Skuldrene senket
nyheter

Skuldrene senket

Tonje Daffinrud har fått en rakettstart på sin proffkarriere. Les Norsk Golfs portrettintervju med Daffinrud, rett før hun ble proff i fjor høst.

Tonje Daffinrud er hjemme igjen etter en av tidenes mest suksessfulle norske collegekarrierer. Nå starter reisen som proff. 

 

Tekst: Christian Døvle Foto: Benjamin A. Ward

Det er juli 2012 og Norgesmesterskap på Oslo GK. Tonje Daffinrud (Vestfold GK) har slitt med motivasjonen de siste månedene. Resultatene har uteblitt, og problemer på og utenfor banen gjør at Tonje nå går på reservetanken. Etter en måneds pause fra golfen bestemmer hun seg for å stille til start på Bogstad. 

Helt uten forventninger og med senkede skuldre går hun fire strake runder under par og vinner sølvmedalje, kun slått av venninnen Marita Engzelius. Tonje har funnet tilbake til den spilleren hun ønsker å være. 

”Jeg er jo dritgod i dette”, tenker hun. 

Tonje beskriver denne sommermåneden som noe av det viktigste som har skjedd sin karriere. Følelsen av ikke å ha forventninger og kose seg ute på banen er det hun ønsker å finne tilbake til. To år senere er hun nå ferdig med collegeoppholdet ved University of Denver. Hun har på fire år rukket å sette et solid fotavtrykk etter seg. 

Ikke feriemodus

Norsk Golf møter 23-åringen dagen etter Ladies Norwegian Challenge på Losby, der hun nettopp har endt på en 12. plass i sin andre turnering tilbake i Norge. Hun har unnet seg litt sommerferie hjemme i Vestfold med familien og vennegjengen, men nå er det fullt kjør igjen. 

– Det føles veldig rart. Når jeg kommer hjem til Tønsberg, er det vanligvis feriemodus, men nå er det tilbake til treningshverdagen. Det er merkelig at jeg ikke skal tilbake til Denver igjen, smiler Tonje, som beskriver de fire siste årene som en unik opplevelse. 

–Bare det å gå fra å være ”freshman” og slite med å henge med i svingene, til å være kaptein på laget var stort. Det var fantastisk rent golfmessig, men også akademisk. Det har alltid vært viktig for meg å ha bachelorgraden i bakgrunnen, selv om jeg håper jeg ikke får bruk for den i yrkeslivet! 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

På college ble Tonje på kort tid lagets viktigste spiller. På sine fire år i USA vant hun tre turneringer, ble i 2013 tildelt stipend av NGF som årets talent og avsluttet collegekarrieren med å bli ranket som USAs niende beste collegespiller. Det hadde hun satt seg som mål allerede for åtte år siden da hun begynte på Norges Toppidrettsgymnas i Bærum. 

Uten at hun trodde helt på det selv. 

– Jeg skrev en delmålsplan da jeg var rundt 15 år gammel. Noe av det første jeg skrev, var at jeg ønsket å være ranket topp-15 i USA når jeg gikk ut av college. Innerst inne hadde jeg egentlig ikke veldig tro på at jeg skulle klare det. Jeg fant ved en tilfeldighet igjen den planen for noen uker siden. Jeg måtte smile litt for meg selv siden jeg faktisk klarte det. 

Tonje sier det største sjokket med å flytte til USA, var den nye hverdagen hun kastet seg inn i. Hun hadde erfaring fra kombinasjonen golf og skolegang gjennom NTG, men college var noe helt annet. Opp halv seks om morgenen for å trene, etterfulgt av en krevende skoledag, og så enda mer golf på ettermiddagen. Tonje satt ofte alene på biblioteket til tre på natten for å henge med i svingene. 

–Når jeg ser tilbake på det nå, var det første halvåret et helvete, men etter hvert var det bare å cruise gjennom. Alt ble mye lettere så fort jeg skjønte systemet og forstod hva ærerne krevde av meg. 

– Det må ha tæret veldig mentalt? 

–Jeg hadde en skikkelig smell det andre året. Golfen var ikke bra, og det var også mye uventet som foregikk privat. Jeg hadde hatt en stigende formkurve frem til da. Jeg tenkte ”Hvorfor skjer dette meg?”. Jeg måtte ta en pause fra golfen og finne tilbake til hvorfor jeg spiller golf. 

Skal man lykkes som golfer, må man akseptere at nedturer er en del av pakken

Tonje Daffinrud 

Et forståelsesfullt apparat av trenere lot Tonje ta tiden til hjelp. 

– Det var skummelt å ta avgjørelsen om ikke å spille på en måned. Men jeg hadde det ikke gøy på banen lenger, og jeg måtte ta grep. Det var i denne perioden jeg begynte med mentaltrening. Det har vært utrolig viktig å være sterk mentalt for å takle alt stresset, forklarer Tonje. 

Aksepterer nedturer

Mental trening er i dag en viktig del av hennes daglige rutine. Hun sier til Norsk Golf at hun de to siste årene har trent like mye mentalt som golf og skole. 

Selv om mental trening blir stadig mer vanlig både blant toppidrettsutøvere og i næringslivet, var hun i starten usikker på hva hun skulle forvente seg. Den første hun begynte å jobbe med var Dr. Joseph Parent, forfatter av ”Zen Golf” – det mange anser som ”bibelen” innen mentaltrening i golf. 

Tonje pratet med Dr. Parent over videosamtaler på ukentlig basis for å lære om grunnteknikkene innen mental trening, men forstod raskt at hun trengte hyppigere oppfølging. 

I desember 2013 kom hun i kontakt med Cecilie Ystenes i Raw Performance. I Cecilie fant Tonje akkurat den personen hun var ute etter. 

– Hun er en person jeg kan ringe når som helst. Jeg har fått tydelige bilder på hva mine verdier og mål er, og hvordan jeg skal takle ulike situasjoner. Mye av det vi gjør sammen, går ut på å forberede seg godt mentalt og spille gjennom ulike scenarier i hodet. Det har vært gull verdt for meg, slår Tonje fast. 

– Hvilke grep har du gjort i hverdagen som følge av mental trening? 

– Først og fremst ikke være så hard med meg selv. Jeg er perfeksjonist og har fryktelig høye krav til meg selv. Men skal man lykkes som golfer, må man akseptere at nedturer er en del av pakken. 

Kjernen i mye av det Tonje og Cecilie jobber med, handler om å finne tilbake til den avslappede golferen hun var under norgesmesterskapet på Bogstad i 2012. På dager det skal spilles turnering, bruker Tonje rolig pust og rytme for å holde spenningsnivået lavt. Alt fra å pusse tennene til å lage frokost går i sakte film. 

Jeg skulle ønske jeg begynte med mentaltrening allerede da jeg begynte å spille golf

Tonje Daffinrud

– Da jeg var yngre, var det veldig viktig for meg å være superfokusert. Jeg spilte med stålansikt. Det gikk for langt, og i NM i 2012 lærte jeg at jeg spiller best når jeg senker skuldrene helt. Å være fullpumpet av adrenalin er ikke den jeg er. 

Tonje sier hennes største styrke som golfspiller er evnen til å omstille seg mentalt. Slår hun et dårlig slag, klarer hun ofte å fikse problemet raskt. Hun sier alt for mange golfspillere forsøker å finne tekniske løsninger på problemer som ofte er resultat av en mental glipp. 

– Det er noen ganger jeg må stoppe meg selv i å si fra til medspilleren min at det ikke er vits i å ta fem prøvesvinger etter et dårlig slag. Det er så mange som taper slag på dårlige avgjørelser, feil køllevalg, risikabel strategi og spiller med alt for små marginer. Så drar de på rangen etterpå og skal ”fikse” problemet. Jeg liker å takle problemer mentalt. Jeg legger ned mye teknisk trening, men jeg vet at svingen jeg har er god nok til å gå veldig lave runder. 

Tonje sier mental trening ikke bør være forbeholdt elitespillere, men er også noe hobbygolfere vil dra nytte av. Hun mener flere norske klubber burde inkludere mental trening i sitt treningstilbud. 

– Jeg vet i hvert fall at pappa kunne trengt det! Han har skyhøye forventninger og blir kjempefrustrert. De fleste begynner ikke med mental trening før man sliter med noe, og det er i grunnen veldig feil. Jeg begikk den samme tabben og skulle ønske jeg begynte med mentaltrening allerede da jeg begynte å spille golf. Mental trening har vært veldig viktig for meg både som golfspiller og person. 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I VATER: Tonje Daffinrud, her med søsteren Ida på bagen under en turnering på Losby, mener alle kan ha utbytte av mentaltrening.

 

Fokuserer på det positive

Tonje står nå midt oppe i det som blir beskrevet som den tøffeste fasen i en golfkarriere: Overgangen fra amatør til proff. Det er ikke offisielt bekreftet, men mye tyder på at Tonje snart blir en del av golfforbundets satsingsgruppe for nyetablerte proffer, Team Norway. 

Selv om Tonje først skal spille lag-VM i Japan i september før hun blir proff, har hun allerede fått føle på kroppen hva det nye livet innebærer. 

– Jeg kan ikke bare tenke på golf lenger. Jeg må budsjettere, lage salgsplaner, sponsorplaner, medieplan og få reisekabalen til å gå opp. Å blir proff handler om å bygge opp navnet sitt som en merkevare. Det er en annen hverdag, og selv om det er litt skummelt, er det også veldig gøy. Heldigvis har jeg mange rundt meg som hjelper til. 

En god collegekarriere er ingen garanti for en vellykket profftilværelse. Det er bare å spørre Joakim Mikkelsen. Han fullførte utdanningen i Texas som tidenes beste golfer ved Baylor University, men klarte ikke å hevde seg ute på touren. I år har motivasjonen forsvunnet, og Joakim kom i sommer med sjokkbeskjeden om at han legger opp. Fraværende fremgang og mye negativ oppmerksomhet ble nevnt som medvirkende årsaker. 

Tonje sier Joakims historie er en øyeåpner. 

– Det er viktig alltid å tenke fremover. Jeg har hatt en veldig bra collegekarriere, men nå er det profflivet det er snakk om. Jeg kan ikke leve på collegekarrieren min. Jeg må bevise at jeg kan mer. 

Hun har de siste ukene jobbet med endringer på golfsvingen – den samme svingen som tok henne gjennom collegesluttspillet og helt til den prestisjetunge NCAA-finalen. 

– Utvikling og opplevelser er det som motiverer meg med å være golfspiller. Jeg føler jeg hele tiden må tenke fremover, konkluderer Tonje. 

– Blir du skremt av historier om spillere som Marius Thorp, Knut Børsheim og nå Joakim som legger opp tidlig? 

– Jeg gjør jo det, men samtidig føler jeg at jeg har fått den advarselen veldig mange ganger. Det er få som satser seriøst i Norge, og da går det ikke an å gjemme seg under radaren. Det er trist at en så god spiller som Joakim har fått golf opp i halsen. Det viktigste er at vi andre lærer av hva han har opplevd. 

For Tonje er det like viktig å klamre seg fast til de positive historiene. Kvelden før Norsk Golf møter henne, har hun etter en lang dag på Losby benket seg ned i sofaen med Tuttas avslutningsrunde i PGA- mesterskapet i TV-ruten. Da Tutta var fem over par etter fem hull, tok det ikke mange minuttene før Tonje trykket videre på fjernkontrollen. 

Jeg vet jeg er god nok til å vinne, men jeg har ikke noe behov for å rope det ut til andre 

Tonje Daffinrud

– Det ga meg ingenting! På en måte ønsker jeg ikke å være for ”realistisk”. Jeg liker å tenke stort og at alt er mulig. Jeg liker å se filmer jeg blir gira av, og musikk jeg blir inspirert av. Jeg sluker alt som er av golf på TV, og jeg elsker å se på Rory McIlroy. Han holder absolutt ingenting tilbake. Det er så deilig å se på. Det er viktigere for meg å høre på de gode historiene enn de negative. Det er de som motiverer meg. 

Hun håper også norske golfinteresserte i større grad kan fokusere på de positive historiene. 

– Tutta fortjener all oppmerksomhet hun kan få, men bak henne er det alt for mye fokus på hvor dårlig gutta er, i forhold til hvor mange som kommer opp på jentesiden. Det er typisk å fokusere på det kritiske, men folk glemmer helt at vi har en spiller som Skarpnord som har etablert seg på Europa-touren. 

– Tror du sosiale medier har gjort det vanskeligere å være toppidrettsutøver? 

– Det kan godt være. Mange utøvere velger ikke å lese det som blir skrevet om seg, men på sosiale medier får man det slengt i fleisen. Jeg er veldig bevisst på mine verdier, hvilket image jeg ønsker å ha og hvordan folk skal oppfatte meg. 

– Hvordan ønsker du å bli oppfattet? 

– Mine verdier er trygghet, gjensidig respekt fra andre, ærlighet og integritet. Jeg er ikke noen show-off og liker å gjøre min greie stille og rolig og se hvor langt det tar meg. 

– Så du blir ikke norsk kvinnegolfs svar på Northug? 

– Haha, nei så absolutt ikke! Jeg vet jeg er god nok til å vinne, men jeg har ikke noe behov for å rope det ut til andre. 

God tid på seg

Akkurat som da hun skriblet ned sine delmål på notatblokken på NTG, er Tonje fortsatt ikke redd for å sette seg høye mål. Hennes hovedmål for året er å kvalifisere seg til neste års Europa-tour gjennom Q-School. Tonje bedyrer at hun ikke blir stresset hvis hun ikke skulle klare det på første forsøk. 

– Det deilige med golf er at man kan tenke langsiktig. Jeg har ikke noe problem med å etablere meg på LET Access Tour først. Jeg er veldig for en gradvis utvikling. Det har alltid vært veldig viktig for meg å være selvsikker på det nivået jeg spiller på, og jeg vil ikke hoppe inn i noe jeg ikke er klar for. 

Det er likevel liten tvil om hva som er den langsiktige målsettingen. 

– Jeg drømmer om OL-medalje i 2020 og å spille på LPGA-touren. Og selvfølgelig delta i Solheim Cup. 

Og kanskje blir det i Norge i 2019? 

– Jeg forstår ikke de som ikke mener at Solheim Cup til Norge hadde vært dritkult! Da hadde de som ikke spiller golf i Norge, virkelig fått øynene opp for hvor stort golf er globalt. Det kunne gitt norsk golfsport, ikke bare kvinnegolfen et virkelig løft. 

– Å spille Solheim Cup i Norge er kanskje den aller største drømmen av alle. 

Denne artikkelen stod på trykk i Norsk Golf #5 2014.

AMBISJONER: Tonje Daffinrud drømmer om både OL-medalje og deltagelse i Solheim Cup.