«Den beste banen vi har spilt denne sesongen».

«Helt sykt fine forhold».

«Jeg gleder meg alltid til å avslutte sesongen her.»

Superlativene haglet fra juniorene under årets finale av turneringsserien Srixon Tour, som i tradisjon tro igjen ble spilt på Kragerø Golfklubb. Helt siden golfbanene på Øst- og Sørlandet åpneti vår etter å ha fått rundjuling av denbrutalt lange vinteren, fikk vi rapporter om spesielt én bane som skilte seg positivt ut: Kragerø GK skulle visstnok ha kommet seg helskinnet gjennom snømånedene, og helt siden banen åpnet i vår, har medlemmene kunnet boltre seg på grønt gress og jevne spilleflater.

Alle som er glade i golf i Norge, vet at det ikke er noe man tar for gitt, men hos Kragerø har dette visstnok heller vært regelen enn unntaket de siste årene.

Det er med andre ord ikke så rart at det kribler i golfhendene idet vi tar av fra E18 og ser skiltet som peker oss i retning Stabbestad og Kragerø Golf Resort. Etter to og en halv times kjøretur gjenstår fortsatt 20 minutters kjøretur på den lille riksveien ut mot skjærgården, og mens vi passerer idylliske bukter, små tjern og bergknauser som kryper tett inntil bilveien, slår det oss at det er lite som tilsier at vi befinner oss i nærheten av en golfbane; Ja, at det i det hele tatt skal være plass til en golfbane her, er ganske rart.

Så ber GPSen oss omsider å ta en skarp høyresving, og vi kan endelig starte klatreturen oppover Stabbestadveien. På toppen åpenbarer endelig golfbanen og resorten som har blitt kåret til Norges beste golfhotell fire år på rad i «World Golf Awards», seg. Til tross for de erkenorske omgivelsene med spektakulær utsikt over den vakre skjærgården og koselige sørlandshytter omkranset av barskog føles det av en eller annen grunn ikke som om vi er i Norge. Kragerø GK beviser ta du ikke behøver å sette deg på flyet for å få følelsen av å være på utenlandsferie.

Historien om Kragerø

Omfanget av byggingen av Kragerøs golfbane og resort står uten sidestykke i Golf-Norge: Hele utbyggingen av anlegget beløp seg til over 700 millioner kroner, og det er kanskje ikke så rart at vi ikke trodde det var plass til en golfbane på Stabbestad da vi satt i bilen på vei utover. I utgangspunktet var det nemlig ikke det heller.

«En septemberdag i 1997 gjallet den første sirenen gjennom granskogen på Stabbestad. En lang og høy gjennomtrengende tone varslet om at noe snart skulle skje. Så smalt det! Bakken skalv og kråkene flakset av sted med ville skrik. Dynamittrøyken steg til himmels sammen med steinstøvet. Freden var brutt».

Slik gjenfortelles den spede begynnelsen til Kragerø GK i Ulf Laurangs bok Norske golfperler fra 2006. Ambisjonen ved oppstart var ikke bare å bygge en golfbane, men en splitter ny ferieby på motsatt side av Havnevjorden fra Kragerø sentrum, på et område som frem til da stort sett bare bestod av skog og stein.

Måten golfbanen er blitt bygd på, er intet annet enn unik i norsk sammenheng. Mens drenering er en av de store verkebyllene hos mange golfklubber, har våte fairways aldri vært en bekymring hos Kragerø GK – og det til tross for at det ikke er lagt så mye som en centimeter med dreneringsrør. Svaret på hvordan klubben har fått til dette, får du når du står på treningsfeltet og skuer ut mot den loddrette fjellveggen 220 meter unna utslagsmattene.

– Før så var det et fjell her hvor rangen er nå. Alt ble sprengt vekk for å gjøre plass til treningsfeltet, og det som ble sprengt bort (200 000 kubikkmeter til sammen!), ble brukt som fyllmasse under golfbanen. Så overalt hvor du beveger deg på golfbanen, holder spilleflatene holder seg tørre takket være pukken fra fjellet som var på driving-rangen, forteller Terje Wilhelmsen, daglig leder i Kragerø Golf.

Strøkent

Fyllmassen under fairwayene består av tre etasjer med ulikt fyllag, der den groveste pukken befinner seg helt i bunnen, mens det nærmest fairway-overflaten er finkornet sand. Det gir en deilig myk følelse og hul lyd idet du feier ballen av gårde, og et tilfredsstillende dunk når ballen lander på green. Alle spilleflater er for øvrig sådd med krypkveinsgress; dette er den edleste av alle gressortene, og resultatet er jevne fairwayer og greener med høy kvalitet, men gresset krever til gjengjeld mye vedlikehold og pleie. Derfor er det også kun et fåtall baner i Norge som benytter seg av denne gressorten. Men hos Kragerø GK er gresset i de aller beste beste hender.  

– Vi har fire stykker som jobber med banen om vinteren, men om sommeren er det kontinuerlig mellom 8 og 12 stykker. Forholdene har holdt seg stabilt bra fra år til år, og nå ønsker jeg å ansette enda flere banearbeidere på fast basis for å løfte nivået ytterligere, forteller Wilhelmsen.

Kragerø Golfklubb ble stiftet i desember 1998, men det var først fire og et halvt år senere at golfbanen stod klar. Anlegget fremstod i stor grad som en byggeplass de første leveårene, men da spahotellet endelig ble ferdigbygd våren 2007, falt den siste puslebrikken på plass.

Kragerø Resort består i dag av både golfbane, frisbeegolf, fotballgolf, minigolf, tennisbaner, bassenger, et spaanlegg, hotell, restaurant, strandklubb, balløkker, turløyper, restaurant – for å nevne noe.

Med et så komplett anlegg kan det virke fristende å bare lene seg tilbake og vente på at gjestene skal strømme til. Men det er ikke stilen til Jan Kvalheim. Den tidligere verdens- og europamesteren i volleyball jobber nå som PR-ansvarlig i Kragerø Resort. Han bobler nesten over av ideer når Norsk Golf spør han om deres planer for fremtiden. De fleste er ikke klare for offentlighetens lys riktig ennå, men det er uansett ikke noe tvil om at Kragerø Resort retter seg inn mot et langt bredere publikum enn bare golfspillere.

– Det er totalpakken som gjør det så bra. Hvis man bare spiller golf her, så er det så utrolig mye man går glipp av. Og det er perfekt for barnefamilier, for det er virkelig noe å gjøre for alle. Hvis man kjeder seg her, ja, da skjønner jeg virkelig ikke hva vi skal finne på! smiler Kvalheim, som har utnyttet det store kontaktnettet sitt for å bruke riksdekkende TV som utsttillingsvindu for resorten.

De siste årene har TV-programmer som Mesternes mester, 71 grader nord, Aamot og Kjus på bortebane, Jakten på Kjærligheten, Vendela og Petter og Camp Senkveld alle lagt produksjonene til Kragerø Resort, hvor seerne får servert spektakulære bilder av norsk skjærgård på sitt aller beste.

Ja, det er mye som konkurrerer om oppmerksomheten din når du besøker Kragerø Resort. Men vi er her for å teste ut hovedrolleinnehaveren: Golfbanen.

Tøff start

Kragerø GK er en par 70 skogsbane som måler bare 5379 meter fra det bakerste teestedet. Du bruker imidlertid ikke lang tid på å forstå hvorfor, for noen steder kryper skogen med den tette lyngen så tett opp mot fairwaykanten at man kan få klaustrofobi av mindre.

Utslaget på hull 1 er et av de mer romslige på banen, men også her er trøbbel både øst og vest. For å gjøre dagens første slag desto skumlere, er det opphøyde teestedet rett foran klubbens travleste område rett ved siden av klubbhuset, og det dukker opp forbipasserende tilskuere titt og ofte. Andreslaget er ikke veldig mye enklere, for hvis du lander kort av green, risikerer du å rulle nesten 50 meter tilbake ned bakken.

– Det er ikke mange steder du behøver å dra opp driveren her. Faktisk gjør du lurt i å bare la headcoveret være på. Det vet jeg av erfaring, advarer Jan Kvalheim.

Den to meter høye volleyballkjempens sving er mildt sagt av det karakteristiske slaget. Han spiller nemlig med venstrehånda under høyre hånd – til tross for at han er høyrespiller! Det funker likevel såpass godt at han spiller til 12 i handicap.

– Første gang jeg begynte å spille golf, stod jeg rett foran en pro som viste meg hvordan jeg skulle gjøre det. Jeg forsøkte å kopiere alt han gjorde, og tenkte overhodet ikke på at jeg måtte speilvende det han gjorde. Etter å ha slått noen baller slik innså jeg plutselig at jeg holdt helt feil. Men da var det allerede for sent. Nå er det helt umulig for meg å svinge «vanlig», sier Kvalheim og rapper til med en hissig draw som ruller nedover langs venstrekanten av fairwayen. «If it ain’t broke, dont fix it.»

Allerede på hull 2 ankommer vi banens postkorthull: Et knøttlite par 3-hull med vann langs høyre side. I dag får vi dessverre ikke mulighet til å spille fra gresstee, for klubben har nemlig hatt problemer med shanker som har havnet i stua til en stakkars hyttenabo til høyre for hullet. Så enn så lenge spilles hullet fra en provisorisk utslagsmatte bare 70 meter unna flagget.

– Vi hadde et nett på høyre side, men det knakk under en storm nylig. Nå vurderer vi ulike løsninger. Slike nett er ekstremt dyre, og muligens bygger vi bare et nytt teested litt mer mot høyre, slik at man slår vekk fra hytta på høyre side, forteller Terje Wilhelmsen.

Banen gjennomgår gradvise forbedringer fra år til år, men selve designet på banen fremstår som tilnærmet med identisk med da snorene ble klippet for første gang for 15 år siden.

Den spektakulære starten på runden fortsetter på hull 3, som kanskje er vår favoritt på hele banen: Fairwayen på det korte par 4-hullet slynger seg rundt et vann, og stående på tee må du bestemme deg for om du vil slå trygt ut med et mellomlangt jern og få langt inn til green, eller prøve å kutte over vannet med driveren og bare ha en liten wedge inn. Ettersom mange av hullene på Kragerø er såpass trange, er det også flere steder hvor det er begrenset med valgmuligheter fra tee, men her får du virkelig noe å tygge på.

Fra hull 3 går turen videre til et artig og kort par 4 hull som spilles rett frem, men igjen med trøbbel både høyre og venstre. Deretter følger et av de tøffeste hullene på banen: Det femte par 4-hullet har en lengde som tilsier at du bør dra frem tungt skyts fra bagen, men det er lite med det blinde utslaget som innbyr til å kline til. Når du kommer over kanten fremme i fairway, ser du derimot at landingssonen faktisk er ganske bred, men har du lykkes i å slå deg hit, har du fortsatt bare gjort halve jobben. Innspillet slås ned i bratt nedoverbakke mot en liten green, og skogen truer faretruende nær greenkanten. Til tross for at golfrunden ennå er ung, har flighten vår allerede rukket å donere noen trepakninger med golfballer til naturen, og dette hullet er dessverre intet unntak.

Fra hull 5 bærer det videre til et mellomlangt par 3-hull som spilles i oppoverbakke. Her er det himmel eller helvete på utslaget, for hvis du bommer for langt til siden, kan du like gjerne bare fiske opp en ny ball fra bagen. Hvis du klarer å begrense missen, er greenen formet som en trakt, og ballen får hjelp tilbake mot midten av green. De som spiller banen ofte, vet at det er bedre å misse litt kort på dette innspillet og heller etterlate seg en chip eller putt i oppoverbakke, for Kragerø GK er en av få golfbaner i Norge hvor man faktisk blir ordentlig straffet av å misse greenen på «feil side»; Greenene er så raske at hvis du slår en chip fra roughen i nedoverbakke, er det ekstremt vanskelig å få ballen å stoppe i tide.

Naturlig

Til tross for at driving-rangen på Kragerø er «kunstig fremstilt» med dynamitt, er det naturen som har satt premissene for resten av golfbanen, og det ble gjort minimalt med inngrep ute i naturen da arkitektene satte seg ved tegnebrettet. Banen, som er signert Kim von Essen og ingen ringere enn Per Haugsrud, bærer preg av dette: Hvis det stikker et lite fjellstykke ut i fairway, er det ikke gjort noe  forsøk på å fjerne denne, men heller gjort til et designelement som du må ta hensyn til. Nesten uansett hvilket hull du befinner deg på, så føler du deg helt alene på banen, og de eneste gangene vi møter på andre golfere, er stort sett på stiene mellom hullene.

På hull 7 er det duket for dagens første par 5-hull, og det er såpass kort at du kan ha mulighet til å nå inn på green på to slag. Hullet smalner inn mer og mer desto nærmere du kommer green, men selv hvis du velger en kort lay-up, er det lite rom for å misse til høyre eller venstre.

Umiddelbart etter å ha fullført dagens første par 5, er det duket for det andre, og her serveres vi den flotteste utsikten som golfanlegget har å by på. Fra de bakerste teestedene kan man skimte Jomfruland i det fjerne, og også dette hullet byr på en god birdiemulighet hvis du treffer ordentlig med utslaget. Rett foran tee er det en liten innsjø som ikke er i spill, men det fungerer likevel som en visuell forstyrrelser som kan vippe deg av pinnen. Landingsområdet er mye romsligere enn du tror fra tee, og ballen skyter fart når den lander i nedoverbakken. Foran greenen truer en stor myr, som tvinger deg til å velge mellom en lay-up eller et aggressivt innspill. Et av rundens definitive høydepunkter – til tross for at det allerede begynner å slunke med baller i bagen. Likevel så storkoser vi oss. Det sier sitt om kvaliteten på denne banen. ´

Jan Kvalheim forsikrer oss om at back-nine er enklere, men innen den tid må du forsøke å komme deg helskinnet gjennom avslutningen på front-nine, som har et av de ekleste utslagene på hele banen. Her handler det om å kombinere presisjon med en carry på minst 180 meter for å komme deg over kulen, men herfra og inn er resten av hullet grei skuring.

Back-nine

Akkurat slik Kvalheim har lovet, starter de siste ni på en snill måte med et kort par 3 i nedoverbakke. Deretter følger et kort dogleg venstre par 4, og her merker vi fordelen av å spille med medlemmer som peker ut riktig siktelinje for oss. Det er flere måter du kan angripe dette hullet på, og når flagget står i forkant på green, kan du få hjelp av den kraftige onduleringen midt på green som geleider ballen ned mot hullet.

Alle hullene har en unik karakter og skiller seg fra hverandre med ulike kvaliteter. Hull 12, et rett frem par 4-hull i nedoverbakke, kanskje det eneste hullet på banen som man kan karakterisere som kjedelig, men dette kontres med en ordentlig godbit på hull 13. Igjen står vi overfor et blindt utslag, men vi blir forsikret om at det er god plass nede på fairway, forutsatt at vi ikke er for grådige med valg av kølle og spillelinje. Slår du deg ned på flaten, har du bare et kort jern opp til det som må være en av de kuleste greenene i Norge: Den er 20 meter bred, og hele 45 meter dyp, og med tre etasjer som heller kraftig fra bak til front.

Hull 14 er et lekkert korthull på under 100 meter, og hvis flagget står plassert på høyre side av green, er flagget delvis gjemt av et lite fjellstykke som stikker ut. Det er et av de enklere hullene på banen, men en høyst nødvendig pustepause før du begir deg ut på hull 15: det mest skremmende utslaget på hele Kragerø Golfbane. 24 timer tidligere var vi vitne til tre av de beste juniorene på Srixon Tour feie hver sin drive ut i skogen her, og når man står her selv, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor.

Den skråstilte fairwayen stiller store krav til riktig lengde på utslaget ditt i forhold til linjen du velger, og vi anbefaler på det sterkeste å legge egoet til side og slå deg til venstre for fairwaybunkeren som fungerer som siktepunkt. Da får du riktignok langt inn på andreslaget, men hullet er likevel såpass kort at lengde ikke blir noe problem på innspillet med tredjeslaget. Det har også vært mye av tanken til Von Essen og Haugsrud da de tegnet banen: Den skal straffe de dumdristige, mens den kloke spilleren har alle muligheter til en god score – men det krever at du holder tunga rett i munn hele veien.

Magisk

Runden begynner å snu seg tilbake i retning klubbhuset akkurat idet sola begynner å nærme seg horisonten og sender lange skygger bortover fairwayene. Det varme lyset som treffer de velfriserte fairwayene er helt magisk, og Kragerø GK understreker hvor mange spesielle opplevelser golfnasjonen Norge faktisk har å by på:

– Jeg anslår at cirka 60 prosent av medlemmene våre er lokale, mens resten kommer utenbys fra. Snaue tre timers kjøretur fra Oslo er akkurat kort nok til at man kan kjøre hit etter jobb på fredag, fortsatt få litt ut av kvelden og ha en fin langhelg uten at den føles amputert. Våre utenlandske gjester får seg en ordentlig wow-følelse når de kommer hit, og her har vi nok et stort uutnyttet potensiale til å tiltrekke oss flere gjester, konstaterer Terje Wilhelmsen.

Innspurten av runden byr også på flere wow-opplevelser: Først på utsiktspunktet på det 16. par 4-hullet med stor høydeforskjell ned til fairway. Så følger nok et vakkert par 3-hull med vann langs høyre side, før dagen avsluttes med et mellomlangt og vakkert par 4 med resorten i bakgrunnen av green.

Hvis du har fått rundjuling av banen slik vi gjorde, kan du trøste deg med at du kan pleie sårene i spaet. Mens vi ligger i bassengkanten og skuer ut over byen, har vi allerede begynt å spekulere i om vi rekker å presse inn 18 nye hull i morgen tidlig før turen bærer hjemover. Det finnes verre måter å avslutte dagen på.

Kragerø markedsfører seg som «Sørlandets vakreste edelsten». Nå er det riktignok et definisjonsspørsmål om hvorvidt man skal regne Kragerø som en del av Sørlandet eller ikke, men én ting er i hvert fall sikkert: Kragerøs golfresort er ikke bare en edelsten. Den er selve kronjuvelen.

Bare husk og pakk nok golfballer.

– – –

Faktaboks

Fakta Kragerø GK

Adresse: Diplemyrveien, 3788 STABBESTAD

Telefon: 35 98 55 30

Åpnet: 2003

Banetype: Skogsbane, par 70

Design: Kim von Essen og Per Haugsrud

Greenfee: 380 kroner i hverdag. 630 kroner i helg.

Nettside: www.kragk.no

– – –

Vår dom

Tommel opp:

– Fantastiske spilleflater

– Topp kvalitet i alle ledd, både golfbanen og fasiliteter

– Et aktivitetstilbud uten sidestykke i Golf-Norge

– Ingen hull er like; Hvert av dem har sin unike karakter

– Spaet er det perfekte sted å slappe av både før og etter golfrunden

Tommel ned:

– Du kan ikke kjøre golfbil i fairway. Det blir mye frem og tilbake hvis du slår ballen til motsatt side av fairway for der hvor veien er – og spesielt hvis du tar med deg feil kølle.

– Litt vel lang avstand mellom enkelte av hullene

– Noen hull er ekstremt utilgivende hvis du har litt for mye skru i ballen