid i hans nye baksving kan minne sender tankene til navn som Jack Nicklaus, Bubba Watson, Phil Mickelson og Tom Watson. (Foto: Benjamin A. Ward/Norsk Golf/Getty Images)

Espen Kofstad sin nye «retro»-sving er ikke ulik svingen til gamle legender som Jack Nicklas og Sam Snead. – Espen svinger bedre enn noen gang, sier landslagstrener.

Etter to sesonger ødelagt av ryggskader, så Espen Kofstad seg til slutt nødt til å legge om svingen i fjor. Svingendringene gikk på bekostning av hans store konkurransefortrinn, som har vært hans enorme lengder fra tee.

Nå er farten imidlertid tilbake igjen.

Mange av dem som har sett hans nye sving, har observert en liten - men vesentlig forskjell - fra hans gamle bevegelse: Han har begynt å løfte på venstre hæl i baksvingen.

Slik så svingen hans ut under en Team Norway-samling i Orlando tidligere i år:

(Trykk på de fire pilene nederst i høyre hjørne for å vise videoen i fullskjerm)

 

"Retro-sving"

– Man kan se at Espen har fått tilbake lengdene etter at han begynte å løfte på hælen. Farten er definitivt tilbake. Jeg synes Espen svinger bedre enn noen gang!, fastslår Niklas Diethelm i NGF til Norsk Golf. 

Trendene innen golfinstruksjon forandrer seg fra år til år. Diethelm tror trendene i stor grad har en tendens til å følge filosofien til hvem som er de mest profilerte trenerne på touren.

 Farten er definitivt tilbake. Jeg synes Espen svinger bedre enn noen gang!

Niklas Diethelm

Da Sean Foley ble ansatt som Tiger Woods sin trener i 2010, fikk han Tiger til å svinge mer sentrert.

Det betyr at vekten flytter seg minimalt over på høyre fot (for høyrehendte spillere journ. anm.) i baksvingen, og hodet beveger seg nesten ikke en millimeter i baksvingen, -  en variant av svingen som blir kalt «stack and tilt».

Kort tid etter at Foley begynte å jobbe med Tiger skulle «alle» gjøre det samme.

Niklas Diethelm tror tilgangen på teknologi som Swing Catalyst (det norskutviklede balanseplatesystemet som nøyaktig kartlegger hvordan spillere overfører vekt i svingen sin for å skape kraft) har gjort trenere mer oppmerksomme på hva som er fellesnevneren i svingene til de beste spillerne.

Og Diethelm er klokkeklar på hva som er felles for spillerne som slår langt: De flytter vekten godt over på høyre fot i baksvingen.

De fleste har så mye som 80 prosent av kroppsvekten plantet i høyre hæl på toppen av svingen. Ved å løfte litt på venstre hæl, slik Espen Kofstad gjør nå, blir det lettere å sikre at vekten er godt over på høyre side, før man flytter vekten tilbake mot venstre i nedsvingen. 

– Det ironiske her er at svarene som moderne teknologi har gitt oss har ført oss noen tiår tilbake i tid, til slik Jack Nicklaus, Sam Snead og co. svinget, smiler Diethelm.

Han sier måten man skaper kraft golfsvingen er sammenlignbar med å kaste en ball:

– Ser du på en baseballpitcher, løfter han venstre bein når han lader opp, og planter den i bakken i selve kastbevegelsen. Det er ikke veldig ulikt det som skjer i golfsvingen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Jack Nicklaus var en av mange langtslående spillere som løftet på venstre hæl i baksvingen. "The Golden Bear" regnes for å være en av tidenes beste med driveren. (Og de fleste andre køller for den saks skyld!) / Foto: Getty Images

Mange forbinder kanskje en sving der man løfter på venstre hæl i baksvingen med en «gammel manns sving». Det er langt i fra sannheten.

PGA Tour-pro Joseph Mayo, mannen bak den populære Twitter-kontoen "Trackman Maestro",  har tatt en nærmere titt på svingene til de beste spillerne i verden.

Han fant ut at hele 18 av de 20 siste majorvinnerne som har vunnet mer enn to majors løfter litt på venstre hæl i baksvingen.

Kan forebygge ryggproblemer

Mangeårig golftrener og ekspertkommentator i Golf Channel, Peter Kostis, omtalte nylig det samme fenomenet i en instruksjonsartikkel på golf.com.

Han råder spillere til å «reise tilbake i tid» for å forenkle svingen. Kostis sier at det i over 400 år var vanlig å løfte venstre hæl i baksvingen. Så, for om lag 20 til 30 år siden, fant man ut at dette var «feil».

Nå skulle man plutselig holde igjen rotasjonen hoftene i baksvingen for å skape motstand. Dreiemomentet som oppstår når skuldrene roterer tilbake mens hoftene er i ro, sammenlignes med et gummistrikk som strekkes, før det «slippes» i nedsvingen.

Kostis påpeker at spenningen som oppstår i baksvingen kan være skadelig for korsryggen, og sier det er nettopp dette som har vært roten til mange av Tiger Woods sine ryggplager. 

Peter Kostis i Golf Channel mener måten Tiger Woods har "holdt igjen" hoftene i baksvingen kan ha vært roten i mye av hans ryggplager. (Foto: Getty Images)

Det samme kan sies å ha vært tilfelle hos Espen Kofstad. I et intervju med Norsk Golf i fjor høst, sa han at «rykket» med hoftene var en av hans viktigste nøkler til kraft tidligere, men at det også var roten til mye av ryggplagene. 

– Dagens tourspillere må trene utallige timer for å holde den moderne svingen ved like. Jeg frykter at kroppene deres ikke kommer til å vare i lengden. Du kan forvente å se langt flere skader fra de spillerne som ikke har en naturlig flyt i vektoverføringen og kroppsrotasjonen, konkluderer Peter Kostis.

Ikke én fasit

Men en ting er proffene. Hvilken bevegelse er mest hensiktsmessig for hobbygolferen?

Niklas Diethelm sier det ikke er noen entydig fasit på det spørsmålet.

– Det er mange måter å lykkes på. Det viktigste er at du tilpasser svingen etter hvilket nivå du er på, og hvor mye du kommer til å trene. Det er ikke slik at en sentrert baksving med lite vektoverføring kommer til å forsvinne, og det er veldig mange som spiller fantastisk bra golf med en sentrert sving. Fordelen med en slik sving er at det er færre kroppsdeler i bevegelse, så det kan være lettere å ha kontroll. 

– Men hvis du ønsker mer lengde er det ikke noe tvil om at du bør flytte vekten mer over på høyre fot i baksvingen - uavhengig av alder. Dersom man flytter seg over på høyre fot, og samtidig tillater seg å løfte litt på venstre hæl, vil også de som er stive i kroppen oppleve at det er mye lettere å vri seg tilstrekkelig rundt i baksvingen.

Lengde stadig viktigere

Diethelm sier all statistikk fra PGA-touren viser oss at lengde er den viktigste delen av spillet for de beste spillerne. Han henviser til PGA-tourens «strokes gained»-statistikk, som viser hvor mange slag du taper eller sparer i forhold til feltet i en gitt situasjon.

Denne statistikken var ikke tilgjengelig før i 2006, og har revolusjonert hvordan man analyserer spillet til de beste på touren.

(Les også: Driveren er viktigere enn putteren )

Den amerikanske statistikk-guruen Mark Broadie kom i 2014 med det oppsiktsvekkende påstanden: «Driveren er viktigere enn putteren».

Han underbygget utsagnet med «strokes gained»-statistikk, som viser at man kan potensielt tape langt flere slag til resten av feltet fra tee til green enn man kan gjøre på green.

 «Strokes gained»-statistikk for putting viser at den spilleren som puttet best på PGA-touren i 2015, Aaron Baddeley, tjente 0,717 slag per runde i forhold til resten av feltet på greenene. Den personen som var best på «tee til green»-statistikken, Hideki Matsuyama, tjente til sammenligning 2,279 slag per runde i forhold til resten av feltet.

– Den som slo best på PGA-touren tjente 1,5 slag mer per runde enn den som puttet best!, sier Diethelm.

(Artikkelen fortsetter under tabellen)

"Strokes gained"-statistikk fra 2015 viser at de beste fra tee-til-green i snitt ligger mye høyere på verdensrankingen enn de beste putterne. (Skjermdump: pgatour.com)

 

Blant topp-10 på tee-til-green-statistikken var åtte av ti spillere blant topp-12 på den offisielle verdensrankingen.

Blant topp-10 på putting-statistikken var til sammenligning Jordan Spieth og Jason Day de eneste blant topp-10 på verdensrankingen - og de er begge topp-10 fra tee-til-green i tillegg.

Seks av de 10 beste putterne er utenfor topp-50 i verden.

– Og åtte av de ti som var best fra tee til green, har alle en køllehastighet på over 120 miles per hour (193 km/t journ. anm). Det viser at lengde blir en stadig viktigere del av spillet på touren, sier Diethelm.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lengde blir en stadig viktigere faktor på touren. Bare spør nummer 2, 3 og 4 i verden: Jason Day, Rory McIlroy, Bubba Watson. (Foto: Getty Images)

 

Han understreker at det ikke er en nødvendighet å være langtslående for å ha suksessfull karriere. Men det hjelper veldig. Diethelm sier de fleste som lykkes på touren ligger på minst 110 miles per hour i køllehastighet.

– Om du slår veldig langt, tror jeg du har lettere for å lykkes flere uker hvert år, fordi du får så mye gratis. Nesten alle par 5-hull spilles i praksis som par 4-hull, så de ukene hvor alle de andre delene av spillet klaffer for de langtslående spillerne er de nesten umulige å slå.

– De som slår kortere, må være litt bedre på alt. De må slå rettere, putte bedre og være bedre med wedgene. Long-hitterne kan tillate seg å "slurve" litt mer, så lenge de holder ballen i spill.

Les også

Norsk Golf ønsker at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ber om en saklig og respektfull tone i kommentarfeltet. Vi tillater ikke banning, diskriminerende utsagn, utskjelling av andre debattanter, enkeltpersoner og grupper.

Innlegg som ikke er skrevet med fullt navn vil bli noe strengere moderert. Vi fjerner alle innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom. Gjentatte brudd på reglene kan føre til utestengelse.