Mestringsfølelsen | norskgolf.no
Mestringsfølelsen

Uansett hva man gjør her i livet, er mestringsfølelse viktig. Vi må trives med det vi gjør og ha positive opplevelser for å ville holde på videre.

Jeg begynte å spille golf som 10 åring. Det første året spilte jeg kun på bondegården vi bodde på. Jeg lagde seks par 3 hull fra 30-50 meter og spilte runde etter runde. Jeg synes det var det morsomste i verden og jeg følte fort at jeg behersket spillet. Jeg ble nysgjerrig på hvordan det ville være å spille på en ordentlig bane og året etter fikk jeg medlemskap i Arvika Golfklubb på bursdagen min. På den tiden var det ikke noe som het junior-utstyr. Vi måtte kappe de køllene vi hadde til den lengden vi ønsket og spilte glade og uvitende videre. Det var sånn det funket på den tiden, men det har skjedd utrolig mye på utstyrsfronten. Jeg hadde med min 4 år gamle sønn på rangen for noen uker siden og vi tok selvfølgelig med kølla hans. Det er en av mine rescue-køller som jeg har kappet til hans lengde og den har funket fint enn så lenge. Jeg tenkte vi kunne stikke innom shopen og høre om de hadde noe låneutstyr helt ned i fire års alderen og det hadde de. Etter å ha sett den kølla vi fikk låne, skjønner jeg den var litt morsommere å slå med! Den var perfekt anpasset barn i hans alder og det var enklere for han å få ballen litt opp i lufta. Han var ett skritt nærmere mestringsfølelse.

 

Men har anleggene utviklet seg i samme retning? Jeg mener at vi har et stykke igjen til å kunne tilby en golfopplevelse for alle ferdighetsnivåer på våre baner. Noen er veldig gode og har anlegg som barn og nybegynnere kan boltre seg på, men sett under ett, så er det et stort forbedringspotensial på de fleste steder. Hullene blir for lange og vanskelige og etter 15-20 slag på hvert hull, er det lett å skjønne at man plukker opp og går til neste hull. Golf er et veldig krevende spill og da spesielt i startfasen. Hvis jeg skulle tatt med sønnen min ut på en runde, så hadde det eneste utslagsalternativet for han vært rød tee. Det blir som at vi voksne skal spille baner som er 50.000 meter, par 72. For at vi skal rekruttere spillere til golfen og få de til å føle mestring tidligere, tror jeg det blant annet er viktig  å se på hvordan banen er satt opp. Tenk å kunne bryte banens par som 8 åring istedenfor som 17-18 åring. Det synes jeg er en spennende tanke.

 

Jeg synes at det burde finnes utslagssteder nok til at selv barn og nybegynnere skal kunne greie et par i ny og ne. Sønnen min slår 25 meter når han treffer, da hadde et perfekt par 4 hull for han vært på 30-40 meter, ikke 300 og mer som det er nå. Banen burde til enhver tid ha et utslag som passer til det nivået man er på, ellers mister spilleren mestringsfølelsen og interessen. Etter hvert som man blir bedre, så flytter man seg bare bakover til neste utslag og der blir man til man mestrer den nye lengden og vanskelighetsgraden. Runden vil spilles raskere og spilleren vil ha det mer moro underveis.

 

I mange andre idretter er man ikke avhengig av å ha et anlegg for å drive med sporten. Man kan sparke fotball med en vegg som mål og synes at det er helt topp, eller spille badminton i hagen for eksempel. I golf så har vi ikke mulighet å utøve idretten på så mange andre plasser enn på en golfbane. Nettopp derfor er det viktig at de anleggene vi har virker inkluderende for de som ønsker å spille og ikke ekskluderer med sin vanskelighetsgrad.

 

Dette er bare noen tanker og deler rundt den sportslige planen vi jobber med i forbundet. Jeg synes det er veldig spennende å være del av denne prosessen og har stor tro på at vi kan sammen kan gjøre noen små forandringer, som kan bidra til mer glede og mestring på golfbanen.

Kommentarer

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir holdt privat og vil ikke bli vist offentlig.
By submitting this form, you accept the Mollom privacy policy.
VG GOLFGUIDE