– Det er mye verre å miste 100 medlemmer enn 1000 greenfeerunder

– Det er mye verre å miste 100 medlemmer enn 1000 greenfeerunder

Foreningen for norske golfbaner (FNG) mener denne våren har ført til at mange underliggende problemer i Golf-Norge nå har boblet opp til overflaten. (Illustrasjonsfoto: Norsk Golf)

Etter en brutal vinter og vår for mange norske baner er golfsesongen omsider i gang. Foreningen for Norske Golfbaner (FNG) sier de siste månedene har synliggjort at tiden er inne for en holdningsendring i Golf-Norge. De mener at norske spillere ikke kan forvente golfrunder på «billigsalg» hvis man skal opprettholde golf som idrett i Norge.

Da snøen endelig forsvant denne våren, oppdaget mange klubber over hele Norge store vinterskader på sine baner. Mens noen klubber har vært heldige, har andre ennå til gode å åpne sine anlegg. Andre har trosset de dårlige forholdene og åpnet banene sine, og flere tilbyr redusert greenfee til gjestespillere som «plaster på såret» for at banen ikke har den samme kvaliteten som vanlig.

I en fersk undersøkelse fra Norges Golfforbund kommer det frem at to av tre klubber har opplevd større vinterskader enn normalt. 18-hullsbanene som svarte i undersøkelsen, anslår at de i snitt har tapt 200 000 kroner i greenfeeinntekter og 218 000 kroner i økte kostnader for å reparere skadene.

Det var imidlertid kun 38 av 170 klubber som svarte på denne undersøkelsen, og flere av de større østlandsklubbene som Norsk Golf har vært i kontakt med, melder om langt større tap. Noen av disse klubbene ligger allerede mellom 1 til 1,5 millioner kroner bak sine 2018-budsjetter, og fellesnevneren for de som har vært hardest rammet, er at størsteparten av den økonomiske smellen kommer i form av ekstra kostnader til å reparere banen – ikke tapte greenfeeinntekter.

Interesseorganisasjonen Foreningen for Norske Golfbaner (FNG), hvor over 30 av de største klubbene i Norge er representert, sier denne våren har ført til at mange underliggende problemer i Golf-Norge nå har boblet opp til overflaten.

De frykter at klubbenes trofaste medlemmer flykter til såkalte «postkasseklubber» hvis golfrunder prises for lavt, og minner om at det er klubbens medlemmer som bærer kostnadene ved å holde golfanleggene ved like.

– Medlemmene betaler en årsavgift helt uavhengig av om banen åpner tidlig eller sent, har god eller dårlig kvalitet. Hvis vi ber om rabatter på greenfee og redusert årsavgift i denne situasjonen, er det veien til nedleggelse av anleggene, sier Lars Havrevold, leder for FNG, til Norsk Golf.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lars Havrevold, leder for Foreningen for norske golfbaner, sier rabatterte greenfees undergraver incentivet til å være medlem. (Foto: FNG)

Han understreker at det er medlemmene som er bærebjelken i klubbenes økonomi, og at dette også må gjenspeiles i det som de tar betalt fra gjestespillere. Den gjennomsnittlige norske golfspilleren spiller rett i underkant av ti golfrunder hvert år. Derfor mener FNG at greenfeeavgiftene heller ikke bør utgjøre mindre enn ti prosent av årsavgiften. 

Når klubber åpner sine baner uten gress og gir greenfeerabatt som kompensasjon, samtidig som at medlemmene blir sittende med samme årsavgift, sender dette ut et signal om at den beste løsningen er å være ren greenfeespiller.

– Hvis man for eksempel kan gå 20 runder på en bane for samme kost som en årsavgift, undergraver dette incentivet til å være medlem. Når klubber da åpner sine baner uten gress og gir greenfeerabatt som kompensasjon, samtidig som at medlemmene blir sittende med samme årsavgift, sender dette ut et signal om at den beste løsningen er å være ren greenfeespiller. Dette legger også de medlemmene som spiller lite, merke til, og de velger dermed å bli greenfeemedlemmer.

– Men det er mye verre å miste 100 medlemmer enn 1000 greenfeerunder. Hvis golfklubbene skal få orden på økonomien, må fokus være på medlemmene i første omgang, ikke gjestene. Ingen baner i Norge kan overleve av greenfeespill. Det er ikke det man kan basere klubbøkonomien på, slår Havrevold fast.

Havrevold hevder denne spiralen har pågått i lang tid, og klubber burde budsjettere med balanse i budsjettene bare med årsavgift, og bruke greenfee til investeringer og reservefond.

Les også: – Store vinterskader på norske golfbaner

Pål Melbye, anleggsansvarlig i Norges Golfforbund, sa i et intervju med Norsk Golf i forbindelse med en artikkel om de store vinterskadene på Østlandet i mai at det er i perioder som dette hvor klubbene har opplevd en «naturkatastrofe», at medlemmene i golfklubbene må huske at de er medlemmer i idrettslag – og ikke kunder til en kommersiell virksomhet. 

– Det aller viktigste klubbene gjør i en situasjon som dette, er å informere spillerne godt i forkant om hva slags forhold de kan forvente. Mange golfspillere pleier å ha mye bedre forståelse for litt dårlige forhold hvis de har fått tilstrekkelig informasjon om situasjonen i forkant, sier Melbye til Norsk Golf.

– Representerer klubbene som blir hardest rammet

Selv om golfklubbene opererer i et marked hvor det er tilbud-etterspørsel-prinsippet som rår, har de store faste utgifter som må betales uavhengig av hva greenfeeprisene og medlemskontingentene til de konkurrerende klubbene er. Derfor er flere av FNG-medlemmene uttalte motstandere av tredjeparts rabattordninger, greenfees på billigsalg og priskrig mellom golfklubber.

Derek Crawford i Tyrifjord Golfklubb sier FNG representerer de klubbene som blir rammet hardest av priskrig og store andeler fjernmedlemskap:

– Vi i FNG består av mange av de golfbanene som folk aller helst ønsker og pleier å besøke, og det er en viktig grunn til at vi er spesielt opptatt av dette.

Derek Crawford sier alle greenfeespillere er velkommen hos Tyrifjorden, men understreker at det er medlemmene som gjør det mulig for dem å ha en bane som gjester ønsker å besøke. (Foto: Christian Døvle/Norsk Golf)

– Dette handler ikke om at vi ikke er interessert i greenfeespillere. Alle er velkommen hos oss, og det er ikke noen klubber i Norge som ikke ønsker alle gjester hjertelig velkommen. Men det er medlemmene som gjør det mulig for oss å ha greenfeegjester. Uten dem hadde vi ikke klart å opprettholde den banekvaliteten som gjør at så mange greenfeespillere kommer til oss. Det er ikke greenfeeinntektene man må basere økonomien på, og man skyter seg selv i foten hvis man åpner banene dårlige greener bare for å sikre seg greenfeeinntekter.

Frode Valle, daglig leder i Oppegård GK og styremedlem i FNG, sier det blir et usunt marked når golfspillerne har en forventning om at golf skal være en «billigsport».

Skal vi klare å opprettholde gode golfbaner i Norge, så må man finne seg i å betale det det koster

Frode Valle, Oppegård

Da Valle overtok ledelsen av Oppegård Golfklubb i 2015, var klubben i økonomisk knipe. Etter en omfattende oppryddingsjobb, ekstra tilskudd fra medlemskontingentene og solid dugnadsinnsats fra klubbens medlemmer, fikk de skuta tilbake på rett kjøl, og klubben drives i dag med sunn økonomi.

Det eneste som de ikke kuttet i, var golfbanen.

– Vi som ønsker levedyktige golfklubber, må sørge for at det viktigste produktet vårt, banen, har god kvalitet. Men skal vi klare å opprettholde gode golfbaner i Norge, så må man finne seg i å betale det det koster, sier Valle til Norsk Golf.

Frode Valle, daglig leder i Oppegård GK. (Foto: Oppegård GK)

Hos Oppegård GK har de satt opp greenfee til 800 kroner på lørdager og søndager frem til klokken 14.00. Ellers er ordinær greenfee 550 kroner. Stadig flere klubber velger følgende strategi hvor det skiller flere hundrelapper mellom «primetime»-greenfee og vanlig greenfee.

Frode Valle sier klubbene gjør dette for å vise at de prioriterer medlemmene på den tiden av uken hvor det er mest trykk på banen.

– Underlig nok var det medlemmene som protesterte mest på at vi satt en greenfeepris på 800 kroner i primetime, sier Valle.

– Vi gjør jo dette for at medlemmene skal få spille på de beste tidene på dagen. Noen mente også at vi må rabattere når banen ikke er helt topp, men de forstår hva vi mener når vi forklarer at medlemmene IKKE får rabatt når forholdene er dårlig. Hvorfor skal da andre få det rimeligere? Dette er dog vanskelig å forklare til en hel medlemsmasse, sier Valle, som oppfordrer klubber til å regne ut hva det koster klubben å produsere én golfrunde og forklare hvorfor det er dumt å selge rundene til rimeligere enn produksjonskostnaden.

Banene i FNG-nettverket har for øvrig en daglig produksjonskostnad som spenner fra 50 000 til 150 000 kroner, og en produksjonskostnad per spilte golfrunde fra rett i underkant av 400 kroner til opp mot 1000 kroner.

Mener markedet har endret seg

Gamle Fredrikstad Golfklubb er blant de klubbene på Østlandet som åpner tidligst år etter år, og som dermed opplever størst trykk fra greenfeegjester på våren.

På starten av 2017-sesongen avsluttet klubben sin policy med å rabattere greenfees før banen hadde nådd normal standard.

Christoffer Halvorsrød i Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad.

Christoffer Halvorsrød i Aktivitetsbyen Fredrikstad, driftsselskapet til Gamle Fredrikstad GK, sier klubben har gått fra en 50-50-fordeling i greenfeeinntekter og medlemsinntekter for noen år siden til nå å ha kraftig vekst i medlemsinntektene i forhold til gjestespill. Det gjør den økonomiske fremtiden til klubben langt sikrere.

– Det er medlemmene som er grunnmuren i klubben vår, og det er de som gjør at vi kan planlegge på tre til fem års sikt. Greenfeeinntekter er veldig styrt av ting som er utenfor vår kontroll, nemlig vær og vind. Inntekter fra medlemmer er mye mer stabile. 

– Hos oss fant vi ut at det var en «no-brainer» å slutte å rabattere greenfees tidlig på sesongen, det er jo de fire-fem første helgene vi holder åpent, hvor det er aller størst trykk hos oss. Da gir det lite mening å gi rabatt. For vår del er det heller aktuelt å skru opp greenfeeprisene litt i fremtiden, forklarer Halvorsrød.

Vi er i et marked hvor stadig flere klubber kutter utgifter på den siste tingen de burde spare penger på, banen sin. Samtidig merker vi at folk er ganske bevisst på banekvalitet

Christoffer Halvorsrød, Gamle Fredrikstad GK

–  Hvordan har dere klart å oppnå større vekst i medlemsinntekter enn i greenfeeinntekter?

– Det er todelt. For det første er vi en ung klubb, og det tar tid å etablere seg. For det andre begynner banen vår å sette seg og bli veldig bra. Vi er i et marked hvor stadig flere klubber kutter utgifter på den siste tingen de burde spare penger på, banen sin. Samtidig merker vi at folk er ganske bevisst på banekvalitet, sier Halvorsrød.

Han påpeker at de som har forsvunnet fra golfsporten de siste årene, er de som har spilt veldig lite golf.

– Den medlemsmassen som sitter igjen, er de som er mer ivrige golfere, og derfor har litt høyere kvalitetskrav til banene de spiller. Og når banen er bra, fører det ikke bare til flere medlemmer, men også flere greenfeegjester, både fra medlemmers gjester og fra de som har hørt rykter om den gode banekvaliteten via jungeltelegrafen.

Foreslår bufferordning i kontingenten

Tor Oddvar Torve i Hakadal Golfklubb sier klubbens overskudd de to siste årene ikke er i nærheten av å dekke inn det syvsifrede beløpet som det kommer til å koste dem å få tilbake banen i den standen som medlemmene deres forventer at den skal være på etter den brutale vinteren.

Tor Oddvar Torve i Hakadal GK. 

– Nesten ingen av klubbene som har hatt problemer med store vinterskader, har satt av penger til å håndtere dette, fordi de er så presset i den daglige driften at man budsjetterer for overskudd for bare noen titusener. Hvis man bare hadde klart å sette av penger underveis, hadde man vært mye bedre rustet når det skjedde.

Tore Waagø i Miklagard GK sier Golf-Norge setter banenes ve og vel på spill fordi klubbene ikke makter å planlegge for å ha noen reservekonto for å håndtere situasjoner med uforutsette vinterskader.

– En slik vinter som vi har hatt nå, kommer til å skje igjen. Om det blir om ett år, fem år eller tolv år frem i tid, vet vi ikke, men hver eneste gang uhellet inntreffer, sitter klubbene i saksa og lurer på hvordan vi skal løse det. Mange klubber bør fra og med årsmøtene i 2019 fremme forslag om å legge inn en ekstra buffer i medlemskontingentene, som en slags forsikringsordning, hvor pengene er øremerket vintre som denne. En slik ordning tror jeg er nødvendig for å sikre at klubbene klarer å levere et produkt som er verdt å besøke.

Vi har ikke vært flinke nok i Norge til å forklare golfere, og kanskje spesielt medlemmene våre, hva det koster å drive et fullverdig golfanlegg.

Tore Waagø, Miklagard Golf

– Men det er dessverre ingen lett oppgave å kommunisere ut til medlemmene våre hvorfor man bør betale mer for golf og ikke mindre, sukker Waagø.

– Vi har ikke vært flinke nok i Norge til å forklare golfere, og kanskje spesielt medlemmene våre, hva det koster å drive et fullverdig golfanlegg. Våre eldre medlemmer er lojale mot klubben sin og aksepterer prisnivået fordi de er glad i klubben sin, og det er enklere å forklare dem hva gildet koster. Yngre voksne kjøper mye mer på pris og er ikke så veldig opptatt av klubben sin. Det må vi gjøre noe med, sier Waagø.

– Hvordan mener dere man bør skape nye medlemmer uten å lokke med lavere priser?

Tore Waagø i Miklagard Golf.

– Det vi vet av erfaring, er at om vi halverer prisen, så betyr ikke det at det kommer dobbelt så mange spillere. Vi må holde prisene oppe. Vår erfaring er at fornøyde medlemmer genererer nye medlemmer, svarer Lars Havrevold, som understreker viktigheten av at klubber fortsetter å følge opp spillerne som har vært gjennom nybegynneropplæring.

Han påpeker også at flere klubber har også har gode erfaringer med differensierte medlemskap, hvor man kan legge inn medlemsfordeler til de som ønsker å betale mer, blant annet med inkluderte protimer, rangeballer og fritt spill på samarbeidsbaner.

Atlungstad satser på damer

Hos Atlungstad Golfklubb har de imidlertid gått en litt annen vei enn «plussmedlemskap» for å gjøre det mer attraktivt å være medlem.

Mens golfklubber flest har mistet medlemmer de siste årene, har Atlungstad fortsatt å vokse. De siste årene har de satt i gang en storoffensiv for å få flere damer til klubben.

For å gjøre det verdifullt å være medlem i klubben, er det helt essensielt at man klarer å skape et bra miljø

Pål-Jan Stokke, Atlungstad Golf

– Vi er en «kjerringa mot strømmen»-klubb. Vi har hatt en netto snittvekst på 35 medlemmer per år de ti siste årene. Det handler om at vi har en personlig touch på alt vi gjør og lager et sosialt miljø som folk ønsker å være en del av. For å gjøre det verdifullt å være medlem i klubben, er det helt essensielt at man klarer å skape et bra miljø, sier Pål-Jan Stokke, administrerende direktør i Atlungstad Golf.

– Derfor snakker vi veldig varmt om årsmedlemskapet vårt fremfor greenfeemedlemskap. Vi opplever at de som går fra greenfeemedlemskap til årsmedlemskap, begynner å spille veldig mye mer golf, de kommer mer inn i miljøet, og de legger igjen mer penger i shopen og cafeteriaen.

Pål-Jan Stokke, administrerende direktør i Atlungstad Golf. (Foto: Benjamin A.Ward/Norsk Golf)

De siste årene har klubben ansatt to kvinnelige proer, bygget nye utslagssteder og fasiliteter for å gjøre golfanlegget mer tilpasset kvinner, og de har samarbeidet med lokalavisa, som har fulgt utviklingen til fire profilerte lokale kvinners vei fra nybegynnerstatus til å bli etablerte golfspillere gjennom en hel sesong.

– Det var et prosjekt som gjorde det veldig tydelig at vi satser tungt på damer. Det gjør noe med hele miljøet å få flere kvinner til klubben. Golf har i veldig stor grad vært tilrettelagt menn. Vi har fått et mykere sosialt miljø hvor folk kommer tettere på hverandre og føler seg tryggere, sier Stokke.

Han understreker også viktigheten av at klubber også gjør alt som står i sin makt for å ta vare på nybegynnerne.

– Når nybegynnerne har vært gjennom den første opplæringen, fortsetter vi å ta vare på dem. Vi har egne treninger, turneringer og arrangementer for helt ferske spillere som er ferdige med VTG-kurs.

– Det utgjør en veldig stor verdi for klubben hvis man klarer å ta vare på litt flere av de som er gjennom nybegynneropplæringen.


Norsk Golf ønsker at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ber om en saklig og respektfull tone i kommentarfeltet. Vi tillater ikke banning, diskriminerende utsagn, utskjelling av andre debattanter, enkeltpersoner og grupper.

Innlegg som ikke er skrevet med fullt navn vil bli noe strengere moderert. Vi fjerner alle innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom. Gjentatte brudd på reglene kan føre til utestengelse.