- Før var golf hele livet mitt, nå er det en del av livet mitt

ÅPENHJERTIG: Suzann Pettersen har blitt en veteran på LPGA-touren, og er en av verdens største golfstjerner. (Foto: All Over Press)

LPGA har gjort et lengre intervju med en åpenhjertig Suzann Pettersen, der hun prater om sesongen som har vært, karrieren og livet generelt.

Les den oversatte versjonen av Q&A-intervjuet fra lpga.com under.

Hva synes du om din 2011-sesong?

Det har vært et godt år, men jeg har alltid begynt litt tregt. Jeg var i nærheten i alle av årets major-turneringer, men ikke nærme nok, det var min største skuffelse. Så klart ønsker man å gjøre det bra i major-turneringene, men jeg prøver å tenke slik at alle turneringer er like. En seier er en seier, uansett hva. Jeg har jobbet veldig hardt med nærspillet og puttingen min. Jeg har senket putter når jeg har måttet senke dem. Jeg spiller med hjertet mitt, så jeg forsøker å nyte det mer. Jeg har vært veldig streng med meg selv den siste halvannen sesongen fordi jeg bare ønsker å bli bedre. Noen ganger kjemper jeg mot meg selv.

Er du fornøyd med hvor du er nå i din karriere.

Ja, jeg føler fortsatt at jeg har min beste golf foran meg. Jeg føler jeg burde ha fem eller seks veldig gode år foran meg.

I fjor endte du på andreplass seks ganger. Gjorde det deg sprø, eller bare enda mer tålmodig?

Jeg var veldig fornøyd med 2010 sesongen, men jeg endte likevel ikke opp med noen seiere. Det var skuffende, men noen ganger ble jeg utspilt på søndagen selv om jeg hadde spilt bra. Andre ganger prøvde jeg å ta igjen et forsprang på sisterunden, uten at jeg klarte det helt. Selv om jeg er fornøyd med årets seiere er det stabilitet jeg er ute etter. 2010 er nok den mest stabile sesongen jeg har hatt.

Gjør andreplassene at du verdsetter seierne mer?

På en måte, for da vet man hvor vanskelig det er å vinne. Jeg sier ikke at Annika Sörenstam og Karrie Webb hadde det lettere da de var på toppen, men dybden i dagens LPGA-felt er mye større. Det gjør Yani Tsengs prestasjoner i år desto mer imponerende.

Det er rart å tenke på at i 2012 har du vært her i ti år. Har tiden gått raskt eller tregt?

Det føles som om det har gått veldig fort, men når jeg ser alle de unge jentene som er på vei fremover føles det som om jeg har vært her en evighet. Jeg er 30, men føler meg gammel sammenlignet med dem.

Hvordan har du modnet som spiller?

Jeg har modnet i riktig retning. Jeg har hatt gode lærere og folk rundt meg. Jeg lærer fortsatt, og jeg er alltid ute etter å ha folk rundt meg som kan mer enn meg. Det er hva jeg verdsetter med svingtreneren min David Leadbetter, for med ham er det aldri den samme instruksjonstimen to ganger på rad. Jeg spør om noe og jeg får et svar. Jeg kan fortsette å grave i hodet hans. 

Vil du sammenligne deg selv med Annika Sörenstam?

Jeg er veldig disiplinert og strukturert i måten jeg jobber og tilnærmer meg spiller, men samtidig er jeg en spiller som er mer fokusert på følelse enn henne. Selv om man trenger å ha den grunnleggende teknikken på plass, føler jeg at man må bruke sine instinkter.

Du har blitt den nye lederen i Europas Solheim Cup-lag. Hva føler du om det?

Ali Nicholas (Europas Solheim Cup-kaptein journ. anm.) har sagt det og. Under Solheim Cup sa hun til meg: "Kan du prate med laget, fordi du gir aldri opp?". Og hun spurte meg "Hvorfor gir du aldri opp?", og jeg svarte: "Fordi jeg hater å tape". Jeg tar ikke æren for seieren vår, men var det en ting jeg viste under Solheim Cup var at det er ikke over før det er over. Under sisterunden av Solheim Cup sa hun til meg, "Du er født for å gjøre dette. Bare nyt det, det er dette du kan!". Hun fortsatte å si det til meg, og fikk meg til å tro på det. Det var veldig god stemning i det europeiske laget. Det er ingen store egoer, og hvis det er noen som prøver på det blir de fort tatt ned på jorden igjen. 

Er det noen europeiske spillere som har hatt stor innflytelse på deg?

Annika Sörenstam. Hun var mitt største forbilde da jeg vokste opp. Så kom jeg hit og ble kjent med henne, og fikk muligheten til å spille på lag med henne i Solheim Cup. Jeg fikk oppleve hennes sterke psyke, og lærte meg hvordan hun jobber. Hun ga meg mange gode råd, og som ung spiller satte jeg virkelig pris på det. Nå kan jeg videreformidle det samme til de yngre spillerne på vårt lag. Jeg kommer aldri til å glemme vår første runde sammen på Barsebäck. Jeg var sååå nervøs! Da jeg ble fortalt at vi skulle spille sammen, sa jeg "hvorfor vil hun spille med meg? Hvorfor meg? Jeg forstår ikke."

Trivdes du med lederrollen i Solheim Cup, hvor du måtte rope til spillerne dine, "Vi trenger dette poenget!"?

Ja, for folk har gjort det samme med meg. Du pleier å glemme nøyaktig hva noen har sagt til deg, og man kan glemme hva man pratet om. Men man glemmer aldri følelsen du hadde når noen har hjulpet deg eller fikk deg til å føle deg bra. Det er noe som forblir i hodet mitt. Ali skrev under Solheim Cup at "dette er minner vi vil ha for alltid". Følelsen derfra er noe man aldri vil kunne få fra en vanlig golfturnering.

Du virker så lidenskapelig for denne sporten.

Ja, jeg elsker virkelig golfsporten. Jeg elsker golfens historie, og alt som har med den å gjøre. Man lærer seg å elske den.

Hvordan påvirket terrorangrepene i Oslo deg?

Det er trist at det må noe slik til for at man skal klare å sette ting i perspektiv, og å få en ny tilnærming til livet. Slike situasjoner får deg til å innse at golf er bare et spill. Når du er midt oppe i det føles det som det er et spørsmål om liv og død, men på slutten av dagen er det ikke det. Jo eldre man blir, jo mer innser man det. Jeg pleide å si at golf var livet mitt. Nå sier jeg at golf er en del av livet mitt, fordi det består av så mye mer. Broren min har fått to barn, og jeg ser hvor mye glede det gir ham. De blåser i hvordan jeg spiller. De er bare glade for å se meg. Jeg forsøker å tenke på slike ting når jeg spiller også, og ikke være for streng med meg selv. Jeg prøver å bli mer avslappet på banen. Fansen forteller meg at jeg skal smile mer, og jeg forsøker. Det er noe jeg jobber med.

Du mistet en av dine nære venner i en fallskjermulykke i år. Hvordan taklet du det mens du spilte golf?

Det er vanskelig, men samtidig - om man misser med en meter eller to på banen, har det noe å si? Når jeg er på banen så er jeg på banen, men når jeg er utenfor så tenker jeg ikke på golf. Man må bare komme seg videre.

Det første minnet mange har av deg som ung proff var at du bannet på nasjonalt TV. Hvordan er du nå sammenlignet med da du var fersk proff?

Jeg har bare blitt mer erfaren og mer jordnær. Jeg føler at jeg vet hvem jeg er. Folk sier til meg at den hendelsen gjorde at folk ble kjent med hvem jeg er. Jeg har lært mye av det.

 Du er streng med deg selv. Hvor kommer det fra?

Jeg er den yngste av tre, og med to storebrødre er det nok der det kommer fra. Slik er det fortsatt. Hver gang vi prater sammen handler det om hvem som har gjort ditt eller datt, eller hvem som har funnet noe først.

Hva annet enn golf liker du å gjøre?

Jeg er en sportsidiot. Jeg elsker alpint og langrenn. Men snowboard er jeg ubrukelig i.

Hvor ofte er du i Norge?

Jo eldre du bli, jo mer verdsetter du tiden med familien. Jeg drar hjem så mye jeg kan, og jeg drar alltid til Norge i jula. Men jeg bor også i Florida, og det er herlig her. Jeg elsker å være her når jeg er det, og savner ikke Norge noe særlig, men når jeg er i Norge savner jeg heller ikke Amerika.

Om du ikke var med i LPGA, hvor ville du vært?

Kanskje en skiløper. Om ikke noe innen sport, så kanskje fysioterapeut.

Hva vil du at folk rundt om i verden skal vite om Suzann Pettersen?

(Lang pause) Jeg vil at folk skal vite at jeg har et stort hjerte, og jeg tar ikke meg selv veldig seriøst. Men på golfbanen gjør jeg det. Min caddie sier jeg er tøff på golfbanen, men at jeg er snill utenfor. Jeg er en veldig avslappet person utenfor golfbanen. Jeg forsøker å implementere det mer i spillet mitt, men samtidig vil jeg at folk skal huske meg som verdens beste golfspiller.


Intervjuet ble gjort av LPGA-skribent Lisa D. Mickey


Norsk Golf ønsker at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ber om en saklig og respektfull tone i kommentarfeltet. Vi tillater ikke banning, diskriminerende utsagn, utskjelling av andre debattanter, enkeltpersoner og grupper.

Innlegg som ikke er skrevet med fullt navn vil bli noe strengere moderert. Vi fjerner alle innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom. Gjentatte brudd på reglene kan føre til utestengelse.