Vinterskader i Golf-Norge: – Det er viktig at medlemmene stiller opp for klubbene sine og viser forståelse i denne situasjonen

Vinterskader i Golf-Norge: – Det er viktig at medlemmene stiller opp for klubbene sine og viser forståelse i denne situasjonen

Pål Melbye, anleggssjef i Norges Golfforbund, sier situasjonen mange golfbaner i Norge har opplevd, er sammenlignbare med en naturkatastrofe. (Foto: NGF)

Flere golfbaner har fått knallhard medfart i vinter, og noen steder blir det ikke sesongstart før til sommeren. Pål Melbye, anleggssjef i NGF, sier situasjonen er svært dramatisk for mange klubber.

Bakgrunn: Store vinterskader på norske golfbaner

- - -

– Hva er det som gjør denne våren så dramatisk for mange klubber?

– Etter at snøen forsvant, viste det seg at svært mange baner har fått store vinterskader. Hovedårsaken er at det hadde etablert seg et lag med is helt ned ved gresset. Det er mye som tilsier at på Østlandet skjedde dette veldig tidlig i vinter (november-desember) etter en periode med mildvær og regn etter snøfall. Påfølgende kulde førte til isdannelse samtidig som nytt snøfall kom. Hvor lenge gresset overlever under tett isdekke, varierer mellom ulike gressarter – maksimalt cirka 100 dager. Under isen dannes giftige gasser som også ofte gir spirehemmende effekt for etablering av nytt gress.

Når man ser på generelle kostnadene for å drifte golfbaner i Norge sammenlignet med baner som mange norske spillere besøker på vinterstid, er kanskje golf for billig i Norge

– Hvor alvorlig er egentlig situasjonen for klubbene som sliter mest?

– Situasjonen er svært dramatisk hos mange klubber. Når man ser på generelle kostnadene for å drifte golfbaner i Norge sammenlignet med baner som mange norske spillere besøker på vinterstid, er kanskje golf for billig i Norge. Ofte bruker vi minst én «medlemskontingent» på en ukes golfspill under sydlige breddegrader. Det er viktig nå at alle medlemmer i klubber som er rammet, stiller opp for klubben sin og viser forståelse for den situasjonen klubben har kommet i.

– Hvor dyrt er det å holde banene stengt i perioder som dette? Hva er det største utgiftspostene til klubbene?

– Eksempelvis hadde en golfbane på Østlandet greenfee-inntekter i april og mai totalt på 320 000 kroner i 2017. I år håper de å kunne åpne i begynnelsen av juni. Samtidig vil kostnadene til innkjøp av frø til reetablering av greener beløpe seg til cirka 100 000 kroner, samt et betydelig antall ekstratimer på eget mannskap.

– Frykter dere konkurser som følge av vinteren som har vært?

– De aller fleste veldrevne klubber vil nok komme seg gjennom dette. For de klubbene som over flere år allerede er på kanten til å kunne drifte, kan nok dette være tungen på vektskalen som får det til å gå konkurs.

Mange golfklubber har rett og slett blitt rammet av en naturkatastrofe.

– Har dere oversikt over hvor mange klubber som har meldt om «unntakstilstand» denne sesongen?

– Vi har ingen total oversikt akkurat nå. Hovedvekten av klubbene vi har fått rapporter om skader fra, er fra Østlandet og Sør-Norge, men vi utelukker ikke at problemene også gjelder større deler av landet. Sammen med greenkeeperforeningen skal vi sende ut en spørreundersøkelse til alle klubbene i løpet av et par dager. Derimot har vi fått mange nok henvendelser til å kunne konstatere at dette er et svært spesielt år. Hadde tilsvarende skjedd innenfor ordinært landbruk, er jeg ganske sikker på at myndighetene hadde hatt tilskuddsordninger for de som hadde blitt rammet. Mange golfklubber har rett og slett blitt rammet av en naturkatastrofe.

– Hvorfor er det så store forskjeller mellom banene? Noen baner i samme fylke har allerede åpnet, mens andre ikke venter baneåpning før ut i juni?

– Resultater etter vinteren varierer ekstremt mye. Det gjelder både mellom de ulike banene og også mellom ulike arealer på samme bane. Det som faller ned som relativt tørr snø på én bane, kan komme ned som sludd og sørpe på en annen bane som ligger én kilometer unna, men 30 meter lavere over havet. Områder med stor overflateavrenning uten lavpunkter som kan danne ispropper, har større sjanse til overlevelse enn områder hvor vann og is kan bygge seg opp. Hvordan utsatte områder er orientert i forhold til sol og framherskende vindretning, har også mye å si.

– Flere baner har måttet så om deler av eller hele anleggene sine. Hvor lang tid pleier det å ta fra en bane er sådd om til den er spilleklar?

– Utfordringen med å reså en bane etter vinterskade er at etableringsesongen ikke blir optimal. Nye baner såes ofte på høsten slik at inngroingen foregår når man har jevnere temperatur og nedbør. Den store utfordringen nå er lav temperatur samt at det mange steder er spiringshemmende forhold etter vinterskadene i vekstbeddet. Dersom temperaturen stiger og vi får stabile forhold over 15 grader, vil jeg regne med seks til åtte uker.

– Hva risikerer klubber som åpner opp sine anlegg for tidlig denne våren?

Nå må vi som medlemmer i golfklubben vår stå sammen og huske nettopp det: vi er medlemmer i et idrettslag og ikke kunder til en kommersiell virksomhet.

– For de banene som har gressarten tunrapp som dominerende art, vil det ikke være særlig risikabelt. Denne etablerer seg raskt, ettersom gresset allerede har dannet en stor frøbank i jorda. I Norge er denne arten ett-årig. For de banene som har «kvalitetsgress», er situasjonen en annen. Det er lite ønskelig å få inn tunrapp i disse banene. Dersom banene åpnes for tidlig uten tett gressdekke, vil tunrapp etableres i de åpne feltene og forurense banen. Tunrappen, som danner nettopp tuer, er svært vanskelig å bli kvitt. Det er derfor det også er svært viktig å reparere divoter og nedslagsmerker i spillesesongen.

– Kan de klubbene som sliter og som har måttet så om anleggene, forvente tilnærmet normale forhold i løpet av sesongen? Eller er 2018 dømt til å bli et «unntaksår» for de klubbene som har slitt mest?

– Her er værforholdene en viktig faktor. Vi som medlemmer må prise oss lykkelige om vi får spillbare forhold til St Hans på de banene som har slitt mest. Er det noe som er sikkert,  er det at våre greenkeepere gjør alt de kan for at banene skal bli spillbare så fort som mulig. Jeg håper vi alle viser vår respekt for den jobben disse flinke folkene gjør, for det fortjener de virkelig i denne vanskelige situasjonen!

– Er det rimelig at spillere forventer rabatterte greenfees eller medlemskontingenter på baner nå som sesongen blir kortere og banene dårligere?

– Personlig mener jeg tvert imot! Det er nettopp når klubbene opplever en slik naturkatastrofe, at de har behov for pengene. Nå må vi som medlemmer i golfklubben vår stå sammen og huske nettopp det: vi er medlemmer i et idrettslag og ikke kunder til en kommersiell virksomhet. Medlemmene må utnytte en eventuell mulighet til å komme seg til anlegget å trene før selve banen åpner, og spille så mye som mulig når sesongen etter hvert kommer i gang.

– En større klubb på Østlandet estimerer at det økonomiske tapet deres som følge av vinterskader og tapte inntekter er på nesten 1,8 millioner kroner. Nå innkaller de til ekstraordinært årsmøte hvor medlemmene skal stemme over en ekstraordinær innbetaling med økning i årskontingenten for 2018 på 3000 kroner. Hva kan klubber gjøre for å unngå å havne i en lignende situasjon?

– En idé kan være å innføre en ekstra øremerket sum utover ordinær medlemskontingent som en slags buffer for å kunne takle en slik situasjon neste gang den oppstår.

Er det noe vi vet, så er det at alle baner vil oppleve «død bane» etter vinterskader. Det spesielle i år er at det er så mange baner som er rammet.

– Er situasjonen noe greenkeeperne i golfklubbene kunne ha gjort annerledes for å forebygge skadene som har skjedd, eller er dette en situasjon som ikke var til å unngå?

– Det vi opplever nå, er en naturbetinget situasjon som våre dyktige greenkeepere ikke kunne forutse eller hadde hatt mulighet til å forebygge. Når til og med forskningsgreenene på Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har dødd, sier det sitt. Skadene har skjedd på baner uavhengig av tilgjengelige ressurser. Er det noe vi vet, så er det at alle baner vil oppleve «død bane» etter vinterskader. Det spesielle i år er at det er så mange baner som er rammet.


Norsk Golf ønsker at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ber om en saklig og respektfull tone i kommentarfeltet. Vi tillater ikke banning, diskriminerende utsagn, utskjelling av andre debattanter, enkeltpersoner og grupper.

Innlegg som ikke er skrevet med fullt navn vil bli noe strengere moderert. Vi fjerner alle innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom. Gjentatte brudd på reglene kan føre til utestengelse.