Skal greenfeeoverenskomsten fjernes eller ikke?

Skal greenfeeoverenskomsten fjernes eller ikke?

Les høringsskrivet NGF sendte ut til klubbene for to uker siden angående konsekvensene av å fjerne greenfeeoverenskomsten. (Illustrasjonsfoto: Benjamin A. Ward/Norsk Golf)

For to uker sendte NGF ut et høringsskriv til Norges golfklubber, der de redegjør for fordeler og ulemper med å fjerne greenfeeoverenskomsten. Les notatet i sin helhet her.

Notat – Norges Golfforbund

Til: NGFs medlemsklubber

Fra: NGFs styre

Dato: 16.06.2017

Emne: Høringsrunde greenfeeoverenskomsten

 

Innledning

Golftinget 2015 vedtok enstemmig:

«Golftinget pålegger styret å utrede en revidert Greenfeeoverenskomst. Forslaget skal etter høringsrunde fremmes for Golftinget 2017 for endelig vedtak.»

Styret ga Faggruppe juss og organisering oppdraget med å lage en innstilling til styret og faggruppen valgte å forespørre de 3 forslagsstillerne om å delta i arbeidet. Drøbak GK valgte å avstå, Mørk GK deltok med sin styreleder og Moss & Rygge GK med sin daglige leder.

Det er avholdt to møter og utvekslet informasjon per e-post forut for, mellom og etter møtene.

Det har ikke lykkes arbeidsgruppe å komme til enighet og det ble derfor levert en delt innstilling til styret. Styret behandlet saken i sitt møte 7.juni og besluttet å sende innstillingen slik den foreligger på en høringsrunde til klubbene. Når klubbenes innspill kommer vil styret behandle saken på nytt og gi sin innstilling til Golftinget 2017.

Klubbenes frist til å gi innspill er 15.august 2017

Vi anmoder klubbene om en bredest mulig gjennomgang og endelig styrebehandling.

Begrunnelsen for ovennevnte tingforslag var at overenskomsten er gammel (1992) og tidene har endret behovene. Den gang ønsket man å sikre tilgang til banespill for alle nye spillere som kom til og som investerte betydelige summer i medlemskap og aksjer. Nå mener man at noen klubber har definert overenskomsten som en forretningsidé og salg av billige medlemskap («greenfee-/fjernmedlemskap») har skutt i været og uthuler den økonomiske eksistensen i mange norske golfanlegg ved at de mister forutsigbare medlemskap.

Den ene grupperingen i arbeidsgruppen ønsker å beholde, men modernisere teksten i Greenfeeoverenskomsten (se vedlegg), mens den andre grupperingen ønsker å fjerne overenskomsten.

De som ønsker å beholde den mener kort fortalt at mulighetene til å beskytte den enkelte klubb er gode innenfor Greenfeeoverenskomsten (kan begrense på antall greenfeespillere, bestemte dager eller klokkeslett, bestemt antall runder, spillehandicap, pris etc.) og at klubbenes anstrengte økonomi ikke løses ved å fjerne den. Man er også urolige for den usikkerhet og diskriminering av enkelte klubbers medlemmer som kan skapes gjennom en fjerning.

De som ønsker å fjerne Greenfeeoverenskomsten begrunner det først og fremst med større råderett over egen bane og at overenskomsten er unødvendig fordi ingen klubber vil nekte noen å spille uansett da man har bruk for inntektene.

Bakgrunn

Gjennom det meste av 1990-tallet og langt utover i første tiår av 2000 var det en veldig stor og økende interesse for å spille golf i Norge. I den første delen av denne perioden førte det til at ikke alle som ønsket det fikk plass eller hadde råd til å kjøpe spillerett på en bane/klubb nær der de bodde. Interessen førte til en stor golfbaneutbygging over hele landet. Også på steder der den lokale golfinteressen i oppstarten ikke var stor nok til å forsvare anlegget som ble bygget. Der ble etableringene muliggjort av at man kunne rekruttere medlemmer som bodde i pressområder der de lokale klubbene ikke klarte å ta imot alle som ønsket å melde seg inn. På den måten fikk man gjort golfidretten landsdekkende og mange spillere var medlem av klubber ganske langt unna der de bodde og spilte. Flere av disse stedene økte den lokale golfinteressen nok til at man etter litt tid kunne forsvare etableringen og driften av anlegget med lokale medlemmer og antallet «fjernmedlemmer» avtok. Andre steder var grunnlaget for dårlig til at man noen gang har klart det og noen (få) klubber har sett på «fjernmedlemmer» eller «greenfeemedlemskap» som en forretningsidé som bidrar til at de kan holde et anlegg i gang og eksistere med golfaktivitet, og/eller for å holde kontingenten til de lokale medlemmene lavest mulig. Disse blir ofte kalt «postkasseklubber».

Når interessen for å spille golf avtok var det umulig å stanse den planlagte og påbegynte anleggsetableringen like raskt som dalende medlemstall og aktivitetsnivå i norske golfklubber inntrådte. Dette førte til «overetablering» i noen områder av golf-Norge og klubber med store anlegg og økonomiske forpliktelser erfarte både mindre betalingsvilje og medlemsflukt, eller ikke nok tilgang på nye medlemmer for å demme opp om den naturlige avgangen. Over flere år har det medført at en del klubber merket en stadig tøffere økonomisk hverdag - både med hensyn til totalomsetning, men også større usikkerhet. Hovedsakelig de klubbene som har god beliggenhet har klart å opprettholde medlemsantallet med lokale medlemmer. I flere områder er det de nyeste klubbene som klarer seg best.

Dagens situasjon

De mest omtalte og kritiserte «postkasseklubbene» er Preikestolen (3363 medlemmer per 31.12.16, hvorav 688 lokale, dvs. bor i fylket) og Karasjok (1115 /17), men vi har også Hammerfest og Kvalsund (1007/73), Haugesund (994/319), Lærdal (555/173), Solum (1117/519), Stranda (619/92), Surnadal (524/92) og Ålesund (1277/816). I en gjennomgang der det er justert litt for fritidsboliger og nærhet over fylkesgrensen har vi kommet fram til at det er ca. 7500 «fjernmedlemmer» i disse ni golfklubbene. 39 % av dem bor i Oslo, 26,1 % i Akershus, 7,3 % i Hordaland, 4,6 % i Østfold, 4,4 % i Vestfold og 4,2 % i Buskerud. Øvrige fylker ligger på 2-tallet og lavere. «Fjernmedlemskap» er altså først og fremst et Oslo- og Akershusfenomen. Halvparten av medlemmene i disse klubbene (51%) har ikke bestilt noen runder i 2016.

Ideelt sett bør disse 7500 heller være medlem av en klubb nær der de utøver sin idrett slik at de kan hjelpes i sin golfmestring, finne et sosialt nettverk i golfen og støtte opp om positiv aktivitet som beriker deres nærmiljø.

Når et enkeltmedlem ikke velger en klubb nær der vedkommende utøver sin aktivitet kan det være på grunn av kostnader. De betaler kanskje fra ca. kr. 600,- for et medlemskap i en «postkasseklubb» mot kr. 7.500,- eller mer for et medlemskap med fri spillerett i «sin lokale klubb». For forskjellen på ca. kr. 7.000,- og i kombinasjon med alle rabattordninger som finnes i golf-Norge, kan den enkelte lett spille på greenfee mer enn en gang i uka gjennom hele sesongen (det er det dobbelte antall runder av hva gjennomsnittsgolferen spiller) og få banevariasjon, eller personen kan leie en spillerett. At de aller fleste klubber i dag også har kontingenttilbud som ansees å kunne konkurrere med det «postkasseklubbene» har, ser ikke ut til å ha fått gjennomslag blant «fjernmedlemmene».

Fordeler ved å fjerne Greenfeeoverenskomsten

Hver enkelt klubb får full bestemmelsesrett over «egen bane» og kan stenge ute personer de ikke vil ha på sin bane, f.eks. medlemmer av «postkasseklubber» (selv om de ikke nødvendigvis er «fjernmedlemmer»). Det kan kanskje gjøre at noen «fjernmedlemmer» melder seg inn i en klubb nær der de spiller golf.

Ulemper ved å fjerne/fordeler ved Greenfeeoverenskomsten

Spillerne blir usikre på hvor de får lov til å spille på greenfee. Kanskje varierer det fra år til år, eller avhengig av trykket på banen, hvem som står i proshopen etc. Bør ikke «en bransje» (i dette tilfellet golf) ha en felles linje og gjøre det lettest mulig for alle å bruke deres «tjenester» (å spille golf)? Å være åpne, forutsigbare og gi lett tilgang - gjøre det enkelt å spille golf - kan være en slik felles linje.

Hva gjør man i forbindelse med turneringer på ulike nivåer? Slipper man til alle klubber noen ganger, men andre ganger ikke?

Klubbene er med i den samme overbygningen (NGF) for å forene krefter og slagkraft som kan utvikle golf i Norge og bedre rammebetingelsene for driften. Hva vil en deling i «A-» og «B-klubber» i samme organisasjon bety for samarbeidsklimaet på ulike områder (anleggsmessig, sportslig, organisatorisk, …). Hvem og på hvilket grunnlag skal definere disse klubbene? Kan det tenkes mottrekk fra klubber og/eller enkeltpersoner som har medlemskap som stenges ute?

  • Spillerne melder seg inn i svenske klubber (Ekholmsnäs SEK 345) slik en del dansker har gjort?
  • Spillerne slutter å spille golf og medlemstallet synker? Golf-Norge blir svakere.
  • En klubb kan anmelde en annen til Konkurransetilsynet fordi de blir behandlet annerledes enn andre klubber (konkurransebegrensende samarbeid)?

Stort medlemsfrafall i små klubber vil kunne føre til nedleggelse og større avstander for de som spiller golf. Det igjen kan føre til ytterligere nedgang i antall norske golfspillere og følgelig gi golf-Norge mindre inntekter og dårligere grunnlag for utvikling.

Usikkerheter og spekulasjoner knyttet til å fjerne Greenfeeoverenskomsten

Vil medlemmer melde seg ut før nyttår hvert år i påvente av hva slags avtaler som blir inngått med andre klubber? I så fall kan dette føre til en svekkelse av økonomien og likviditeten i klubbene både fordi det er usikkert om slike medlemmer velger samme klubb igjen og fordi de ofte vil vente til sesongstart før de melder seg inn. Noe som i mange klubber kan bli svært krevende ettersom likviditeten «utenfor sesong» allerede er svak.

Vil usikkerhet om hvor man slipper til gjøre at greenfeespillet blir mindre?

Hvis man likevel slipper til som greenfeespiller «overalt» fordi pengene alltid er interessante i en slunken klubbkasse - vil det da bli et rush av utmeldinger og overganger til «greenfeemedlemskap» fordi man har vekt en «sovende bjørn»?

Er det sannsynlig at den store andelen av «fjernmedlemmer» som er registrert uten (51%) eller med veldig få spilte runder, vil velge en lokal klubb dersom golf-Norge begrenser eller skaper usikkerhet om muligheten til greenfeespill for medlemmer av «postkasseklubber»? Den grupperingen som er skeptiske til å fjerne Greenfeeoverenskomsten tror ikke det. På stadig flere områder i samfunnet tilstrebes fleksibilitet og vi tror at også golfen har kommet dit at klubbene må ta inn over seg at den (potensielle) medlemsmassen i større grad enn tidligere ønsker fleksibilitet i forhold til interesse og aktivitetsnivå.

 Alternative løsninger for å rekruttere «greenfeemedlemmene»

Generelt

Vær stolte av det produktet dere har i den enkelte klubb og møt «postkasseklubbene» med informasjon og konkurranse. Fortell om de ulike kontingentkategoriene dere kan tilby og alle fordelene ved å være medlem av en klubb nær der du utøver aktiviteten/bor. Muligheten for å få hjelp til å bli en bedre golfer, trene sammen med andre, sosial miljø/omgangskrets, bidrag til positivt nær-/bomiljø, etc.

Differensier aktivitetsavgiften

I gjennomsnitt ble det i 2016 registrert 11,55 bestilte runder per norske golfspiller. Vi vet at 37,6 % av medlemmene ikke spilte en eneste registrert runde i 2016 og 20,9 % var registrert med mellom 1 og 4 runder. Det betyr også at det er en del som spiller til dels mye mer enn gjennomsnittsgolferen. Noen så mye som opp mot 150-200 runder per år. Tenker dagens klubbledelse og baneeiere at det også i framtiden er rimelig at de som spiller mindre enn gjennomsnittsgolferen skal betale for (subsidiere) de som spiller mest?

Begrensning av konkurransen

Som forbrukere ønsker vi som regel konkurranse velkommen, men som selgere av golfaktivitet har mange aktører tatt til orde for å regulere konkurransen. Det man da må være oppmerksom på er konkurranseloven som forbyr samarbeid mellom foretak som har som formål eller virkning å begrense (hindre, innskrenke eller vri) konkurranse. Avtaler om fastsettelse av pris, oppdeling av markeder og begrensning av produksjon eller salg samt fastsettelse av bindende minimumspriser er eksempler som det vises til som problematiske. EU/EØS setter også stadig nye «bransjer» under press på dette området.

Forslagsstillerne som er årsaken til dette arbeidet vi her i gang med foreslo en minimumskontingent på henholdsvis kr. 2000, 4000 og 6000 per år for 6-, 9- og 18-hullsbaner samt et maks antall medlemmer på henholdsvis 500, 900 og 2500.

I Danmark har man et regelverk for utstedelse av medlemskort (DGU-kort) som tar opp i seg noe av dette. Der utstedes det maks 100 kort per sloperatet hull. En slopet 9-hullsbane får altså maks 900 kort. Kortene kommer i to versjoner, et tradisjonelt kort og et med anmerkning F (Fleksibel). Første kategori er for de som har uinnskrenkede rettigheter til spill på egen bane og uten rabatter. De kan delta på forbundsturneringer og spille på andre DGU medlemsklubbers bane mot betaling av greenfee. Andre kategori (F) har adgang til treningsanlegg, par 3-bane etc., men kan ikke delta i forbundsturneringer og andre klubber kan avvise dem på sin bane.

Ulempene ved en slik type ordning kan bl.a. se ut til å være at det blir en del administrasjons- og kontrollarbeid, at det blir dårlig fleksibilitet i kontingentkategorier/aktivitetsavgifter og at spillere kan melde seg inn i f. eks. svenske klubber som både blir billigere og gir tilgang til greenfeespill. Danskene vedtok nå i 2017 å forlate ordningen med F-merking.

Samarbeid med andre klubber

Noe av det som diskuteres og er på vei inn i golf-Norge er å heve greenfeen og/eller inngå samarbeid med et antall klubber som gir rabatter eller spillerett hos hverandre. Det oppfattes av mange som å gi en merverdi for medlemmene, men antagelig først og fremst de medlemmene som allerede spiller en god del. Ikke det typiske «fjernmedlemmet».  

Andre og tilgrensende usikkerheter/problemstillinger

Momskompensasjonen er ment å gis til frivillige organisasjoner på bakgrunn av den aktiviteten de gjør for sine egne medlemmer. Det de gjør overfor andre, og som kan sees på som kommersiell aktivitet, er ment å skulle trekkes ut. Hvis ikke vil de som ikke får momskompensasjon (f.eks. treningskjeder godt hjulpet av VIRKE) hevde at det er konkurransevridning. Rideklubber er blant de som har fått merke dette fordi de tilbyr kanefart e.l. Hvordan vil vårt greenfeespill og pay & play bli vurdert dersom det ikke er en del av en felles ordning for de som tilhører medlemsorganisasjonen NGF? Vi må vokte oss for ikke å bli oppfattet som et skalkeskjul for kommersiell virksomhet.

Oppsummering

Golftinget 2015 ga styret i oppdrag å utrede en revidert Greenfeeoverenskomst fordi forslagsstillerne mente at noen klubber («postkasseklubber») har definert overenskomsten som en forretningsidé der salg av billige medlemskap («greenfee-/fjernmedlemskap») har skutt i været og uthuler den økonomiske eksistensen i mange norske golfklubber/-anlegg ved at de mister forutsigbare medlemskap.

Utredningsgruppa har ikke kommet til enighet og er delt på midten.

Skal golf-Norge beholde, men modernisere Greenfeeoverenskomsten som sikrer en felles forutsigbarhet om å få spille på hverandres bane og er et tegn på at vi er en del av den samme organisasjonen?

Eller kan vi stole på at alle klubber uansett vil slippe til spillere fra alle klubber fordi inntektene er og vil fortsette å være så viktige at Greenfeeoverenskomsten er unødvendig, uten verdi og derfor bør fjernes?

Fakta er:

  • Medlemskap langt unna der man spiller sin golf er i all hovedsak et fenomen som gjelder spillere fra Oslo og Akershus.
  • Mer enn halvparten av spillerne fra «postkasseklubber» har ikke registrert en eneste runde i GolfBox i 2016.
  • «Alle» klubber har tilbud om en eller annen form for «Greenfeemedlemskap».
  • Alt for mange medlemmer spiller alt for lite golf.
  • «Postkasseklubber» provoserer.

Styret i NGF ønsker en tilbakemelding på:

  • Skal vi revidere/modernisere Greenfeeoverenskomsten?
  • Skal vi fjerne Greenfeeoverenskomsten?
  • Andre synspunkter/innspill til temaet og høringsdokumentet.

Gjeldende Greenfeeoverenskomst finner dere her http://www.golfforbundet.no/assets/ngf/files/topp_meny/om_ngf/greenfeeoverenskomsten.pdf

- - - -

 

 

UTKAST - 3. APRIL 2017

GREENFEEOVERENSKOMST

INNGÅTT MELLOM NORGES GOLFFORBUNDS MEDLEMSKLUBBER

Sist revidert på Golftinget 2017

  1. Formålet med overenskomsten er at klubbenes medlemmer skal kunne spille på andre klubbers bane/anlegg mot å betale greenfee.

2.         Alle klubber plikter å akseptere greenfeespill.

3.         Klubbene kan begrense greenfeespill i henhold til banekapasitet:

            -           til et totalt antall greenfeespill per år.

            -           til greenfeespill kun på bestemte ukedager.

            -           til greenfeespill kun på bestemte tider på dagen.

            -           til greenfeespill kun et bestemt antall runder per dag eller per time.

4.         Klubbene kan begrense greenfeespill i forhold til spillekompetanse:

  • til et fastsatt handicap.
  • til at spiller med handicap over et fastsatt nivå kun kan spille med spiller    med et handicap bedre enn et fastsatt nivå, eller med klubbmedlem.            
  • til et fastsatt høyeste sammenlagte handicap for en spillegruppe (ball/flight).

5.         Den enkelte klubb fastsetter selv prisen på sin greenfee.

6.         Endring av greenfeeoverenskomsten kan kun gjøres på Norges Golfforbunds ting.

 


Norsk Golf ønsker at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ber om en saklig og respektfull tone i kommentarfeltet. Vi tillater ikke banning, diskriminerende utsagn, utskjelling av andre debattanter, enkeltpersoner og grupper.

Innlegg som ikke er skrevet med fullt navn vil bli noe strengere moderert. Vi fjerner alle innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom. Gjentatte brudd på reglene kan føre til utestengelse.