Køllemaker, køllemaker...

Køllemaker, køllemaker...

UNIK: Tom Horley hjelper alt fra nybegynnere til tour-proffer i kølleverkstedet sitt. (Foto: Benjamin A. Ward/Norsk Golf)

Tom Horley (28) hos Losby tilhører en sjelden rase i Norge. Til gjengjeld er han blant verdens dyktigste på sitt felt.

De siste restene av brunfarget høstløv klamrer seg fast til de glisne grenene. Den grønne raden av duggvåte og tomme plastikkmatter tyder på en golfsesong i retrett. Den skarpe lyden av metall mot metall skjærer i ørene, og det skarpe ekkoet ljomer utover driving rangen så en ensom kråke flakser stresset ut av tretoppene.


På verkstedet innerst i hjørnet av den røde treboden står Tom Horley. Hyllene som rammer ham inn, er overfulle av golfkøller og eksotiske grafittskaft av alle slag. Ikke alle får plass i stativene. Golfsesongen på Losby er over, og nå venter restene av årets golfkøllemodeller på det store ryddesalget. Tom er ikledd et forkle, men det er ikke kokkelering engelskmannen driver med.
Det er noe melankolsk over ham der han står nærmest i transe over et stykke stål, og sliper køllehodet på en sandwedge.

 

– Det begynner å bli en roligere periode på året. Jeg gjør fortsatt rundt fem kølletilpasninger hver uke på denne tiden, men utstyrssalget går alltid tregt på høsten.
De fleste produsentene slipper neste års modeller i januar og februar, og mange tenker «hvorfor kjøpe nå?», forklarer Tom om de overfylte hyllene.

 

Selv om begrepet «custom fitting», spesialtilpasning av utstyr, har blitt dagligdags i golf-Norge de siste årene, er Tom Horley etter det Norsk Golf kjenner til den eneste personen i landet som lever utelukkende av å være kølletilpasser.


Hvis du bor i eller rundt Oslo og har forespurt kølletilpasning, er sannsynligheten stor for at Tom er det første navnet du blir anbefalt.

 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

STATE OF THE ART: David Lloyd Golf har investert mye i Toms kølleverksted. Det har de ikke angret på. (Foto: Benjamin A. Ward/Norsk Golf)

 

 

 

Fra racing til golf

 

Tom vokste opp i Hertfordshire like nord for London. Man skulle tro at en som jobber med noe så smalt som kølletilpasning, har vært en ivrig golfer hele livet, men det var først som 18-åring han ble introdusert for golf.

 

Tom vokste opp med racing i blodet. Hans far er tidligere motorcross- og speedwaykjører og da Tom var seks, kjøpte hans far sin første racerbil. Hver lørdag og søndag var det på bilbanen Tom og familien tilbragte all sin tid.


Åtte år gammel fikk han sin første go-kart. Den lærte han seg raskt både å kjøre og skru på. Han viste seg raskt som et av Englands mest lovende racingtalenter og hadde store ambisjoner med satsingen – men måtte plutselig gi seg som 19-åring.


På samme tidspunkt var flere av kameratene, blant annet treningskompis Lewis Hamilton som senere kunne titulere seg verdensmester i Formel 1, i ferd med å ta raske steg mot verdenstoppen.


– Jeg og mange andre måtte slutte fordi vi gikk tom for penger. Mitt siste år i Formel BMW kostet rundt 1,5 millioner kroner. Neste steg, Formel 3 koster seks millioner i året, og GP2 nesten elleve millioner for en sesong, forklarer Tom.


Han bedyrer at han ikke føler noe bitterhet over at han måtte legge opp. Han lærte raskt at racing var en umulig drøm, og at de med størst lommebøker ofte ender opp på topp.


– Mange av mine tidligere racingkompiser er fortsatt bitre. De mener de var bedre enn de som har slått gjennom i Formel 1 i dag. Ja, jeg er trist over ikke å ha muligheten, men jeg hadde en fantastisk oppvekst med familien i racingmiljøet. Det har gitt meg så mange gode minner at jeg ikke føler noe bitterhet. 


– Alle sier du trenger mye penger som golfproff, men det er ikke i nærheten av racing. Du kan være medioker i racing, men har du ti millioner kan du likevel nå toppen. Men en 10-handicaper, kan ikke ha mange millioner dollar og nå PGA-touren. Det er fysisk umulig, du MÅ være god for å nå toppen. Det er det jeg elsker med golf, konkluderer Tom.



Etter å ha lagt opp bilkjøringen begynte Tom å reise rundt i England og instruere som bilracelærer. Det var denne perioden som ledet til en jobb innen golfutstyr. Tom begynte å spille golf og ble raskt fascinert over hvordan det gikk an å manipulere køllene på ulike måter.

 

Han og faren kjøpte sitt første køllebyggingsutstyr og lekte seg med demontering av køllehoder, skaft og grep. Tom begynte etterhvert å bygge utstyr for venner og lokale proer. På slutten av 2007 fikk han sine egne køller bygget av Ebiye Sami, en av verdens dyktigste kølletilpassere. På et tidspunkt der Tom var "fed up" av racing, var dette introduksjonen til golfindustrien.

 

– Verkstedet til Ebiye var som å gå inn i en Formel 1-workshop. Han hadde jobbet på PGA- og Europa-touren. Vi ble raskt venner, og han tok meg inn under sine vinger. Fra februar 2008 var vi sammen nesten tjuefire-syv. Jeg bygget flere køller det året enn de fleste køllemakere gjør et helt liv, smiler Tom.


Ved å jobbe for kravstore tourspillere lærte han raskt viktigheten av presisjon og høy kvalitet i alt arbeid.


– Dette var en periode jeg var eksponert for veldig mange dyktige folk og kloke hoder. Jeg sugde til meg all kunnskap jeg kunne.
Selv om golf stod i skarp kontrast til den høyintense hverdagen som racerbilsjåfør, synes Tom det også er forbausende mange likheter.

 

– I racing har du hele teamet rundt deg; mekanikere, coach, foreldre, ingeniører. Men til syvende og sist er det bare du som kan kjøre bilen. Det er ikke som fotball der du kan gjemme deg bak et lag. Det samme gjelder i golf. Akkurat som i racing har du dessuten tusenvis av variabler å ta hensyn til – ulike baner, værforhold, og ikke minst utstyret.

 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

FÅ KVINNER: Tom Horley sier det er en klar overvekt av menn som vil ha custom fitting. (Foto: Benjamin A. Ward/NorskGolf)

 

 

Utgjør en forskjell

 

Klokken er elleve på formiddagen. Etter en kjapp tur opp i klubbhuset for å hente et nytt påfyll med koffein, er Tom klar til å ta imot dagens første kunde. En eldre dame, Bente Vesthjell lister seg forsiktig inn i det futuristiske svingstudioet, som er tapetsert av TV- skjermer og monitorer. Hun skal få seg nytt golfsett, og for første gang har hun bestemt seg for å søke profesjonell hjelp.

 

Tom legger ikke skjul på at det er en klar overvekt av menn som kommer til ham for hjelp.


– Det er veldig interessant å hjelpe kvinner. De har ofte alt for myke skaft og grep. Selv om man ikke har stor svinghastighet, trenger de litt stabilitet i skaftet. Noen ganger har de så myke skaft at det er umulig å treffe midt i køllehodet. Skaftet ser nesten ut som en lasso, forklarer Tom til Norsk Golf.


En snau time senere har Bente og Tom slått seg gjennom de fleste utstyrsmerker. Tom har analysert all informasjonen ballbanen og radaren har gitt ham. Strålende fornøyd lander hun til slutt på et Callaway- sett og tripper fornøyd tilbake mot proshopen.
Tom sier det er mange golfkøllemyter som lever i beste velgående. En av de vanligste mytene er at myke skaft går langt og skjevt, mens stive skaft går kort og rett.


– «Absolute rubbish». Det handler om å gi noen riktig skaft for sin unike sving. Har de riktig skaft, får de også rettet ut køllehodet på riktig tidspunkt, som igjen vil føre til både økt hastighet og presisjon. Alt henger sammen. Det er mye propaganda i golfindustrien.
Han sier alt for mange norske golfere kun bruker handicap som referanse for hvilket utstyr de velger. Tom oppfordrer alle til å analysere hvilke deler av spillet som er styrker og svakheter, og se helt bort fra handicap. 


– Køllehodet vet ikke hvem som holder i kølla. Jeg har møtt 15-handicapere som slår jernkøllene som guder, men treputter annenhvert hull. Når jeg anbefaler dem et litt mer avansert jernsett, blir de skremt og hevder de ikke er gode nok for et slikt sett. Handicap er veldig misvisende når det kommer til valg av golfkøller.


Han råder golfere til å ta mye av hva man leser av utstyrsinformasjon på nettet med en klype salt. Internett flommer over av feilinformasjon og meninger i alle ulike retninger.



– Grunnen til at jeg har kontakt direkte med skaftprodusentene, er for å bli bedre kjent med produktet. Jobben min handler om å forstå produktet i minste detalj og vite hvordan jeg skal overføre den kunnskapen til spilleren. Du kan gå på et golfforum på nett og lese at det ene skaftet er det beste i verden, mens fem andre påstår at det er elendig. Men alt handler om hva som passer til hvem.


I det Bente har forsvunnet ut døra, kommer John Carew inn i svingstudioet for å hilse. Losby har blitt den pensjonerte fotballspillerens andre hjem, og det var Tom som skreddersydde golfkøllene til hans 195 centimeter lange og 100 kilo tunge ramme.


– Tom er mesteren! Han er absolutt den beste i sitt fag, konstaterer Carew og legger armen rundt Tom som smiler blygt.

 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

FAST KUNDE: Tom har satt sammen settet til Losby-medlem John Carew. (Foto: Benjamin A. Ward/Norsk Golf)

 

Samme service til alle

Det var kjærligheten som bragte Tom til Norge. Han og hans norske kjæreste traff hverandre i England, men etter noen år i et tøft arbeidsmarked flyttet de til Norge i august 2009.


Den første Tom ble introdusert for i golfbransjen i Norge, var Ping-representant Mark Nichols hos Ballerud. "Køllebygging er dødt i Norge!", konstaterte Nichols overfor Tom, som var usikker på om utsagnet var ment som fleip eller fakta.


Nichols introduserte Tom for Losbys headpro David Lloyd. Lloyd så potensialet i hva Tom kunne tilby, og vinteren 2010 begynte de arbeidet på det som i dag har blitt et av Europas mest moderne sving- og kølletilpasningsstudioer.


– Jeg er veldig stolt av hva vi har fått til her på Losby. Jeg ble oppdratt til at alt arbeid jeg gjør, må holde et høyt nivå. Vårt konsept er å levere den samme servicen til hverdagsgolferen som tourspillere. Selv om du har 15 i handicap, skal du få samme service som Espen Kofstad, konkluderer Tom. 


Det siste året har golfere fløyet inn fra både Bodø, Trondheim, Kristiansand og Bergen for å søke Toms hjelpende hender og hjerne. Majoriteten av hans kunder er fra 20 i handicap og nedover.


Han er imidlertid klokkeklar på hvem som har størst utbytte av utstyrstilpasning.


– Høyhandicapere! Lavhandicapere har evnen til å tilpasse seg selv med feil køller. Det klarer ikke høyhandicaperen. Jeg kan ikke fikse dårlig svingmekanikk, men jeg kan definitivt minimere skadene.


Han sier det er først nå han ser norske golfere sakte begynner å forstå viktigheten av spesialtilpasset utstyr, og hvilke muligheter som ligger der.


– I Norge er det ikke mange som kjøper ski rett fra hylla uten å få hjelp av en ekspert. Golfere er i ferd med å bli flinkere til dette også, men veldig mange kjøper fortsatt køller rett fra hyllene uten å ha testet dem.


Tom sier han gjør hundrevis av driver- og jerntilpasninger hvert år, men kun en håndfull tilpasninger av puttere, wedger og baller. Det får han til å rive seg i håret.


– Du bruker putter og ball på alle hull, men ingen bryr seg. Det er ikke like moro som å banke løs med driveren. De griper ned på metallet på putteren og lurer på hvorfor de bruker 40 putter per runde, smiler Tom sarkastisk.


Han sier utstyrstilpasning til syvende og sist handler om å velge hva som gir deg selvtillit.


– Du aner ikke hvor mange som kommer til meg og sier «Jeg aner ikke hvorfor jeg har den kølla i bagen». Da svarer jeg alltid, «Ja hvorfor? Kast den!». Du hadde ikke gått på skitur med et par ski du hater eller med feil smøring. Hvorfor skal golf være annerledes?


Tom sier den morsomste delen av jobben er å vise kundene hvilken forskjell utstyrstilpasning kan utgjøre. Den største lengdeøkningen han har registrert hos en kunde, var for to år siden da en herrespiller på Losby med 6 i handicap kom til Tom med alt for mykt skaft i driveren. Etter tilpasningen av nytt utstyr slo han over 40 meter lengre.

 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

PERFEKSJONIST: Alle kølle- og skaftspesifikasjoner skrives ned i Toms notatblokk. (Foto: Benjamin A. Ward/Norsk Golf)

 



– Noen ganger får jeg veldig skeptiske kunder, men øynene lyser opp når de ser hvilken forskjell riktig utstyr kan utgjøre. Det er gøy når noen ringer deg etterpå og sier de nettopp har gått årets beste runde. Jobben min handler om å få folk til å trives med golfen. Denne sporten er vanskelig nok som den er.


Han understreker at man ikke skal ta for god fisk utstyrsleverandørenes årlige lovnader om "10 ekstra meter", forutsatt at du punger ut for deres nyeste modell.



– Drivere har store begrensninger på hastighet. Det som blir bedre fra år til år, er på treff utenfor midten av køllehodet. Hvis du har en syv år gammel driver som er tilpasset deg, vil du ikke se stor forskjell i hvor langt du slår med den og en 2014- modell når du treffer i sweet spot. Men du vil se veldig stor forskjell på feiltreffene.

 

Frykter ikke for norsk golfindustri


I januar hvert år samles store deler av golfindustrien i Orlando og sirkuset «PGA Merchandise Show» – verdens største utstyrsmesse innen golf. Her får alt fra journalister til proer og forhandlere for første gang mulighet til å se på og teste årets kommende køllemodeller. Tom er her hvert år og er som et storøyd barn i
en godtebutikk.


Under årets utstyrsmesse var det Taylor- Mades «Hack Golf»-initiativ som var den store snakkisen. I et forsøk på å åpne opp golfen for flere spillere, ønsker TaylorMade å lage køller som sprenger alt av prestasjons- begrensninger som golfsportens styrings- organer har satt for golfkøller. De lanserte også ideen med store golfhull på størrelse med tilitersbøtter.

 

Horley applauderer tiltaket.


– Ideen er helt fantastisk. Hele tanken er å gjøre golf mer moro. Dette er et «bloody difficult game», og vi trenger åpenbart nye måter å få folk inn i sporten på, fastslår Tom. 


Han har imidlertid liten tro på at USGA og R&A noen gang kommer til å fjerne begrensningene på hvor bra golfkøller kan prestere.

 

– Aldri i verden. De er fast bestemt på å ha samme regelverk for proffer og amatører. Det er på sett og vis en bra tanke, men amatører spiller først og fremst golf for moro skyld. Begrensningene har ofte ikke noe å si for proffer, samtidig som det ødelegger for amatørene, sier Tom og trekker frem de nye wedgereglene fra 2010 som eksempel. 


Etter at de nye reglene for wedger trådte i kraft, er det mye vanskeligere å sette underskru på ballen.


– Ser du på statistikken på touren, hadde det ingen betydning. Mange av proffene liker faktisk de nye wedgene bedre. Det eneste USGA og R&A oppnådde, var å gjøre det vanskeligere og mindre gøy for amatørene som plutselig ikke klarte å få backspin. Vi ønsker å involvere folk i golfsporten, ikke gjøre det enda mer komplisert.


– Nå som kølleprodusentene har tynet maksimalt ut av hvor bra køller kan prestere, har det da egentlig noe å si hvilket merke man kjøper?


– Alle lager et veldig bra produkt. Til slutt koker det ned til preferanse, følelse og tilpasning. Alle køller føles og ser annerledes ut. Jeg hadde en kunde her en gang som var tide- nes største Ping-fan. Jeg ga ham en TaylorMade-driver, og han klarte ikke å slå ett eneste slag rett. Så fort jeg ga ham en Ping i hånden, slo han alle slag som en laser.


Alle grønne piler i golfbransjen har blitt farget blodrøde de siste årene. USA har vært den golf-nasjonen som har fått hardest medfart. Bare i fjor stengte over 150 baner i USA. I sommer sparket sportsvaregiganten Dick's Sporting Goods alle sine PGA-sertifiserte proer som jobbet i deres butikker.


Tom frykter likevel ikke for golfindustrien i Norge.


– Jeg tror ting går opp og ned i naturlige sykluser. Golf som allmennidrett er fortsatt ung i Norge, og etter en stor oppgang vil det ofte komme nedgang. Men det kommer nok alltid til å være vanskelig å gjøre business av golf i Norge, med tanke på at vi bare har en halv sesong.

 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

NY ÆRA: Tom spår at Nike er den dominerende kraften i golfindustrien om ti år. (Foto: Benjamin A. Ward/Norsk Golf)

 


– USA er et spesielt tilfelle. Der har det vært alt for stort tilbud i forhold til etterspørselen. Bare i år har Callaway lansert åtte drivere. Og hva skulle egentlig Dick's med en ansatt pro i hver butikk? Jo, for å gi dem kredibilitet. Ja, en driver koster mellom tre og fire tusen kroner, men marginene på golfkøller er ikke i nærheten av hva folk tror de er.


– Ettersom man i stadig større grad kan justere sine egne golfkøller, er du redd for at kølletilpasseren en dag blir overflødig?


– Nei, for det er alltid et menneskelig element. Du må ha kunnskap om hvordan produktet fungerer. På en måte har custom-fitting blitt mer viktig, ettersom en 15-handicaper nå kan justere sin kølle til å prestere dårligere i stedet for bedre.

 

Tror Nike overtar

Dagens kølletilpasninger er overstått, og Tom benytter muligheten til å rydde i hyllene. Noen puttere ligger slengt som en Mikado-bukett på gulvet. Tom setter dem opp langs veggen, der han blir betraktet av Rory McIlroys ruvende skikkelse som henger over ham på en av plakatene. 


McIlroy har brukt 2014-sesongen på å befeste sin status som verdens beste golfspiller. Det skulle man ikke tro i fjor da han leverte en av sine svakeste sesonger som proff. Mange golfere tilskrev utstyrsskiftet fra Titleist til Nike den tvilsomme æren for nord-irens begredelige sesong.

 

Slike påstander får Tom til å riste oppgitt på hodet.


– Folk har så naive kommentarer når det kommer til slike ting. Jeg har vært i «The Oven», Nike Golfs hovedkontor i Texas og sett hva de gjør for spillerne. I McIlroys tilfelle kunne hans første Nike-sett vært en røntgen-kopi av hva han var vant til å spille med tidligere, dersom han ønsket det.


Tom samarbeider i dag tett med alle de største utstyrs- og skaftleverandørene. Når vi spør ham hvem han tror dominerer utstyrsmarkedet om ti år, bruker han ikke lang tid på å tenke seg om.


– Nike er ikke et populært valg blant "puristene" som bare vil ha Titleist og Mizuno. Men spør du de samme om de liker Ben Hogan-jernkøller, svarer de at de er fantastiske. Vel, gutta på "The Oven" er de samme som laget Ben Hogan-køller.

 

– Nike blir bedre og bedre. En generasjon golfere er i ferd med å endre oppfatning om at de er mer enn joggesko. Den yngre generasjonen som kommer til Losby i dag, vil bare ha Nike og til en viss grad Cobra Puma. Nike bruker milliarder på Rory og Tiger fordi de vet de får igjen for det, og ingen bruker mer penger på innovasjon enn Nike. 

 

– Er det en myte at de beste tourspillerne bare spiller med utstyr som ikke er tilgjengelig for hverdagsgolferen?


– Det vil alltid være ulike modeller på tour, men folk må forstå at tour-utstyr ikke er bedre enn det som er i butikkhyllene, bare annerledes og tilpasset deres spesielle behov. Men det er ikke slik at tour-utstyr er smidd ut av «månestein». Proffene har andre preferanser, men det betyr ikke at det er bedre.


Tom beskriver arbeid med tour-spillere som den mest utfordrende delen av arbeidet med kølletilpasning.


– Det er både enklere og vanskeligere å jobbe med proffer. Tilbakemeldingene deres er veldig gode og direkte, men samtidig stiller de ekstremt høye krav til deg. Du må alltid være på tå hev.

 

 

Fartsfrelst
 

Tom slår deg ikke som den klassiske adrenalin- junkien der han pertentlig jobber alene i verkstedet sitt, mens de tomme rangemattene former seg som en grønn sti opp mot klubbhuset.


Det er likevel rushet av adrenalin Tom savner mest fra dagene som racerbilsjåfør. Derfor er han en av få engelskmenn å se i norske utforbakker på vinterstid.


– Jeg hadde elsket å komme tilbake til racingen en dag. Men timingen må være riktig, forteller Tom og bedyrer at det i så fall bare blir på hobbybasis og ikke som jobb.


– Problemet med at jeg sier det bare kan være en hobby er at jeg kjenner meg selv såpass godt. Jeg vet jeg ikke vil klare å stoppe der!

 

– Har du tenkt noe på hvor lenge du ønsker å jobbe med golf?


– Nei, ikke i det hele tatt. Jeg holder på så lenge jeg trives og vet jeg kan utgjøre en forskjell.


Norsk Golf ønsker at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ber om en saklig og respektfull tone i kommentarfeltet. Vi tillater ikke banning, diskriminerende utsagn, utskjelling av andre debattanter, enkeltpersoner og grupper.

Innlegg som ikke er skrevet med fullt navn vil bli noe strengere moderert. Vi fjerner alle innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom. Gjentatte brudd på reglene kan føre til utestengelse.