På sporet av Irlands linksgeni
reiser

På sporet av Irlands linksgeni

Eddie Hackett er et ukjent navn utenfor Irland. Men i hjemlandet blir han hyllet som et geni. Han har tegnet linksbanene Donegal, Enniscrone, Carne og Connemara – og over 90 baner til.

Fra flyplassen i Dublin tar det cirka tre timer å kjøre til vakre Harvey’s Point i County Donegal. Selvfølgelig er det enklere å holde seg til banene rundt Dublin by, ingen betviler det. Men hvis du vil oppleve rå natur og noen av Irlands herligste linksbaner, er det bare å sette seg i leiebilen. Vi spilte en rekke golfbaner tegnet av legenden Eddie Hackett, som mer enn noen annen har satt sitt preg på irsk golf. Han har navnet sitt på 100 baner, enten som opprinnelig arkitekt eller som redesigner. Dette betyr at han faktisk har hatt påvirkning på opp imot 10 prosent av alle ekte linksbaner i hele verden!

Hackett døde i en alder av 86 år i 1996. Han var ekstremt produktiv, for han begynte ikke å tegne golfbaner før han var godt oppi 50-årene, på 1960-tallet. Da var Irland et fattig land, og han var kjent for å jobbe mye rimeligere enn de fleste andre. I tillegg hadde han en egen teft til å finne ruter som ingen andre kunne se, gjennom bølgende sanddyner. Han bygde baner på samme gammeldagse måte som Old Tom Morris – ved å gå skritt for skritt over terrenget og stake ut hvor greener og teesteder skulle ligge. Han hadde ingen tro på bulldosere. Det geniale var at banene bevarte det fantastiske kystlandskapet, og at de kostet så lite som mulig å anlegge.

(Artikkelen fortsetter under)

(Donegal, også kalt Murvagh, er Darren Clarkes hjemmebane. Foto: Kaia Means)

Noen av de beste banene hans er også de som ligger mest utenfor allfarvei. County Donegal er Irlands nordvestlige hjørne. Her finner vi Murvagh, der årets Ryder Cup kaptein, Darren Clarke, er medlem. Murvagh blir kalt for ‘Irlands Muirfield’. Dette er fordi Hackett la ut banen på samme måte som Muirfield i Skottland. De første ni går i sirkel mot klokka, mens de siste ni går med klokka i en sirkel innenfor de første. Banen er på det lengste 6760 m, og er dermed en av landets aller lengste linksbaner. Hull 6 til 8 går gjennom store sanddyner langs Donegal Bay.

Fra Murvagh tar det 90 minutter å komme seg til Enniscrone i County Mayo. Hackett ble invitert til Enniscrone i 1974. Fra hull 6 og utover blir man overveldet av naturopplevelsen ute ved Killala Bay. Hullene slynger seg gjennom terrenget. Skeive slag blir straffet hardt, men ingenting slår følelsen av å ha lurt seg gjennom labyrintene og kommet seg helskinnet ut på andre siden.

(Artikkelen fortsetter under)

(Enniscrone er en opplevelse av de sjeldne. Foto: Kaia Means)

I County Mayo bor vi på historiske Mount Falcon Estate, hvor golf erstattes med rovfugloppvisning med både ugler og falker. Irlands gjestfrihet er ikke overdrevet, heller ikke det uutømmelige lageret av Guinness.

Fra Mount Falcon går det sørover langs kysten, der de smale og kronglete veiene ligner mer på noe vi kunne funnet på vår egen vestkyst. Vi kjører forbi Irlands eneste fjord, Killary Harbour. Endelig kommer vi til halvøya Belmullet, ‘der ingen skulle tru at nokon kunne bu.’ Her var det Hackett kom på slutten av 1980-tallet. Banen der på Carne ble en favoritt. Hackett sa at ‘til syvende og sist, vil det ikke være en bedre linksbane i landet, og kanskje i verden, enn dette.’

Selfier er det alltid tid til på Mount Falcon hos rovfuglspesialisten Jason Deasy (til venstre) (Foto: Kaia Means).

Carne var den siste banen som Hackett tegnet. Den åpnet som fullverdig 18-hullsbane i 1993. I 2013 ble en ny nihullssløyfe (Kilmore) åpnet, denne tegnet av Jim Engh og Macintosh Golf Design.

Carne preges av kanskje de bratteste og høyeste sanddynene du noen gang kommer til å spille ved (forhåpentligvis går ikke ballene inn i selve sanddynene, for da må du klatre som en irsk sau for å finne dem). Den kan oppleves som ren fantasi på enkelte hull. Er dette virkelig? Men det er det. Utsikten over Atlanterhavet og øyene Inis Glóire og Inis Géidhe tar pusten fra de fleste. Det gjør også selve banen – spesielt om du velger å gå den. Bratte bakker er bra for kondisen! Og da smaker Guinnessen enda bedre i klubbhuset.

(Carne – også kalt Belmullet – er en av de råeste golfopplevelsene langs irskekysten. Foto: Kaia Means)

Vår siste linksbane på Hackett-ruta er kanskje min favoritt: Connemara Championship Links. Den ligger også utenfor allfarvei, mildt sagt, ved det bittelille tettstedet Ballyconneely ved Atlanterhavskysten. Rett ved banen ligger det enkle hotellet Connemara Sands. Om kvelden får de inn lokale irske musikere og dansere en gang i blant. Slikt blir det leven av.

Connemara er i et landskap som minner om Rogaland eller Vest-Agder. Terrenget er langt ifra så bratt som på Carne, men likevel er det kupert nok til at golfen blir en morsom (og av og til frustrerende) lek mot og med naturen. Hullene har hver sin personlighet, og noen lurer deg til å bite av mer enn du kan tygge – med poengmessige konsekvenser. Jeg vil definitivt tilbake til Connemara – selv om stedet er en forblåst liten avkrok hadde jeg gladelig blitt der en hel uke.

På vei hjem til Dublin blir det en siste overnatting, på praktiske Ardilaun Hotel i Galway. Der finner du også en godbit i form av parkbanen Galway Bay (ikke Hackett-bane, men en utfordrende parkbane i Galway som er verdt å ta med seg).

Det er litt vemodig å vende tilbake til flyplassen på Dublin. Men det varmer hjertet å tenke på at det fins 90 Eddie Hackett-baner i Irland som jeg fortsatt ikke har spilt! 

Nyttige lenker:

northandwestcoastlinks.com

harveyspoint.com

mountfalcon.com

theardilaunhotel.ie

spiritofireland.com