Blogg

Tatt av vinden

VM i Argentina er historie, og på tross av hederlig innsats og fightervilje fra den norske gjengen ble det aldri den store oppturen vi alle hadde håpet på. 

Etter å ha havnet på etterskudd tidlig i turneringen ble det vanskelig å komme tilbake, så til tross for små glimt av storhet på finaledagen måtte vi til slutt ta til takke med en 13. plass. Noe vi uansett kan ta med oss videre er at vi havnet såpass høyt på lista selv om vi på ingen måte spilte så godt som vi vet at vi kan.
Forholdene har vært veldig krevende her alle dager, noe man for så vidt kan lese av scoren. Mens damelagene knuste banen i fine forhold forrige uke, måtte verdens beste amatører på herresiden slåss mot både sterk vind og store vannmengder. Under den siste runden på søndag blåste det både hatter og høy, og i likhet med så mange andre lag ble vi hjelpeløse ofre for avslutningshullenes brutalitet.
Nå er det imidlertid over, og dessverre er det lite vi kan få gjort med resultatlisten i ettertid. Leaderboarden forteller oss og omverdenen nøyaktig hvor gode vi var, men uansett har vi verdifull lærdom og en morsom opplevelse med oss i bagasjen på vei hjem. Naturligvis føles det en smule bittert å ha reist så langt for å spille en uværspreget turnering over kun 54 hull, men dette er nå en gang en del av gamet i en utendørsidrett som golf.
Dette markerer slutten på turneringssesongen for min del, så nå er det en liten golfpause og tilhørende avslapning som står på programmet. Å komme à jour på skolen kommer i første rekke, men når det verste er unnagjort har jeg planer om å gjøre store forbedringer både fysisk og teknisk. Tøff motstand på krevende mesterskapsbaner avslører raskt ens svakheter, så nå gjelder det bare å gjøre en konstruktiv evaluering og jobbe videre derfra.
Men i tillegg til skole og svingteknikk må jeg nok gjøre en jobb også i andre deler av livet. Etter 10 dager på et hotellrom med to personer av samme kjønn lengter man etter hvert ”hjem” til Texas, hvor sosialt samvær av en helt annen art står på vent i mitt fravær. Det beste hadde selvfølgelig vært om mine tidligere kvinnelige relasjoner kunne latt meg være i fred, slik at jeg kunne sett fremover med et åpent sinn. Jeg er imidlertid redd for at dette ikke er tilfellet, og at maset jeg forlot for to uker siden fortsatt lever i beste velgående.
I motsetning til tidligere innlegg velger jeg å spille kortene tett til brystet når det gjelder mitt privatliv denne gangen. Det jeg allerede har skrevet i dette innlegget kan man tolke slik man vil, men etter flere kommentarer om min åpenhet rundt personlige anliggender skal jeg for en gangs skyld prøve å overlate noe til fantasien.
Ukens bloggbidrag avsluttes derfor med en varm hilsen fra undertegnede, samt de øvrige beboerne her på rom 609, som i skrivende stund har inntatt en velfortjent stjerneposisjon i senga etter en lang uke på golfbanen.
Tusen takk til alle som følger oss og støtter norsk amatørgolf, forhåpentligvis kan noen av oss ta steget opp og representere de norske farger på større arenaer i fremtiden. I og med at avslutningsseremoni og tilhørende bankett nærmer seg med stormskritt, må jeg nå avslutte ukens skriving og kle på meg paradeantrekket.
Takk for seg!
Med vennlig hilsen,
Det norske hakkelandslaget

Flere bloggposter fra Joakim Mikkelsen

Se våre blogger