Blogg

Til dyst i Dallas

Turen har nå gått til Dallas og ærverdige Royal Oaks Golf & Country Club, hvor årets siste turnering finner sted.

Etter to lange dager med spill og trening, er Baylorbjørnene klare til dyst, vel vitende om at en etterlengtet turneringspause venter rett rundt hjørnet.  Planen er å avslutte med et brak både individuelt og lagmessig, så vi får bare gjøre alt vi kan for at sluttresultatet står i stil til forventingene. 

Det bør ikke være noen stor hemmelighet at jeg er sugen på å ta hjem min andre collegeseier, og med tanke på at en tredjeplass og en andreplass er mine to siste turneringsresultater, kreves det heller ingen stor analytiker for å se et mønster. Som alltid kliner jeg til med hårete mål og en aggressiv innstilling, og håper at dette gir utslag på både scorekort og leaderboard!

Tor-Erik Knudsen og Mikkel Bjerch-Andresen er også i startfeltet denne uka, så dersom ”norsk” collegegolf skulle være av interesse finnes livescore på www.golfstat.com.

Siden begge de nevnte herremenn måler nærmere to meter på sokkelesten, er det kanskje ikke så rart at amerikanerne undrer seg over hva som gikk galt med meg og mine 168 centimeter. Mine fysiske begrensninger er ene og alene min mors skyld, men om ikke annet kan jeg takke henne for en eminent innsats på vaskerommet, samt mitt naturlig lave tyngdepunkt.

Av frykt for skjenneprekener og lignende reaksjoner bør jeg kanskje nevne at jeg savner familien også av andre årsaker. Det kan imidlertid se ut til at jeg har funnet meg en husmor også i Waco, men som alle andre kvinnemennesker kommer også denne skapningen med utallige komplikasjoner. Mer om dette senere…

Etter innspillsrunden på lørdag var vi vitne til at Dallas Stars slo New Jersey Devils 3-1, og som alltid var det en fantastisk opplevelse å se verdens beste hockeyspillere live i aksjon.

Det faktum at mange hadde kledd seg ut for anledningen gjorde det hele desto mer underholdende, og det er ingen tvil om at vi har mye å lære av amerikanerne når det gjelder avvikling av idrettsarrangementer. I tillegg til det skyhøye nivået rent sportslig, er totalopplevelsen så komplett og profesjonell at det å dra på kamp er mye mer enn bare en idrettsbegivenhet.

Tilhørerskaren under vår golfturnering blir nok ikke fullt så imponerende, men gøy skal vi ha det uansett. Jeg skal gladelig innrømme at jeg er lei av å spille 36 hull på en og samme dag, men siden kloke hoder har bestemt at dette er en kjempeidé, får vi bare gjøre som vi får beskjed om.

Siden mange allerede anser golf som kjedelig og langtekkelig, blir nok opplevelsen langt bedre av at vi slår ut før kua driter om morgenen og avslutter dagens hakketreff i tussmørket. Min erfaring i underholdningsbransjen er ikke mye å skryte av, men man trenger vel ingen mastergrad i markedsføring for å skjønne at det er vanskelig å selge et slikt konsept til publikum.

Om ikke annet er lange dager en stor fordel for de som spiser smart og holder kroppen i form, så i det minste kan vi si at dette opplegget er godt for noe!

Med tanke på min referanse til husmødre tidligere i innlegget, må jeg presisere at jeg ikke har solgt sjela til et kvinnemenneske helt enda.
I all ærlighet skal jeg innrømme at assistanse med både matlaging, rydding og vasking nå er en realitet, men forhåpentligvis tar jeg meg selv i nakken før mitt sosiale liv går fullstendig i ruiner.

Den siste uka har jeg vært offer for knallhard kritikk fra mine lagkamerater, og etter å ha tatt noen runder med meg selv innser jeg at dette er fullt fortjent. Akkurat nå er jeg lagets tøffelhelt, og da må jeg tåle å få høre det…

Nå som avsporingen fra golf er nærmest komplett, er det på høy tid å avslutte ukens blogginnlegg. Følg med videre!

(Twitter @j_mikkelsen)

Flere bloggposter fra Joakim Mikkelsen

Se våre blogger