Blogg

VM nærmer seg...

VM i Argentina nærmer seg med stormskritt, og jeg er omtrent så gira som det er mulig å få blitt, skriver college-studenten Joakim.

Må innrømme at jeg ikke er fullt så klar for en 11 timers flytur i ensomhet, men med min nyervervede bibel i ryggsekken er jeg nok fremme før jeg vet ordet av det. Har allerede lest den fra perm til perm, og regner med å bla meg igjennom ytterligere et par ganger før mesterskapet går av stabelen.
Tidligere i uka ble jeg nemlig gjort oppmerksom på at all min potensielle suksess ligger i Guds hender, så nå gjør jeg alt i min makt for å bli hans nye bestis. Etter denne åpenbaringen har jeg også innsett at trening er fullstendig oppskrytt, siden alt er bestemt på forhånd uansett. Det fine er at jeg nå kan ligge på ræva og se på TV helt til jeg er på PGA-touren, så jeg må si at mannen i overetasjen virkelig gjør meg en kjempetjeneste. Herlig!
Den eldre herremannen som så åpenhjertig delte sin visdom med meg var utvilsomt en bra kar, men når religion blir kastet etter meg fra øst og vest blir det dessverre bare krøll. Uten at denne historien vil revolusjonere verden på noen måte syntes jeg fortsatt den var spalteplassen verdig, spesielt med tanke på at mine smørmyke balltreff denne herlige dagen raskt ble forvandlet til halvtynne slicer etter Cowboy-Kåres belærende preken.
Fra spøk til alvor- forrige uke var av den fortreffelige sorten. Den snille jenta i litteraturklassen var så vennlig at hun delte sitt arbeid med meg, slik at jeg nok en gang slapp å lese de antikke bøkene den knusktørre professoren så naivt tror jeg fordyper meg i. At jeg presterte å lure til meg karakteren ”A” på klassens første prøve uten å ha lest så mye som en side av boka vil jeg karakterisere som høyst tilfredsstillende.
Siden skolegangen tilsynelatende går så smertefritt blir det nå mye tid til golf. Har tilbrakt uttallige timer både på driving rangen og nærspillsområdet de siste dagene, så forhåpentligvis vil alt slitet resultere i norsk triumf på motsatt side av jordklodens ekvator.
Synes selv at jeg begynner å slå ballen hyggelig, så nå gjelder det bare å varme opp putteren og få skallen på rett plass. Vurderer å koke i hop litt humoristisk poesi for å få i gang vår team spirit, men vi får se om det blir noe av. Det eneste som er helt sikkert er at mine diktsamlinger på ingen måte ville egnet seg på trykk…
Apropos trykk, så har det vært voldsom pågang på kjerringfronten igjen. Vet egentlig ikke helt hvor jeg skal begynne, men at jeg og svensken havnet borti en gift dame her forleden dag er kanskje en bra start. 
Den søte servitrisen var usedvanlig utadvendt og interessert, så jeg var så vennlig og ga henne våre telefonnummer ved endt måltid. Vi ble tidlig enige om at det var min blågule venn som fikk grønt lys, siden jeg allerede har en liten flicka som maser som et lokomotiv. Forbauselsen var imidlertid stor da venneforespørselen på facebook plutselig dukket opp, og vi innså at hennes relationship status var intet mindre enn ”married.” Ævv.
Jeg gleder meg stort over at det ikke er meg selv som sitter fint i det, for den stakkars svensken som nylig fylte 19 år får nå regelmessige tekstmeldinger fra en gift amerikaner. Tror det er en god ide å holde seg langt unna den restauranten en stund…
Når det gjelder mine egne aktiviteter er det rett og slett helt Texas. Den lille brasilianeren jeg surret meg borti på starten av semesteret har tydeligvis funnet kjærligheten i meg på ny, og kommer nå krypende tilbake som en forslått bakgårdskatt. Dette settes på ingen måte pris på av unge Mikkelsen, da han har mer enn nok å stri med allerede.
Cheerleader-Guri forventer både det ene og andre, blant annet at jeg skal lære henne å spille golf, men det kommer selvfølgelig ikke på tale. Har allerede akseptert at man får mas og jag på kjøpet når man omgås med kvinnemennesker, men på et eller annet tidspunkt må man sette ned foten.
Nok svada for denne gang. Takk for seg!

Flere bloggposter fra Joakim Mikkelsen

Se våre blogger