En ulv i fåreklær
nyheter

En ulv i fåreklær

I løpet av noen få uker ble Jarand Ekeland Arnøy (20) plutselig et av Golf-Norges største håp for fremtiden.

(Dette portrettintervjuet stod på trykk i novemberutgaven av Norsk Golf)

- - -

Tekst: Christian Døvle Foto: Benjamin A. Ward

Juni 2016 og Nordic League-turneringen Borre Open. Jarand Ekeland Arnøy har rukket å gjøre 22 birdies på tre runder. Han står nå på det siste hullet med en ledelse på ett slag og lukter karrierens første seier – bare noen måneder inn i proffkarrieren. Med skog og out-of-bounds-pinner truende langs hele høyresiden gjelder det å prikke ut et sikkert jernslag nedover den trange fairwayen.

Jarand rapper til med driveren og sender et prosjektil over hjørnet av doglegen til midten av fairway.

Ti minutter senere huller han ut for sin første profesjonelle seier. En av landslagstrenerne kommer bort til ham og gir en «high-five» og spør:

«Hvorfor i all verden slo du ut med driver på det hullet?»

«Jeg ville jo vinne med to slag!», kontrer Jarand.

– Den situasjonen der forteller deg alt du trenger å vite om gutten, smiler Jarands trener, Hans Åberg.

 

Nærmer seg TV-nivå

Vi møter Jarand en tidlig høstmorgen ved ambassadestrøket på Vinderen i Oslo. Han er på dagstur for å hente visum til Kina, men hadde ingen optimal start på dagen da han forsov seg og misset morgenflyet fra Flesland. Heldigvis kom han seg på et nytt fly raskt, og nå er alle papirer i orden, og alt er klappet og klart for avreise østover.

Sesongavslutningen skulle i utgangspunktet bli spilt i rufsete høstvær i Danmark og Sverige, men i stedet ble turneringer i Det fjerne østen etterfulgt av Midtøsten og Spania. Snarvisitten hjemme i Norge har vært et etterlengtet pusterom etter en hektisk periode, hvor karrieren hans har skutt fart på bare noen uker.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Han har spilt inn dobbelt så mye premiepenger på tre uker enn han gjorde i hele fjor. Han har begynt å få oppmerksomhet i lokalpressen i Bergen, på Facebook-siden hans hagler det inn med kommentarer og gratulasjoner, og på golfbanen kommer helt ukjente folk bort til ham og forteller ham hvor kult det er å følge med.

Takket være to andreplasser på rad på Challenge Tour, det nest høyeste nivået i Europa, er Jarand nå sikret arbeidstillatelse på touren for neste sesong, og han er plutselig rangert som Norges beste herrespiller.

For mange har nok utviklingen hans kommet som lyn fra klar himmel. Den som er minst overrasket, er ham selv.

– Jeg har alltid følt at toppnivået mitt er høyt, og jeg har vært forberedt på at dette kom til å skje. Men målet var at det skulle skje neste år, så jeg ligger på en måte et år foran skjema. Det er konge, det, smiler han lurt.

– Hvordan har de siste ukene vært?

– Det har vært utrolig lærerikt. Det er kult å se at jeg har nivået inne til å kunne levere bra golf flere uker på rad. Det føles ikke som om jeg har makset ut eller overprestert. Jeg har innsett at det faktisk ikke er SÅ langt opp som jeg først trodde, og at nivået mitt begynner å nærme seg det man ser på TV. Jeg kan hamle opp med mange flere spillere enn hva jeg trodde var mulig bare for noen måneder siden.

Jeg har innsett at det faktisk ikke er SÅ langt opp som jeg først trodde, og at nivået mitt begynner å nærme seg det man ser på TV. 

Jarand startet sesongen på den nordiske ligaen Nordic League, men fikk mulighet til å teste ut nivået på Challenge Tour med et par «wild-card»-invitasjoner på starten av sommeren. Der klinte han til med syvendeplass i debuten. Det førte til en omrokkering i planene hans for resten av sesongen.

– Jeg hadde i utgangspunktet planlagt å bare spille to Challenge Tour-turneringer i år for å se hvordan nivået var, men jeg fant ganske raskt ut at det var best for min utvikling å prioritere den touren. Her pusher spillerne meg til å bli bedre. Det er bedre treningsforhold, kulere baner, bedre baller på range, og hele feltet har samme nivå som topp-10 på Nordic League. Alt ligger til rette for at man skal utvikle seg som golfspiller,forklarer han.

Føler du at du har forandret deg noe som spiller i løpet av 2017?

– Nå er den eneste tanken når jeg pegger opp i en turnering, at jeg skal forsøke å vinne. Jeg hadde en liten formdupp i midten av sesongen hvor jeg tenkte mer på hvor mye penger jeg trengte for å klare kortet, enn på å spille bra. Nå spiller jeg med mye mer trygghet og lavere skuldre. Jeg minner meg selv på at golf er golf, uavhengig av hvilken tour jeg spiller på. Det fort gjort å gjøre det til noe veldig mye større enn det egentlig er.

Jarand sier det er stor motivasjon i seg selv bare å unngå å rykke tilbake ned igjen til Nordic League.

– Jeg fikk nettopp en video på Snapchat fra noen som spilte innspillsrunde i Danmark. Det regnet sidelengs, og de var pakket inn i skjerf og lue. Jeg gleder meg til å dra til Kina nå, for å si det sånn!

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Gjennom store deler av oppveksten var Jarand fast inventar på amatørlandslagene til Norges Golfforbund. Han har vært med på å håve inn medaljer i både verdens- og europamesterskap. Likevel sitter vi med følelsen av at han har gått litt under radaren. Han var lenge en av de beste amatørene i Norge, men har aldri vært den det har blitt snakket høyest om. Kanskje har det en sammenheng med personligheten hans. Han er en stille og rolig kar som tar lite plass, og han svarer ikke på mer enn akkurat det vi spør han om. Ikke en erketypisk bergenser med andre ord.

Flere av de vi har pratet med, beskriver Jarand som en «ulv i fåreklær». En av dem er treneren, Hans Åberg.

– Hans største styrke er uten tvil mentalt. Så fort han kommer på golfbanen, er det som om han skrur på en bryter. Han er ekstremt fokusert, og ute på banen er han ikke typen som blir nervøs. Han spiller ekstremt aggressivt og «safer» nesten aldri. Han er uredd og bare øser på. Jeg tror ikke det er snakk om et ungdommelig overmot. Det er heller det er snakk om et brennende vinnerinstinkt.

Han er uredd og bare øser på. Jeg tror ikke det er snakk om et ungdommelig overmot. Det er heller det er snakk om et brennende vinnerinstinkt.

Hans Åberg

Det kan også undertegnede skrive under på. Norsk Golf fotfulgte ham i gjennombruddsturneringen i Irland i september. Her var det brutale forhold med regn, kraftig vind og fairwayer så smale at man kunne få klaustrofobi av mindre. Men Jarand dro opp driveren gang etter gang – som om det var den mest naturlige tingen i hele verden.

Men kjenner han seg selv igjen karakteristikken «ulv i fåreklær»?

– Ja, det stemmer nok bra. Jeg er en ganske forskjellig person på golfbanen enn jeg er til vanlig. På golfbanen er jeg så konsentrert at jeg ikke tenker på noe annet enn å vinne. Jeg tror det har en sammenheng med at jeg har lært meg å vinne som junior og amatør. Mange rykker opp et steg for tidlig, men jeg tror den beste måten å bygge opp et «killerinstinkt» på, er å lære seg å vinne. Dersom du spiller på en tour hvor du føler at din beste golf ikke er godt nok til å vinne, har du ikke noe der å gjøre.

Også faren hans Rune synes beskrivelsen passer.

– Selv om han er veldig klar på hva han ønsker å oppnå, går han ikke høyt ut med det og flagger det for alle. Han har aldri vært typen som går rundt og skryter, og han vil for eksempel ikke ha navnet sitt på bilen sin. Han vil bare bevise hva han er god for med køllene sine.

 

Ble lurt av de eldre gutta

Det var Rune som introduserte Jarand for golf da han var seks år gammel. Rune er selv en ivrig golfspiller, og da Jarand også begynte med golf, fikk han et påskudd til å tilbringe ekstra tid på golfbanen med kompisgjengen.

– Den første sesongen han var med oss, spilte Jarand med squashball. Da gjorde det ikke noe om vi ble truffet!

Som barn flest sjonglerte han mellom flere idretter på én og samme gang, men da han var tolv år gammel, hadde han blitt god så raskt at fant ut at det var golf han ville drive med. Han hadde rukket å bli singelhandicaper allerede som åtteåring, og fortsatte å rase ned i handicap.

Den første sesongen han var med oss, spilte Jarand med squashball. Da gjorde det ikke noe om vi ble truffet!

Rune Arnøy

Han sier drivkraften i den spede begynnelsen av golfkarrieren var ganske enkel: Han skulle slå faren. Det tok ikke så lang tid før han begynte å gjøre.

– Slik er det fortsatt. Nå utfordrer jeg ham bare i ting jeg vet jeg kan slå ham i. Så nå er det squash som er tingen, smiler Rune.

Jarand vokste opp med å spille golf mot de som var eldre enn seg. Både med farens kompisgjeng, i juniorgruppen til Fana, og på Titleist Tour, hvor en av landslagstrenerne fikset ham dispensasjon til å være med, til tross for at han var yngre enn den nedre tillatte aldersgrensen på 13 år. Rune tror det har hjulpet ham til å bli tøffere.

– Alle han spilte mot, var tre-fire år eldre enn ham. Han var fast bestemt på å slå dem, og det gjorde at han strakk seg lenger og lenger. Og de eldre gutta lurte ham alltid inn i konkurranser de visste han kom til å tape. Jarand endte opp med å ta alle drittjobbene med å vaske golfkøller og bære golfbager for de andre. Jeg tror det gikk en faen i ham, og det var nok noe av det som gjorde at han utviklet seg så fort, sier Rune.

– Fana Golfklubb har hatt et av Norges beste juniormiljøer i lang tid. Hva er hemmeligheten deres?

– Det er nok litt forskjellig fra år til år og fra periode til periode. Den gangen Jarand var med i juniorgruppa, hadde de en trener som var veldig engasjert med de som ville bli gode. Han var ikke den som var så god med nybegynnerne, det var ikke hans greie. I tillegg var vi en gruppe på syv-åtte foreldre som var veldig engasjert og reiste rundt på å alle turneringer. Etter hvert begynte det å bli et så stort miljø at vi var 40-50 stykker som reiste rundt på turneringer.

Jarand tror forklaringen er enda enklere:

– Fana har jo vann-range, og alle barn synes det er fett å slå i vannet! Det gjør nok at barna trener litt mer hoss oss enn i andre klubber.

Som 14-åring nådde Jarand en ny milepæl. Da skulle han representere NGF og spille med flagget på brystet for første gang. Den turneringen husker har han fortsatt friskt i minnet.

– Jeg hadde tre i handicap på det tidspunktet og gikk syv under par på siste runden. Det var helt sykt. Det var rundt da jeg begynte å bli bestemt på at jeg skulle bli golfspiller.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nysgjerrig

I 2014 ble Hans Åberg ansatt som pro ved Fana Golfklubb. Åberg kom fra jobben som headpro i «talentfabrikken» i Gävle i Sverige, og hadde tidligere jobbet i Kristiansand i seks år. Han sier Jarand var en av de første spillerne han la merke til da han kom til klubben.

– Jeg opplevde han som en veldig behagelig og rolig person å være sammen med, men samtidig var han ekstremt nysgjerrig. Og slik er han fortsatt, forteller Hans.

– Er du overrasket over hvor raskt han har utviklet seg denne sesongen?

– Både ja og nei. Jeg er overrasket over hvor raskt han gikk fra å spille tredagersturneringer til å prestere fire dager på rad på Challenge Tour. Det viser at han er tilpasningsdyktig. Når han er , er han veldig vanskelig å slå.

Nysgjerrigheten hans er noe av det som driver ham og gjør ham god, og da er det viktig å la ham fortsette å være nysgjerrig.

Hans Åberg

Hans beskriver Jarand som den mest lærevillige eleven han har hatt, og han stiller mer enn gjerne opp som «forsøkskanin» når treneren tester ut nye ideer.

– Han er på kontinuerlig jakt etter noe som kan gjøre ham bedre, og han har aldri noensinne gitt opp bare fordi noe i svingen føles litt rart. Han gir det noen hundre sjanser før han enten beholder det eller forkaster det. Jeg tror mye av nøkkelen til hans raske utvikling ligger der. Han er virkelig ikke redd for å gå «all-in».

Risikerer man ikke å ødelegge noe som allerede fungerer bra hvis man eksperimenterer for mye?

– Definitivt, og jeg hadde ikke gjort det med hvem som helst. Men Jarand er ingen hvem som helst. For ham handler om å finne en balansegang mellom å finpusse det man allerede har som funker, og å strekke seg etter å bli enda bedre. Han har en solid grunnbevegelse, og vet godt hva som fungerer og ikke fungerer. Nysgjerrigheten hans er noe av det som driver ham og gjør ham god, og da er det viktig å la ham fortsette å være nysgjerrig.

Jarand tror kjennskapen til sin egen sving er grunnen til at han ofte klarer å redde inn greie scorer selv når spillet ikke sitter så bra.

– Det er viktig å vite sine egne tendenser, spesielt nå som det blir mer reising og jeg ikke kan ha med treneren overalt. Jeg vil si at evnen min til å «fikse» meg selv midt i en runde er en av mine styrker, konstaterer han.

For et halvannet år siden stod Jarand overfor et veiskille. Da hadde han fullført videregående skole på NTG i Bærum, og måtte nå bestemme seg for om det skulle bli collegegolf i USA eller om han skulle kaste seg ut i profftilværelsen. Han diskuterte både med Hans og foreldrene om hva han skulle velge. Til slutt var det egentlig ikke noe tvil.

– Jeg var på et stadie hvor jeg var ganske lei av skolen, og jeg tenkte det var best for utviklingen min av golfen hvis jeg satset hundre prosent på den.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

For en forelder kan det være vanskelig å akseptere at barnet ditt vil droppe studier for å satse på en idrett som bare en ørliten promille av utøverne klarer å leve av, men pappa Rune var helt enig i avgjørelsen.

– Vi mente at fire år med college ville utsette golfkarrieren med fire år. Amerikanerne kan klare det fordi de bor der, men europeere må være så ekstremt strukturert for å klare å få det til. Jeg synes det er bra at han våget å kjøre på med golfen, så får tiden vise hvor det bringer ham.

I Jarands treningsdagbok noteres det nå ned litt over 2000 treningstimer i året. Det tilsvarer en fulltidsjobb og vel så det. Selv om golf er en hobby, medgir Jarand at det også er perioder hvor det bare føles som en jobb.

– Da er det viktig å tenke langsiktig å minne seg på hva drømmene er. Jeg får mye glede av å stå for meg selv og jobbe med å bli lit bedre for hver dag.

Hvordan syntes du overgangen fra amatørlivet til å bli proff var?

– Det er mange som sliter med at de tenker veldig mye på penger, men jeg har heldigvis aldri hatt det problemet. Det jeg synes var mest utfordrende i starten, var at jeg plutselig fikk mye mer tid. Det er fort gjort å tenke at man kan sove litt lenger og utsette treningen til ettermiddagen. Da kan det fort skli ut, så jeg organiserer dagen min som en vanlig arbeidsdag.

Hans Åberg mener Jarand har utviklet seg mye i løpet av tiden som golfproff.

– Han virker mer klar på hva han vil og hva han vil trene på. Jeg tror han har fått et stort kick av å vise seg frem for andre på Challenge Tour. Han vil vise hva han duger til. Han fikk noen gode bekreftelser i starten, og det har motivert ham til å jobbe enda mer og enda mer proft..

Mens Jarand tok avgjørelsen om å bli værende i Norge, stakk kjæresten hans Michelle til Florida for å bli collegegolfer. Han synes det går overraskende bra å være i et avstandsforhold.

– Siden jeg reiser så mye, er det egentlig ganske greit. Da slipper jeg å føle at jeg alltid er den som reiser bort. Det er ikke så stor forskjell på om jeg er i Norge eller Spania, så da slipper jeg følelsen av at noen sitter hjemme og venter på meg.

Er det en del av deg som fortsatt er nysgjerrig på collegelivet?

– Det er lett å være etterpåklok hvis golfen ikke går bra, men jeg har ikke angret en eneste dag. Jeg synes det er dritfett å være golfproff. Det er ingenting jeg er så glad i som å konkurrere.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kobler av

Neste år venter en ny tilværelse for Jarand. Da skal han reise verden rundt på Challenge Tour. Da må ulven i fåreklær vende seg til å være en ensom ulv. For selv om han skal forsøke å ha med seg en reisepartner så ofte som mulig, er det ikke til å unngå at det også blir perioder hvor han må reise alene. Dette er perioder hvor mange golfspillere har mistet gløden tidligere, men Jarand føler seg godt forberedt på hva han har i vente. Han sier alle golfspillere til en viss grad må akseptere at de er nomader, selv om han skal være forsiktig med ikke å være for mye alene.

Nå han er PÅ, så er han så sykt på, og når han er koblet av, kan han være helt fraværende. Det er da han forsover seg og mister flyet.

Rune Arnøy

  – Det er det som har problemet for norske proffer tidligere. I den grad det lar seg gjøre, kommer jeg til å ta med meg en reisepartner så ofte som mulig. Det koster litt ekstra, men hvis jeg sparer noen slag på det her og der, sparer jeg inn det fort. Dessuten skal man ha det gøy også. Hvis man ikke synes det er kult lenger, går det fort nedover.

Rune Arnøy sier at dette er noe han og Hans Åberg har diskutert mye denne høsten.

– Vi tror at Jarand har en væremåte som gjør at han klarer seg fint. Han er et sosialt dyr som har lett for å få venner. Det viktigste vi i teamet rundt ham kan gjøre, er å sørge for at periodene han reiser alene, ikke blir for lange. Det er viktig å ha noen rundt seg som man kan prate litt piss med når man kobler av.

For koble av, DET kan han!

– Han har en mental «bryter» som han klarer å skru av så fort han ikke er på golfbanen. Nå han er PÅ, så er han så sykt på, og når den er koblet av, kan han være helt fraværende. Det er da han forsover seg og mister flyet, ler Rune.

Jarand tror det er en viktig at han klarer å koble tankene vekk fra golf.

– Hvis ikke kan man bli mentalt syk. Det kan bli veldig mye golf, spesielt når man er ute og spiller turnering. På kveldene mellom runder i en turnering sitter jeg mye heller og ser på Netflix enn sendingene fra PGA-touren.

Hans Åberg er opptatt av at Jarand er selektiv i hvem han omgir seg med når han kommer ut på touren.

– Han må være forsiktig med å ikke havne i en gruppe som har sitt «comfort level» på Challenge Tour. Han er en vinner og bør omgås vinnere. Challenge Tour er bare en mellomstasjon.

Challenge Tour-sesongen starter ikke før i mars. I mellomtiden vurderer Jarand å flytte til USA for vinteren for å trene. Kompisen og tidligere lagkamerat på landslaget, Andreas Halvorsen, bor i Jupiter i Florida, hjembyen til Tiger Woods og en rekke av de beste spillerne i USA, og Jarand fristes til å søke seg mot de samme traktene i påvente av en ny sesong.

– Florida virker forlokkende. Kjæresten min og flere venner bor der. Jeg forsøker å investere pengene jeg tjener i min egen utvikling, og siden jeg har hatt en såpass bra høst, frister det å bruke litt ekstra penger på å reise til de beste treningsforholdene i verden.

– Hva mener du er det neste du må forbedre for å løfte spillet ditt til neste nivå?

– Jeg må bli litt bedre på alt, men spesielt nærspillet. Der kan jeg bli enda råere.

Mange andre norske golfproffer opp gjennom årene har sagt det samme. En fellesnevner har vært at de er gode ball-strikere, men er dårligere rundt greenene.

Hvorfor er det egentlig slik?

– Det har helt klart mye å si hva slags baner vi vokser opp på i Norge. Vi er vant til å slå fra høyt gress inn på myke, flate greener som ikke krever så mye kreativitet eller stort slagrepertoar. Det har vært noe av det kuleste med denne sesongen, muligheten til å spille fantastiske baner som utfordrer spillet på en helt annen måte.

Hans Åberg har lagt merke til at Jarand virker mer interessert når han spiller på vanskelige baner med smale fairwayer og lynraske greener. Det er da han kan vise frem sine «skills».

– Men de kjedelige turneringene er like viktige, og ofte er det disse turneringene som ender opp med å avgjøre om man beholder kortet eller ikke, advarer han.

Rune har lagt merke til den samme tendensen. Jo mer som står på spill, desto mer interessert og innbitt virker han.

– Klubbturneringer hjemme går han bare på par, da er det ikke snakk om runder på fem-seks under. De interesserer ham ikke nok. Det går greit på Fana, men på touren må han bli enda flinkere til å skru på «bryteren» sin også i de mindre turneringene.  Strømmen blir ikke noe dyrere av den grunn!

Det blir viktig om han skal nå det ultimate målet sitt: Bli nummer én i verden.

– Akkurat nå har jeg vel 433 spillere foran meg på verdensrankingen. De skal bort!, sier Jarand – med overbevisning i blikket.

– Det er ganske mange tusen andre golfere som sier akkurat det samme?

– Det er mange som sier de har det som drøm, men det er ikke så mange som har det som mål. Det er ingenting som hadde vært kulere enn å si at man er best i noe.