Slik er den norske golfspilleren

Slik er den norske golfspilleren

Den typiske norske golfspilleren er en yrkesaktiv mann, cirka 48 år, bosatt i Akershus. Han er gjerne fysisk aktiv utenom golfen, har erfaring fra andre idretter, har et handicap rundt 30, meldte seg inn høsten 2004 og spiller golf for å ha det moro, gjerne sammen med venner.(Illustrasjonsfoto)

I helgens Golfforum blir sportslig plan lagt frem. I utarbeidelsen har det vært viktig å kartlegge den norske golferen. Men hvem er egentlig den typiske norske golfspilleren?

En sosial og yrkesaktiv mann, cirka 48 år, med god utdannelse, noe over gjennomsnittlig inntekt og et handicap rundt 30. Slik er den typiske norske golfspilleren.

Mytene er mange om golfsporten, som  lenge er blitt assosiert med de bedrestilte, snobbene, med god økonomi og høy livsstil. Samtidig fortelles det nå at golf er blitt en folkesport som spilles av alle befolkningsgrupper og i alle kanter av landet. Men hva er egentlig riktig?

– Fram til nå har man visst lite om hvem den norske golfspilleren er. Nå har vi laget en rapport som tegner et nytt og riktigere bilde av den typiske norske golfspilleren, forklarer professor Jan Ove Tangen ved Høgskolen i Telemark.

Omfattende undersøkelse

Rapporten som nå legges fram har vært etterspurt både i golfens organisasjoner og den offentlige forvaltning. Undersøkelsen bygger på et omfattende tallmateriale hentet inn fra golfspillere over hele landet.

Alle norske spillere er registrert med e-postadresse i Golfbox. Det ga Norges Golfforbund og Tangen en anledning til å stille aktuelle spørsmål til hele golf-Norge via e-post. Questback sto for den tekniske gjennomføringen. Over 94.000 medlemmer over 16 år mottok spørreundersøkelsen.

– Rapporten bekrefter det vi lenge har trodd. Bildet av den typiske norske golfspilleren avviker ganske mye fra de gamle mytene. Golf har langt på vei blitt en folkesport, sier Jan Ove Tangen.

Hele 27.000 svar

– Vi fikk inn 27.000 svar, poengterer han. 

– Og selv om slike undersøkelser aldri vil tegne et fullgodt bilde, og tallene må leses med forbehold, satt vi igjen med et godt og representativt utvalg. En vanlig utvalgsstørrelse i slike kvantitative undersøkelser er 1500 respondenter.   

I tillegg til de faktiske opplysninger som allerede ligger i systemet – som kjønn, alder, bosted og handicap – inneholder den nye rapporten opplysninger om både aktivitetsnivå, økonomi, reisevaner og også motivene for å spille golf. 

– Mest overrasket er jeg over det høye aktivitetsnivået. Tallene viser at norske golfspillere i snitt spiller én 18-hulls- og én 9-hullsrunde i uka. I tillegg er de idrettsinteresserte og fysisk aktive utover golfen, forteller Tangen.

75% er menn

Tallene fra Golfbox viser at over 75 prosent av medlemsmassen er menn. 

– Den typiske norske golfspilleren er en yrkesaktiv mann, cirka 48 år, bosatt i Akershus. Han er gjerne fysisk aktiv utenom golfen, har erfaring fra andre idretter, har et handicap rundt 30, meldte seg inn høsten 2004 og spiller golf for å ha det moro, gjerne sammen med venner.

Spesielt rik er han derimot ikke. 

– Nei, det er ingenting i undersøkelsen som tilsier at norske golfspillere er mer bemidlet enn fysisk og idrettslig aktive nordmenn for øvrig. Den typiske golferen lever i husstander med en felles bruttoinntekt rundt 900.000 kroner. Dette er riktignok noe over gjennomsnittlig norsk husholdningsinntekt, men helt på linje med inntektsnivået blant medlemmer i Norges idrettsforbund generelt. Så i den grad norsk idrett er folkelig, er golfen det også.

I snitt bruker spillerne cirka 15.000 kroner på golf hvert eneste år. Da er både utstyr, klær, sko, greenfee, reiser og medlemskap iberegnet. Heller ikke dette er mye, konkluderer forskeren. 

– Både denne og tidligere undersøkelser viser at andre deler av befolkningen bruker mer penger på sin aktivitet. Spesielt synlig blir det når vi tar hensyn til at golfspillerne også finansierer egne anlegg fordi støtteordningene fra stat og kommune er som de er. Turgåerne og skifolket betaler ikke for løypene sine, men samlet bruker de likevel mer penger på sin aktivitet. Setter vi det på spissen, er golf blitt folkelig og friluftsliv den nye overklassen, sier Tangen.

Og hva med kvinnen?

For Norges Golfforbund og landets golfklubber er det viktig å formidle dette bildet videre. Virksomhetsplanen har fortalt sitt tydelige språk i flere år allerede: Golf for alle, inkludering og ærlighet, flere og bedre spillere fra alle samfunnslag, over hele landet. For landets barn og unge skal det bli like naturlig å spille golf som fotball. Kvinneandelen skal løftes. 

– For å oppnå slike målsetninger, er det avgjørende å vite hvor man står i dag. Det er også viktig å vite hva som skiller den typiske kvinnegolferen fra mannen, hvordan hun tenker og hvorfor hun spiller golf, sier Tangen.

Over 6.000 av de 27.000 besvarelsene i undersøkelsen kom fra landets golfkvinner. 

– Jeg trodde kjønnsforskjellene skulle være større, men noen merkbare skiller ser vi likevel. I snitt har kvinnene litt høyere handicap, de spiller ikke like mye, er mindre aktive og mindre opptatt av konkurranser. I enda større grad enn menn spiller kvinner golf for det sosiale, og særlig for å være sammen med familie og venner. De er også noe mer fysisk aktive vinterstid og har flere reisedager til utlandet for å spille golf. Og det eneste området hvor de bruker mer penger enn sine golfspillende menn, er på sko og klær.

Den ferske rapporten overleveres nå til oppdragsgiver NGF. Jan Ove Tangen ser flere strategiske poenger.

– For første gang har NGF og klubbene noe håndfast å forholde seg til, et tydeligere bilde av hvem som spiller golf, sier han.

– Det kan bidra til endre de gamle forestillingene som fortsatt henger igjen i opinionen, hos politikere og media. Kombinerer du denne folkeligheten med tidligere gjennomførte undersøkelser om folkehelse og medisinsk og økonomisk helsegevinst, har golfsporten gode argumenter på hånden. Det kan øke rekrutteringen, påvirke statlige og kommunale støtteordninger – og gi mer og riktigere omtale.

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Norsk Golf ønsker at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ber om en saklig og respektfull tone i kommentarfeltet. Vi tillater ikke banning, diskriminerende utsagn, utskjelling av andre debattanter, enkeltpersoner og grupper.

Innlegg som ikke er skrevet med fullt navn vil bli noe strengere moderert. Vi fjerner alle innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom. Gjentatte brudd på reglene kan føre til utestengelse.