Blogg

Augusta neste

Snart går turen til Augusta, hvor vi får æren av å bivåne en av innspillsrundene til årets utgave av The Masters.

Vi skal nemlig spille i turneringen til Augusta State University, hvor alle deltakende lag får billetter til mandagens treningsrunde. Jeg gleder meg som en unge til å få se Augusta National med egne øyne, og forhåpentligvis se snurten av Tiger i samme slengen.

Det er en anelse spesielt å tenke på at jeg bare var et par matcher unna å kvalifisere meg for denne turneringen gjennom fjorårets Amateur Championship i England. Når jeg ser kompiser fra college på den andre siden av tauene, vil jeg nok kjenne en bittersøt smak i munnen, men det nytter ikke å dvele for mye over det som allerede har skjedd.

Nå er jeg fokusert på å spille så godt jeg kan på lørdag og søndag, slik at jeg kan nyte mandagen på Augusta National med god samvittighet. Jeg har gjort noen små justeringer siden sist, og håper at dette vil bære frukter når vi nå skal konkurrere mot noen av de beste skolene i USA.

Alle våre gjenværende turneringer kommer til å ha veldig sterke startfelt, så det gjelder å stille med sin beste golf om man har ambisjoner om å kjempe i toppen. Jeg har vist at jeg kan konkurrere med de beste før, så jeg ser ingen grunn til at jeg ikke skal kunne gjøre det igjen!

Været her i Waco har vært veldig varierende i det siste. Forrige uke startet med 150 millimeter regn på én natt, som naturligvis resulterte i flomtilstander og oversvømmede golfbaner. Etter dette gjorde været et uforventet helomslag, så i helgen hadde vi perfekte golfforhold med 30 varmegrader, sol fra skyfri himmel og null vind.
Disse forholdene benyttet jeg meg av til det fulle, og sammen med min trener Fredrik Enge, fant jeg noen veldig positive svingtanker der jeg sto og svettet i varmen. Fredrik befinner seg på en helt annen del av kloden akkurat nå, men det er utrolig hva man kan utrette med en iPhone og tilhørende applikasjoner.

Jeg gleder meg veldig til å spille ny turnering, og ser frem til å få testet den siste tids justeringer i praksis. Collegekarrieren begynner nå å synge på siste verset, men jeg håper på en knallavslutning på årets sesong for både for meg selv, Coach Priest og resten av laget.

Jeg har for øvrig begynt å se på mulighetene for å spille kval til både US Open og British Open. Når det gjelder US Open trenger man bare å melde seg på til lokal kvalifisering der man ønsker, for så å spille 18 hull om noen få plasser til finalekvalifiseringen. Dette nåløyet er veldig trangt, men som fatter´n alltid sier så er det ”bedre å prøve og eventuelt feile, enn å sitte med lua i hånda og lure på hvordan det kunne ha gått.”
Når det gjelder British Open er det litt mer komplisert, da kun et begrenset antall spillere får muligheten til å delta i den amerikanske utgaven av International Qualifying. Den offisielle verdensrankingen avgjør hvem som får være med, og det blir nok vanskelig for meg å få plass der om det er mange som melder seg på.
Jeg sender uansett inn en søknad og håper på det beste. Det eneste jeg har å tape er de fem minuttene det tar å fylle ut påmeldingsskjemaer, samt en dollar i frimerker for å sende disse skjemaene til R&A i Skottland. (Også i dette tilfellet velger jeg å følge gamlingens prinsipp om prøving og feiling, lue i hånd osv.)

Jeg har for øvrig klart å snike meg opp til en 26. plass på verdensrankingen for amatører, og som nevnt tidligere har jeg forhåpninger om å klatre enda høyere. Da denne rankingen er basert på et gjennomsnitt over det siste året er det litt vanskelig å spå utviklingen fra uke til uke, men jeg syns uansett det er moro å følge fremgangen på lista.

Hva som skjer med min golfkarriere de neste måneder og år er umulig å vite, men jeg gleder meg stort til å se hvor langt jeg kan nå. Om jeg ikke trodde at jeg har en reell sjans til å lykkes, ville jeg imidlertid ikke brukt så mye tid og energi på denne mystiske sporten i utgangspunktet.

Skulle det hele gå i dass, kan jeg uansett si til meg selv og andre at jeg hadde baller nok til å prøve på noe jeg har drømt om hele livet. I min verden er dette mye mer tilfredsstillende enn å slå seg til ro med at ”nåløyet er trangt, kun et fåtall lykkes” og lignende unnskyldninger for ikke å gi det et ærlig forsøk . . .

Jeg er tilbake med nye skriblerier neste mandag. Følg med!

Flere bloggposter fra Joakim Mikkelsen

Se våre blogger