Blogg

Fit for fight

Etter bare noen få dager hjemme i Texas er det nå duket for årets andre turnering for Baylorbjørnene, nemlig The Wolverine Intercollegiate her i Ann Arbor, Michigan.

Innspillsrunden på University of Michigan´s hjemmebane er offisielt unnagjort, og nok en gang er vi så heldige at vi får boltre oss fritt på en velstelt og innbydende mesterskapsbane. Designeren av banen er ingen ringere enn Alister MacKenzie, som er mest kjent for å ha tegnet Augusta National.

Layouten er en fryd for øyet, og som alltid gleder jeg meg til å komme i gang. Vi spiller 36 hull på mandag og 18 tirsdag, og dersom livescoring og resultater skulle være av interesse så finnes dette på www.golfstat.com.

Forrige ukes nedbørpregede turnering endte til slutt med en 10. plass for min del, og med det gikk jeg inn på en delt sjetteplass på Baylor´s rekordliste over antall topp 10-plasseringer.

Jeg har utvilsomt mye mer å gå på i alle deler av spillet, så forhåpentligvis vil det løsne litt mer denne uka. Synes selv at jeg slår ballen bedre og bedre for hver uke som går, men som kjent er det jo bare scoren på veggen som har noe å si.

Uansett stiller jeg med ambisjoner om å vinne, så det blir spennende å se om jeg får plastret sammen et godt resultat!

Apropos gode resultater, så tar jeg av meg hatten og bøyer meg i støvet for min gamle romkamerat Knut Børsheim, som i helgen lurte til seg en imponerende andreplass på Challengetouren i Kazakhstan. At han og unge Kofstad, som begge har gått samme vei som meg, lykkes så godt som de gjør, er naturligvis en enorm inspirasjonskilde.

Kanskje kan disse gutta være med å starte en god trend i norsk proffgolf, slik at vi som kommer bak har flere å se opp til og strekke oss etter. Om vi kan skape en skikkelig vinnertrend i golf-Norge, hvor kulturen for å lykkes internasjonalt er tilstede, er det nok ingenting i veien for at vi kan få flere spillere på de store tourene.

Selv må jeg bli ferdig med collegekarrieren før jeg kan prøve meg på noe som helst, uten at dette plager meg nevneverdig. Tror ikke det er mye som kan måle seg med alt jeg har opplevd i løpet av mine tre år på Baylor, og jeg tror heller ikke at mitt siste år vil bli noe særlig annerledes.

Jeg syns fortsatt det er ganske utrolig å se hvor populær collegeidretten er her borte, og som jeg har nevnt tidligere må man nok se dette med egne øyne for å begripe den enorme bredden og det høye nivået.

Her i Ann Arbor var det amerikansk fotballkamp søndag kveld, og på stadion var det over 100 000 mennesker som kom for å se en gjeng med studenter løpe hverandre over ende. De fleste gatene rundt campus var avsperret, det var politibiler overalt, og over stadion svevde både luftballonger og flere helikoptre.

Hele skoleområdet luktet billig øl og lignet et krigsområde dagen derpå, som et resultat av bedrukne studenters aktiviteter kvelden før. Kulturen og interessen for idrett er rett og slett på et helt annet nivå her borte, noe som egentlig passer meg helt ypperlig.

Når det gjelder infiltreringen av Baylors kvinnelige idrettslag har interessen nå forflyttet seg til friidrettslaget, hvor det har blitt gjort en del nye bekjentskaper den siste tiden. At to av våre lagkamerater nylig har gjennomgått bitre brudd med medlemmer av nevnte lag kompliserer dessverre situasjonen litt for oss andre, men vi går uansett på med friskt mot.

Det største problemet vi har er egentlig å finne tid til sosiale tiltak, men innimellom studier og trening finner vi som regel denne tiden om motivasjonen og anledningen er den rette.

Etter hva jeg har forstått går sesongen mot slutten der hjemme, men jeg håper de fleste utnytter seg godt av de siste ukene med muligheter for golf.

Her i USA er sesongen langt fra over, så dere hører fra meg igjen neste uke!

Flere bloggposter fra Joakim Mikkelsen

Se våre blogger