norskgolf.no

Turneringen i Italia ble både skummel og kortvarig for min del, men jeg dreper min egen skuffelse ved å glede meg over Espens fantastiske seier!

Etter bare ti og et halvt hull på den første runden opplevde jeg noe jeg aldri før har opplevd på en golfbane. 

Under mine grundige studier av baneguiden lurte nemlig et ukjent antall veps seg oppunder høyre bukseben, og resultatet av min påfølgende panikk ble flere stikk fra låret og ned.

Desperate forsøk på å riste vekk skadedyrene viste seg å være fullstendig nytteløse, så etter hvert forsto jeg at det bare var en ting å gjøre. Det å ”bli tatt med buksa nede” fikk plutselig en helt ny betydning da jeg spradet rundt i lyseblå boxershorts, midt på banen i min andre turnering på Challenge Touren . . .

Med buksa på knærne og flere sviende stikk fikk jeg til slutt vagget meg i sikkerhet og gulpet opp en rekke ukvemsord. Etter mye om og men fikk jeg samlet meg, og forsøkte å spille videre på tross av både pinlighet, svie og forbauselse.  

Først trodde jeg det skulle gå fint så lenge jeg fikk litt salve for stikkene, men da jeg pegget opp på hull 12 merket at jeg det surret litt under hatten, som for øvrig ikke var så høy akkurat da. Rett etter jeg hadde sendt utslaget i banen kom første del av lunsjen i retur, og dette skulle vise seg å være den første av flere omganger oppkast.

Legen på stedet kunne for sikkerhets skyld ikke et kløyva ord engelsk, noe som gjorde situasjonen enda mer utfordrende. Da pusten ble tyngre og jeg vrengte magesekken for ørtende gang, fant vi imidlertid ut -–på tross av språkproblemene – at det var greit å kaste inn håndkledet. 

Å avbryte turneringen så tidlig var selvfølgelig en kjempestor nedtur, men det som er så fint i golf er at det alltid kommer nye muligheter på løpende bånd. Det faktum at herr Kofstad tok hjem seieren overskygger uansett denne skuffelsen, og vil være en enorm motivasjon for meg og andre norske spillere i tiden fremover.

Med min tidlige hjemreise fra Italia, rakk jeg å spille mesteparten av Lag-NM for Drammen Golfklubb. Losby viste seg som alltid arrangementet verdig, og det var en veldig hyggelig helg på golfbanen med mine klubbkamerater. Spillet var ikke så mye skryte av, men det var i alle fall fin trening og en morsom opplevelse.

Nå setter jeg kursen mot England og nye muligheter på Challenge Touren. Jeg gleder meg til å komme i gang igjen, og håper selvsagt at Espen drar med seg den gode følelsen fra forrige uke!

Mens han befinner seg midt i kampen om spillerettigheter blant de store gutta på Europa Touren, ligger jeg og vaker noen steg lenger ned på utviklingsstigen. Ett sted må man imidlertid starte, så jeg suger til meg all lærdom og erfaring jeg kommer over.

Takket være fantastisk hjelp fra mange av mine venner i hjemmeklubben, begynner nå alt å komme ordentlig på plass med tanke på min satsing. Team JM´s ”Birdie & Eagle Club” nærmer seg hele 150 medlemmer, og jeg er mildt sagt overveldet over hvor mange som vil være med å hjelpe meg.

Med støtte til alt det utenomsportslige kan jeg fokusere på det som skjer på golfbanen, noe som er helt essensielt om man ønsker å lykkes. 

Nå er det opp til meg å levere varene, men jeg prøver så godt jeg kan å være tålmodig og la resultatene komme av seg selv. 

De som ikke har sett den allerede, bør ta en titt på www.joakimmikkelsen.com. Jeg tar ingen ære for denne nettsiden, annet enn at jeg har velsignet den med noen bilder av mitt høyst gjennomsnittlige ytre. 

Også her har jeg nemlig fått bistand av et klokt hode som har jobbet iherdig, og jeg syns det er ufattelig gøy at folk er villige til å bruke så mye av sin egen fritid til å hjelpe meg.

Moroa i England starter på torsdag, og som vanlig finnes det livescore på www.europeantour.com samt oppdateringer på ovennevnte hjemmeside. Følg med!