Team Norway-spillerne deler sine beste tips!
nyheter

Team Norway-spillerne deler sine beste tips!

La 2017 bli året du løfter spillet ditt til neste nivå. Her viser Norges beste spillere deg sine tips og favorittøvelser som du kan bruke i din egen trening.

Tekst: Christian Døvle med Team Norway-spillerne

Foto: Benjamin A. Ward

 

(Scroll nedover)

- - -

Espen Kofstad:

Trikset som gjør det enklere å rotere

Da Espen Kofstad begynte å løfte på venstre hæl i svingen, gjorde det underverker for svingen. I tillegg har det dempet ryggsmertene. Her forteller han hvorfor du bør forsøke det samme.

Dette er en bevegelse jeg lærte av treneren min for litt over et år siden. Ved å løfte på venstre hæl i baksvingen har jeg gjort det lettere å få over- og underkroppen til å samarbeide i nedsvingen og i balltreffet. Tidligere har jeg nesten ikke hatt hofterotasjon i svingen, noe som opp gjennom årene har bidratt til å forsterke ryggsmertene jeg har slitt med. Ved å løfte opp venstre hæl i baksvingen vil du få mange grader med rotasjon «gratis» i baksvingen. Det gjør det også mye enklere å rotere ordentlig i nedsvingen, og kroppsdelene vil samarbeide på riktig måte.

Bevegelsen føltes uvant i starten for meg, men nå skjer det helt automatisk. Den løftede venstre hælen fungerer også som en «trigger» på toppen av baksvingen. Mange sliter med å starte nedsvingen på riktig måte, men når du løfter på venstre hæl, kan du starte nedsvingen med å plante den tilbake i bakken. Da skjer vektoverføringen nedenfra og opp helt naturlig – akkurat det du ønsker for maksimal lengde og presisjon. Dette har funket veldig bra for meg, og i dag slår jeg rettere enn noen gang.

Golf er lekende lett fra fairway!

- - -

 

Marianne Skarpnord:

Når du MÅ treffe fairway

Noen ganger har et hull så mye trøbbel at du må treffe fairway, men er samtidig så langt at du føler du bruke driver. Marianne Skarpnord råder deg til å ha tunnellsyn.

Når du absolutt må treffe kortklipt gress med driveren, er det ekstra viktig å peke deg ut et knøtlite punkt å sikte på. Og med et lite punkt så mener jeg ikke hele fairwayen, men mye noe mye mindre. Det kan for eksempel være en liten busk eller en enslig trestamme du ser i siktelinjen din. Når du har plukket ut dette punktet, bør du ha et ekstremt fokus på dette punktet – og ikke noe annet. Min erfaring er at jo smalere syn du klarer å ha, desto mindre blir også missene.

Jeg spiller min beste golf når jeg konsentrerer meg om hvordan et bra slag skal se ut i stedet for hva konsekvensen blir hvis jeg slår dårlig. Jeg gjør ingen tekniske endringer, og jeg svinger med mitt vanlige tempo og hastighet. Mange svinger roligere når en fairway omringet av trøbbek, men min erfaring er at dette forstyrrer timingen og gjør at man forsøker å «styre» ballen av gårde med hendene.

- - -

 

Tonje Daffinrud:

Tenk på pusten

Vær oppmerksom på pusten før alle slag – og spesielt de slagene hvor du er nervøs eller føler press, sier Tonje Daffinrud.

Når jeg står over ballen, tar jeg alltid et dypt pust helt ned i magen. Det gjør at jeg senker skuldrene og får et lavt tyngdepunkt, og det gir meg så like forutsetninger som mulig før hvert eneste slag.  Før du skal slå, bør du alltid ha visualisert slaget i hodet. Jeg slår aldri ett slag før jeg har sett for meg hvordan jeg ønsker at ballen skal fly i lufta og hvor den skal lande.

Et godt eksempel er Jason Day, som lukker øynene bak ballen før hvert slag. Dette gjør han for å se slaget, men også for å kontrollere pusten. Slik kommer han i riktig «modus» før alle slag. Et dypt pust er ofte det siste jeg gjør før jeg trykker på avtrekkeren – spesielt på litt ekle slag som jeg ikke liker.

- - -

 

Christian Aronsen:

Slik skrur du ballen til høyre og venstre

Noen ganger havner du i situasjoner hvor du skru ballen den ene eller den andre veien. Hvem er da bedre til å demonstrere enn ballkunstneren Aron?

Det er en vanlig misforståelse at proffspillere «shaper» alle slag. Det stemmer ikke. Med unntak av et fåtall av de aller, aller beste spillerne i verden, holder de fleste spillere seg til sin naturlige ballbane i de fleste situasjoner; Rett og slett fordi dette er mest stabilt og forutsigbart i lengden. Jeg slår med en naturlig draw, en svak venstreskru, og holder meg stort sett til dette slaget uavhengig av flaggplassering og vind. Noen ganger man likevel kunne skru ballen, som her hvor jeg har havnet bak et tre.

Mitt enkle råd til deg er å gjøre alle nødvendige justeringer i oppstillingen, ikke i selve svingen. En enkel huskeregel er å sikte kroppen, det vil si føttene, hoftene og skuldrene, i den retningen du ønsker å starte ballen, mens køllebladet skal peke der du ønsker at ballen skal ende opp. Skal jeg slå en stor høyreskru rundt treet, må jeg dermed sikte kroppen langt venstre, og med et åpent kølleblad – og vice versa hvis jeg skal slå en venstreskru.

Når du har stilt deg opp, er det bare å ta din normale sving og stole på at køllebladet gjør resten av jobben. Husk at det er enda enklere å slå venstreskru med ballen litt lenger bak i stancen enn normalt, mens en høyreskru er enklere å oppnå med ballen litt lengre frem. Vær også oppmerksom på køllevalget. Når jeg slår venstreskru, velger jeg gjerne en kølle mindre enn normalt, mens på høyreskruen velger jeg en eller to køller mer, siden denne skruen gjør at ballen flyr både høyere og kortere. Ikke glem at jo lenger kølle du har i hånda, desto lettere er det å slå mye skru.

- - -

 

Madelene Stavnar:

Slik kommer du deg ut av fairwaybunkeren

Dersom du ikke frykter fairwaybunkere, vil fairwayen føles mye bredere når du står på tee. Europatourens yngste spiller, Madelene Stavnar, viser deg hvordan du gjør fairwaybunkeren til en lek.

Å havne i en fairwaybunker er ikke så krise som mange tror. Det viktigste er å få god og ren ballkontakt uten å ta for mye sand i balltreffet. Ettersom ballen ligger på sand, burde du ikke grave ned føttene for mye når du stiller deg opp. Da er det fort gjort å komme for mye under ballen i treffet. Du bør også gripe litt ned på kølla for ikke å treffe for mye sand. Siden underlaget er litt mer ustabilt enn på gress, anbefaler jeg også en litt kortere sving enn normalt for å forsikre deg om at du beholder balansen. Da bør du også velge mer kølle slik at du vet at du når frem. Men husk at for å lykkes med dette slaget må du aller først velge en kølle som du vet har nok loft til å løfte ballen over kanten. Ikke bli for grådig!

- - -

 

Eirik Tage Johansen:

Slik blir du en magiker på innspillene

Eirik Tage Johansen viser deg hvordan du slår de vriene halvsvingene med wedgene kontrollert, lavt og med backspinn.

Den gule pilen øverst til høyre viser hvor flatt køllehodet kommer ned mot ballen i balltreffet. Det skaper en divot som nederst til venstre på bildet.

Det er vanskelig å holde ballbanen med wedgen lav og kontrollert med en full sving. Derfor foretrekker jeg halvsvinger og trekvart-svinger når jeg slår mellomdistanse-wedger inn til green. For å slå et kontrollert wedge-slag som tar to hopp ved landing før den lugger tak i gresset og legger seg dødt, er det først og fremst viktig med rene riller på wedgen og premium golfballer.

I oppstillingen har jeg ballen litt frem mot venstre fot og middels bred stance. Ved balltreffet er det viktigste at køllebladet kommer relativt flatt inn mot ballen, og at hendene er litt foran ballen slik at du treffer ballen før bakken. Du skal ikke hogge en stor divot fra bakken, men heller føle at du «grer» gresset (på det innfelte bildet kan du se forskjellen på divoten på et vanlig slag og den lave spinneren). Føl at køllehodet akselererer gjennom balltreffet.

For å trene opp god lengdekontroll har jeg øvd inn et par standardsvinger med hver wedge. Etter å ha slått tusenvis av baller med en standardisert halvsving og en standardisert trekvart-sving har jeg to slaglengder jeg kjenner godt med alle wedger og korte jern i bagen. Jeg råder også deg til å trene på to standardsvinger med hver wedge. Dette kommer til å gjøre lengdekontrollen din fra 30 til 100 meter (avstander som mange spillere synes er vriene) veldig mye enklere.

- - -

 

Jarand Ekeland Arnøy:

Gjør flopp-slaget til en lek

Noen ganger må du over en hindring eller har veldig lite green å jobbe med. Da er lobb-slaget et fint slag å ha i arsenalet. Jarand Ekeland Arnøy viser hvordan.

Før du kan slå et lobbslag, er det visse forutsetninger som bør være på plass. I tillegg til at du naturlig nok bør bruke den mest loftede køllen i bagen din, i mitt tilfelle min 60 graders lob-wedge, bør ballen ligge tålelig greit. Dette er et vanskelig slag å gjennomføre hvis ballen ligger på et hardt underlag eller sitter dypt i gresset.

Når jeg stiller meg opp til ballen, tar jeg en ganske bred stance, har vekten jevnt fordelt mellom føttene og åpner køllebladet slik at rillene i slagflaten peker nesten rett opp i himmelen. Jeg tar en lang baksving med et jevnt tempo og myke håndledd. I baksvingen er det viktig å våge å sette nok fart på køllehodet. Det må en viss hastighet til for at ballen skal «poppe» rett opp i luften. I balltreffet skal du føle at køllehodet glir under ballen. Håndleddene er myke gjennom hele slaget.

Hovedforskjellen på flopp-slaget og et standard wedge-slag er mer fart, mer aktive hender og at skaftet peker rett opp i himmelen i balltreffet når jeg slår en flopp. På et vanlig slag vil det lene seg fremover i balltreffet. På bildet kan du se hvordan køllehodet har passert hendene umiddelbart etter balltreffet. På et vanlig wedge-slag ville kølleskaftet vært vinklet motsatt vei.

- - -

 

Elias Bertheussen:

Redd scoren fra sandkassen

Sandbunkere er mange spilleres store frykt. Det burde det ikke være. Elias Bertheussen viser det hvordan du ikke bare får ballen ut fra sanden, men hvordan du legger den nærme flagget.

Fra bunkeren starter jeg med å åpne opp køllebladet. Det gjør at jeg får mer hjelp av wedgens «bounce». Bounce er den delen av undersiden av sålen på køllehodet, som hjelper køllehodet med å sprette ut av sanden igjen i stedet for å grave seg ned etter balltreffet. Når du slår fra greenbunkeren, er det viktig å treffe sanden før ballen. Finn et punkt i sanden cirka fem centimeter bak ballen som du ønsker å treffe før ballen.

I oppstillingen står jeg ganske bredt og har litt mer bøy i knærne enn normalt. Det gjør at hendene også kommer lavt. En tommelfingerregel er nemlig at lavere hender gjør det enklere å få ballen raskt opp i lufta. Vekten min er fordelt cirka 60-40 mot min venstre fot, og den holder seg der konstant gjennom hele svingen. Hvis jeg flytter vekten for mye tilbake i baksvingen, blir det vanskeligere å treffe sanden akkurat der jeg ønsker.

For å kontrollere slaglengden fra greenbunkeren er det flere måter å gjøre det på. Ved lengre greenbunkerslag kan du bruke en mindre loftet kølle og slå bunkerslaget som normalt. Ballen vil da komme ut lavt og ha mye rull. Alternativt kan du bruke den samme wedgen som på korte bunkerslag, svinge mer aggressivt og ta litt mindre sand. Ballen vil da komme ut høyere og med mer spinn, men dette er også et mer risikabelt slag hvis du skulle være så uheldig å toppe ballen.

Uavhengig av hva slags greenbunkerslag du slår, er det alltid viktig at du har en positiv sving hvor køllehodet akselerer gjennom balltreffet!

- - -

 

Kristian Krogh Johannessen:

Gjør det enkelt rundt green

Kristian Krogh Johannessen forsøker å holde teknikken så enkel som mulig når han slår chipper fra like utenfor green. Når en av Norges beste spillere forsøker å holde det enkelt, bør du gjøre det samme.

Når jeg chipper, har jeg så få tanker som mulig i hodet. Ballplasseringen er midt i stancen, vekten 60-40 mot venstre fot og hendene er litt foran ballen slik at skaftet lener svakt fremover. Slik skal det være både i oppstillingen og i balltreffet. Jeg holder køllen løst i hendene, og selve svingbevegelsen styres bare av kroppsrotasjon uten unødvendig bevegelse i håndleddene.

Mange spillere varierer mellom mange ulike køller når de skal chippe, men personlig er jeg veldig trofast til 58-graderen min. Fordelen med å velge én favorittkølle du bruker rundt green i de fleste sitasjoner, er at du blir tilpasningsdyktig, kreativ og flink til å bruke én kølle til mange ulike formål.

Når jeg trener nærspill, pleier jeg ikke å slå en bøtte med baller fra samme sted, men tar heller bare med meg én ball som jeg slår fra ulike steder og «lies» rundt green. Det trener opp ballfølelsen din, og slik trening er også mer sammenlignbart med hvordan det er å spille en runde ute på banen.

- - -

 

Aksel Kristoffer Olsen:

Øvelsen som gjør deg følsom på green

De fleste vil spare mange slag per runde ved å luke vekk treputtene. For mange er dette synonymt med å trene opp lengdekontrollen. Aksel K. Olsen viser deg en av sine favorittøvelser.

Denne øvelsen blir kalt for «Blixt-testen» etter Jonas Blixt. Når du først skal stjele en øvelse fra en annen spiller, kan det like gjerne være fra en av verdens beste puttere. Dette er en øvelse som forutsetter at du har ganske god tid, da den kan ta lang tid å gjennomføre. Det fikk jeg nylig erfare på en treningssamling i Orlando, da jeg ble stående i nesten to timer på de raske greenene i den kraftige vinden før jeg klarte å bli ferdig.

Begynn med å sette opp tolv pegger, seks på hver side av hullet i en rett linje. Peggene på den ene siden av hullet skal være i oppoverbakke, og peggene på motsatt side blir dermed i nedoverbakke. Velg en putt som har en ganske rett linje.

Den nærmeste peggen skal være fire meter fra hullet, og derfra er det cirka én køllelengde mellom hver pegg. Målet er å slå puttene med riktig kraft: For å få en putt godkjent må ballen passere ekvator på hullet, men ballen kan heller ikke være mer enn to fot for lang.

Når du har klart tre putter på rad fra den nærmeste peggen i oppoverbakken, kan du plukke opp peggen og gå bort til den nærmeste peggen på motsatt side av hullet i nedoverbakken. Når du har klart tre på rad herfra, går du tilbake til neste stasjon i oppoverbakken, og slik fortsetter du til du er ferdig.

Denne øvelsen virker enkel ved første øyekast, men er mye vanskeligere enn du tror! Husk at hvis du vil gjøre den enda mer utfordrende, kan øvelsen utvides til større avstander og flere pegger.

- - -

 

Espen Kofstad:

Et av de viktigste slagene i golf

Korte putter fra én til tre meter er blant de viktigste slagene i golf. Espen Kofstad forklarer hvorfor han bruker så mye tid på å trene på nettopp dette slaget.

Her skal jeg vise deg en øvelse som kommer til å gjøre deg mye tryggere på de korte puttene. De korte puttene er viktige av flere årsaker: Hvis du er trygg på disse, frigjør det alle andre deler av spillet ditt. Det blir lettere å være aggressiv på innspillene, og du blir mer komfortabel over ballen på langputter. I tillegg er de korte puttene et av slagene du møter oftest hver runde, så da lønner det seg å være trygg. Hvis du misser mange av disse, er det vanskelig å finne en god rytme ute på banen.

En veldig god øvelse for å trene korte putter er å plassere fire pegger i en sirkel rundt hullet, cirka en halvannen meter fra hullet. En av puttene bør være i rask nedoverbakke, en bør være i rett oppoverbakke, og to av puttene bør ha ganske mye break til hver sin side. Jeg slår én putt av gangen fra hver stasjon og beveger meg i sirkel rundt hullet. Dette er det to grunner til: For det første sørger det for at jeg aldri har samme putt to ganger på rad, noe som gjør at treningen blir mer lik som i turnering. For det andre gjør det at ryggen får en liten hvilepause mellom hver putt. Det er fort gjort å stivne over ballen hvis du slår putt etter putt etter putt fra nøyaktig samme sted.

Før du begynner treningen på korte putter, anbefaler jeg deg sterkt å kjøpe en «putting tutor». Nesten alle spillere jeg kjenner har en slik i bagen, ettersom det er det mest effektive hjelpemiddelet når man trener ballstart med putteren. Tutoren gir deg umiddelbar tilbakemelding på om du har slått riktig eller galt.

- - -