Blogg

Mandagskval

Denne uka kommer PGA Tour´en til Dallas, og jeg stiller til start i mandagskvalifiseringen.

Byron Nelson Championship er kjent som en av de største ”festene” på Tour´en, hvor mange av tilskuerne er mer opptatt av å se og bli sett enn det som faktisk foregår på golfbanen. Å få spille her hadde vært en helt fantastisk opplevelse, men å lure til seg en av fire plasser i kvalet er selvfølgelig veldig krevende.

Nærmere 300 mann stilte opp i pre-kvalifisering for i det hele tatt å komme med i mandagskvalet, så det er ingen tvil om at det er mange gode spillere om beinet. I hovedkvalet er det 86 mann som konkurrerer om de fire plassene, og da sier det seg nærmest seg selv at man må gå lavt for å spille seg til en plass i turneringen.

Banen vi skal spille på heter The Lakes at Castle Hills, en lang og krevende bane med harde og raske greener. Jeg spilte mitt første steg av Q School her i fjor, så jeg har sett banen før og har attpåtil noen gode minner herfra. En tidligere lagkamerat fra Baylor har sagt seg villig til å bære bagen denne gangen, så alt ligger med andre ord til rette for at undertegnede skal spille god golf.

Jeg fikk nylig tilsendt en ny putter fra Ping som jeg har vært veldig fornøyd med så langt. Den heter Carefree TR og er fra den nyeste putter-serien som de aller fleste Ping-spillerne har begynt å bruke. Etter en lang periode med slit på greenene, fikk jeg umiddelbart en bedre følelse med dette verktøyet i henda, så jeg håper og tror at puttingen vil bli bedre og bedre for hver dag som går fra nå av!

Det fantes et lite håp om at jeg skulle komme med på Web.com Tour´en denne uka, men det ser dessverre ut til at jeg havner noen plasser på feil side av streken på deltakerlista. Det er harde kår i denne idretten – etter å ha brukt hele høsten i fjor på å spille kvalifisering, kommer jeg knapt med i noe som helst på tross av at jeg kom helt til finalen. Jeg har imidlertid bare meg selv å takke etter ruskete spill i finalesteget og mye rusk også i de to turneringene jeg faktisk kom med i . . .

Rent bortsett fra det, så var det utrolig kult å se at en av mine tidligere konkurrenter i både collegegolf og europeisk amatørgolf holdt følge med Tiger helt til døra i The Players Championship. Herr Lingmerth fra Sverige er en veldig hyggelig og jordnær fyr, og for mange er det ganske overraskende at han har lykkes så bra og så fort. Han var utvilsomt en veldig lovende collegespiller, men jeg kan faktisk komme på en rekke andre navn som var langt mer ”skremmende” enn han. Han spilte collegegolf for The University of Arkansas bare for noen år siden, og da vi ble trukket sammen med dem var det alltid jeg og David som spilte i samme ball.

Nøyaktig hvor mange ganger vi spilte sammen og hvor mange ganger vi slo hverandre husker jeg ikke, men det var alltid bra match. Da jeg vant min første collegeturnering spilte jeg blant annet sammen med David, og det var mye moro med norsk/svensk rivaleri! Bortsett fra da Henrik Bjørnstad ledet med ni hull å spille på Torrey Pines, har jeg nok aldri hatt så lyst til at en bestemt spiller skal vinne på PGA Tour´en, og det er selvfølgelig veldig inspirerende å se at spillere man har slått på lavere nivåer kan hevde seg så ufattelig bra på verdensplan. Alt er mulig i dette mystiske spillet, og det er bare å ta av seg hatten for svensk golf! Forhåpentligvis kan norsk golf tette igjen forspranget sakte men sikkert . . .

Jeg står på første tee klokka 08.42 i morgen tidlig, og siden det begynner å bli natta her i Dallas er det på tide å legge vekk tastaturet og få seg litt søvn. Scorer fra mandagskvalet vil finnes på http://ntpga.bluegolf.com/bluegolf/ntpga13/event/ntpga1315/index.htm for de som er interessert i å følge med.

Etter en vinter med mye hakking begynner jeg å bli drittlei av dårlige scorer, men man kan ikke gjøre så mye annet enn å ”gønne på” videre og satse på at det snur.

Uten at jeg kan sammenligne meg med han på noen som helst måte, er det nok ikke så mange som vet at Justin Rose misset 21 cutter på rad innledningsvis som proff.

Som Egil Søby ofte liker å si: ”En som gir opp vinner aldri – en vinner gir aldri opp!”

Samme hvordan det måtte gå denne gangen er jeg tilbake her på norskgolf.no neste uke.

Heia Godset!

 

Flere bloggposter fra Joakim Mikkelsen

Se våre blogger