Blogg

Oppsummering av LPGA-sesongen

Andreas Thorp mener Tutta får ufortjent mye pepper. Her oppsummerer han LPGA-sesongen 2014.

Tekst: Andreas Thorp

 

LPGA touren blir bare sterkere og sterkere for hvert år som går. Den får flere turneringer og større prispenger. Nivået på spillerne blir også bedre og bedre. Jeg har vært ute på LPGA touren siden 2010 og jeg vil si det er storforskjell på nivået.

De aller beste har kanskje ikke blitt så mye bedre enn da Annika og Lorena dominerte, men jeg synes at de 30 beste er bedre golfspillere i dag enn for fem år siden. Det er flere som kan vinne nå enn det var før. I 2014 dukket det opp flere førstegangsvinnere som ingen hadde tippet før sesongen startet. Mo Martin, Mirim Lee, Austin Ernst, Kyu Jung Baek og Mi Hyang Lee var alle overraskelser i mine øyne. Jeg har valgt å fokusere på de tre store, noen skuffelser, samt Tutta i denne bloggen.

"De tre store":

Stacy Lewis har etablert seg som en av verdens beste spillere de siste 3 sesongene. I 2009 vant hun Q-School foran Michelle Wie, men hun skulle ikke vinne på LPGA-touren før Kraft Nabisco Championship i 2011.  Lewis er kjent for å være middels-lang fra tee, en meget stabil jernspiller og en utrolig god putter, muligens den beste på LPGA-touren. I 2014 dominerte hun statistikkene over hele linja. Hun hadde lavest snittscore, 69.53. Flest birdies og flest runder under par. Hun var også nummer to i putter per greentreff, nummer fem i greentreff og nummer tre i runder på 60-tallet. Hun vant tre turneringer og hadde 18 topp-10-plasseringer. Jeg tror Lewis kommer til å være topp 3 i verden i mange år fremover fordi hun er så stabil og er i meget god fysisk form.

Inbee Park har vært verdens beste golfspiller de siste to sesongene. Folk der hjemme sitter sikkert og lurer på hvordan det er mulig med den svingen og en kropp som ikke akkurat ser ut som en atlet. Inbee var nummer to i snittscore i år med 69.68. Hun hadde flest runder på 60-tallet og hadde færrest putter per greentreff; 1.745. Inbee vant også tre turneringer og hadde 17 topp-10-plasseringer. Ser man bort fra den litt rare svingen, er det lett å se at Park bygger sin score med putteren. Både i 2012, 2013 og 2014 har hun hatt færrest antall putter per greentreff, og derfor har hun også hatt flest runder på 60-tallet i disse 3 årene. Jeg tror ikke Park kommer til å henge med i toppen i så mange år til. Hun har akkurat giftet seg, vunnet det som er, er superstjerne i Sør-Korea. Hun har en kropp og sving som er litt mer utsatt for skader og jeg tror ikke lysten er like sterk om 2-3 år. Hun er som alle koreanere svært sterke mentalt.

Lydia Ko er golfverdens nye superstjerne. Den litt beskjedne jenta fra New Zealand har blitt fort voksen, og det ser ut til at hun takler alt oppstyret bedre enn de fleste hadde trodd. 2014 var hennes første sesong som medlem av LPGA-touren, selv om hun har vunnet som amatør tidligere. Hun vant "Rookie of the year" suverent og endte sesongen med tre seire og 15 topp-10-plasseringer. Noe som imponerer meg enormt med henne er at hun byttet trener før sesongen fra sin juniortrener i New Zealand til Team David Leadbetter. Hun har også byttet caddie fire eller fem ganger i løpet av sesongen, men på tross av alt dette spiller hun klokkeren golf uke etter uke. Det som er så gå gøy med Lydia sin statistikk er at hun kun er nummer 66 i driving distanse, men likevel evner å være på fjerdeplass i antall birdies, og nummer to i runder på 60-tallet. Jeg tror Lydia er kommet for å bli, men jeg tror ikke hun kommer til å dominere som Annika og Lorena gjorde fordi hun ikke har lengden fra tee. Hun har også slitt med småskader i håndleddet i år, noe som er litt bekymringsverdig for en så ung spiller.

Suzann Pettersen har etter min mening fått altfor mye pepper fra Norsk media i år. Hun startet sesongen stabilt, men en skade i ryggen ødela mye av forberedelsene til de store turneringene på sommeren. Tutta har blitt kritisert mye for sin putting. Det er mange der hjemme som mener det ene og det andre om det hun foretar seg på greenene, og det eneste de baserer sine meninger på er antall putter og putter per greentreff. Jeg er ikke enig i denne kritikken! Tutta har flest greentreff av alle på touren med 77.1%. Hun er nummer seks på snittscore med 70.28. Nummer syv i flest birdies og nummer syv i runder på 60-tallet. Hun er også nummer 14 i putter per greentreff. Årsaken til at hun har litt høyere antall putter er fordi hun treffer så mange greener. Hun har alltid vært høyt oppe på greentreff-listen.

Det vi ikke vet er hvor langt fra flagget hun legger innspillene sine. 

Ser vi på PGA touren sin "Proximity to the hole from fairway", altså hvor langt unna de legger innspillene sine fra flagget ved fairwaytreff er den beste spilleren på 31.1 fot, som er 9.4 meter. På PGA touren setter den beste putteren ca. 23.4 % fra 20-25 fot, dvs. 6-7.5 meter. Altså under 1/4 putter går i hullet fra 6-7.5 meter.

Om Tutta slår innspillene sine til under 30 fot i snitt blir det altså veldig mange to-putter og derfor et høyere antall putter pr. runde. PGA touren spiller selvsagt lengre baner, men de slår også en god del lengre. LPGA banene er i snitt 6600 yards, altså 6000 meter.

Jeg tror Tutta kommer sterkt tilbake i 2015. Om kroppen holder seg skadefri og hun får en god pre-season med ny trener er jeg sikker på at hun spiller seg inn igjen på topp-5 på pengelisten, med to eller tre seiere.

 To spillere som dessverre har ramlet av i år og befinner seg lenger ned på pengelisten er de to tidligere verdensenerne Yani Tseng og Ai Miyazato.

Yani Tseng var totalt dominerende for noen år tilbake og satte rekord på rekord, men så tok det brått slutt. I dag befinner hun seg på en beskjeden 82. plass på verdensrankingen, og endte 2014 sesongen som nummer 54 på pengelisten. Hun spilte inn like over 300.000 dollar, men nesten halvparten kom i to turneringer. Ser vi på Yani sin statistikk sliter hun tydelig fra tee. Hun er nummer 156 på fairwaytreff i 2014, altså nesten sist av samtlige. Jeg vet ikke hvor mange baller hun har slått i hinder eller OB, men siden scoren er såpass svak vil jeg tippe hun har flest uspillbare baller fra tee.

Yani dominerte LPGA touren i 2011 med syv seire, og det er ikke så altfor stor forskjell på statistikken hennes fra 2011 til i dag, bortsett fra at hun traff flere greener. Årsaken er helt sikkert at hun i 2011 endte opp i roughen, men i 2014 var hun mer blandt trær, tjukk rough, fairwaybunkre og uspillbare lies. Yani sitt spill har alltid vært bygget rundt power fra tee, og hun slår fremdels langt. I 2014 byttet hun fra Adams til Callaway og dette kan helt klart ha noe å si på hvorfor hun slet fra tee. Yani brukte Adams i mange år og byttet svært sjeldent utstyr i den perioden hun dominerte. Jeg tror ikke vi får se Yani tilbake i gammelt slag igjen. Hun kommer helt sikkert til å dukke opp i toppen her og der når driveren sitter, men for meg virker hun mett. 

 

Ai Miyazato er en av de snilleste personene jeg kjenner. Hun har enorm respekt blant samtlige spillere på LPGA touren og i Japan er hun mer populær en hva Therese Johaug er i Norge - mye større. Det er trist å se at Ai har hatt en så tøff sesong. Den tidligere verdenseneren som så sent som i 2012 vant 2 ganger er nå nummer 104 på Rolex rankingen og endte utenfor de 80 som beholder fulle spillerettigheter for 2015. Takket være hennes tidligere prestasjoner får hun allikevel spille det meste til neste år. Det er enkelt å se hvorfor Ai ikke har fått spillet til å fungere i år. Fra tee til green er hennes statistikk omtrent lik som da hun var nummer 1 i verden, den store forskjellen er på greenen. I 2012 var hun nummer fem på putter per greentreff og vant to ganger. I 2010 var hun nummer 1 på putter pr. GIR og vant 5 ganger. I 2014 endte hun som nummer 138 på putter per greentreff! Og for en spiller som slår kort og er helt avhengig av god form med putteren gjør dette store utslag. Jeg håper og tror at Ai finner tilbake til sine gode putteform for hun er en stor favoritt blant publikum, sponsorer og spillere.


Avslutningsvis vil jeg konkludere med at Q-School endte litt som forventet. Mine forhåndstips slo inn, bortsett fra Charley Hull som så vidt misset fullt kort etter en imponerende sluttspurt. Marita er sikkert veldig skuffet over egen prestasjon, men jeg tror hun kan bygge videre på erfaringen og nyte godt av en ny sesong på Symetra touren. Caroline Westrup lå lenge an til å sikre kortet, men som så mange andre fikk hun det tøft på sisterunden. Jeg håper Caroline tar meg seg alt det positive fra de første fire rundene og lærer av den smellen hun fikk på slutten. Hun får nok spille et antall LPGA turneringer i 2105, men jeg håper hun legger fullt fokus på Symetra og sikrer kortet via den touren.


Da gjenstår det bare å ønske dere alle en god jul og et godt nyttår og takk for alle kommentarene jeg jeg fått på innelggene. Jeg håper vi kan fortsette diskusjonene om Norsk golf og LPGA touren i 2015.

Andreas


Andreas Thorp

Andreas Thorp

Les flere av mine artikler.

Tidligere NTG-elev og elitespiller. Juniortrener for Bærum og Asker Golfklubb i seks år. Ett år som caddie på Challenge Tour og Europa-touren med broren Marius. Ett år på Ladies European Tour og fem år på LPGA Tour som caddie for kjæresten Beatriz Recari. Bor i Orlando, Florida.


Flere bloggposter fra Andreas Thorp

Se våre blogger