Blogg

Om Henrik og annet

Det var vemodig og trist å høre at Henrik Bjørnstad nå legger køllene på hylla. Håper kan vi dra nytte av hans kunnskap og erfaring på andre måter.

Her i byen som alltid sover går ting sin vante gang. Semesterinnspurten på skolen har for alvor begynt, så dessverre må jeg tilbringe mer tid over skolebøkene enn hva jeg i utgangspunktet foretrekker. Både kropp og sjel skriker etter ferie, og enten man tror det eller ei drar det seg jo faktisk mot juletider.
Mens de fleste gleder seg til julemat og kristelig stemning, er jeg på min side mest opptatt av å lykkelig gjenforenes med kebabekspertisen på Snappy’s Grill i hjertet av Drammen. Savnet av verdens beste sted begynner etter hvert å bli rimelig intenst, så det er med enorm glede jeg ser frem imot en herlig feriemåned i byen hvor jeg virkelig hører hjemme.
At en 21 år gammel mann (?) er kjempegira på å bo i kjelleren til mamma og pappa er nødvendigvis ikke et bra tegn, men i det minste er jeg ærlig. Noe av det beste med å bo langt borte er at man gjerne blir skjemt bort når man er hjemme på besøk, og dette er et konsept jeg akter å utnytte til det fulle også denne gangen. Aktiviteter som klesvask, rydding og matlaging bør som kjent aldri praktiseres av menn, så etter lang tid med lidelse skal det bli deilig å sette mutter’n i sving på den fronten.  
Når det gjelder mitt ellers så kjærlige forhold til golfbanen, glimtet jeg fullstendig med mitt fravær der ute denne uka. Det er mulig jeg er unormal eller en smule gal, men jeg syns i alle fall det er utrolig vanskelig å la køllene hvile. Tror imidlertid at en liten pause på denne tiden av året er helt nødvendig om man skal holde entusiasmen og spillegleden gående hele sesongen, så jeg tvinger meg selv til å slappe av så godt det går.
Når fristelsen blir sterk og er i ferd med å ta overhånd tyr jeg som regel til tiltak som styrketrening, sofablunding, eller i aller verste fall studier, for å få tiden til å gå. At jeg har gått til anskaffelse av nye venner av det motsatte kjønn skal jeg heller ikke legge skjul på, men dessverre har jeg enda tilgode å treffe en amerikansk frue jeg vil vie min verdifulle tid til. Kall meg gjerne etnosentrisk og dømmende, men manglende intelligens og overveldende plagsomhet ser dessverre ut til å være høyst normale attributter blant amerikanske kvinnemennesker.
Nok om det… Forrige mandag skulle vise seg å bli en mørk dag for norsk golf og dens tilhengere. I likhet med mange andre har jeg fulgt Herr Bjørnstad gjennom opp- og nedturer i mange år, og syntes derfor det var vemodig og trist da jeg hørte at han nå legger køllene på hylla. At han har vært en pionér for norske golfprofiler og et forbilde for unge talenter er det ingen tvil om, så forhåpentligvis kan vi dra nytte av hans kunnskap og erfaring på andre måter i fremtiden.
Jeg både håper og tror at vi har andre spillere som kan ta steget opp og fylle Henriks sko om ikke altfor lang tid. Nåløyet er trangt og det er mange om beinet, men med en sulten og målrettet juniorgenerasjon på vei oppover gradene tror jeg fortsatt vi går gode tider i møte. Et vinterkaldt land med knappe 100 000 golfspillere vil neppe dominere verdenstoppen på herresiden med det første, men at vi før eller siden får flere etablerte spillere på de store tourene er på ingen måte umulig.
Med det ønsker jeg alle en herlig uke og vender nesa mot Bahamas. Happy Thanksgiving!

Flere bloggposter fra Joakim Mikkelsen

Se våre blogger