Meland GK: Skjønnheten og udyret

En av landets vakreste golfbaner er også en av landets tøffeste. Norsk Golfs redaksjon fylte opp bagen med golfballer og dro til Meland.

Publisert

En drøy halvtimes kjøretur nord for Bergen, helt ytterst på idylliske Holsnøy i Nord-Hordaland, ligger Meland Golfklubb. Helt siden den åpnet i 1999 har banen blitt både velsignet og forbannet. Ofte av én og samme person i løpet av én og samme golfrunde. For jammen er den vakker. Og jammen er den vanskelig. Og kanskje er det nettopp akkurat den kombinasjonen som gjør at den på sitt vis er blitt litt myteomspunnet her til lands? På en måte som en vakker kvinne man aldri riktig klarer å temme (eller mann, for de som foretrekker det…)

– Det er faktisk en del som kommer hit for å spille seg ned i handicap, sier daglig leder Rune Mjøs. Norsk Golfs utsendte hever øyebrynene. – Kjenner man banen, er den ikke så vanskelig. Man får mange tildelte slag her, så om man spiller fornuftig kan man fort notere seg for mange poeng.

Spiller man banen fra utslagsstedet vi spilte den fra ( tee 60) , får en med 20 i handicap tildelt 27 slag. Men det er ingen skam å gå én tee frem, den er utfordrende nok fra teested 56 også.

Åpningshullet er et kort og ganske trangt par 5-hull med dogleg venstre. Undertegnede bodde i Bergen i flere år, har spilt banen mange ganger, og vet det gjelder ikke å være for grådig i starten. Det kommer bedre muligheter til å score senere i runden, det gjelder å smøre seg med tålmodighet.

Etter å ha forsert hull 2, et ganske åpent og greit par 4, kommer banens vanskeligste hull allerede på nummer tre. Et par 5-hull der landingsområdet for driven er smalt, med trøbbel i form av skog og kratt både til høyre og venstre.

I gamle dager ble det brukt mye tid på å lete etter baller her, men etter at det ble satt opp røde staker på begge sider langs fairway er det heldigvis bare å droppe ut og slå tredjeslaget fra litt lenger fremme – dersom man skulle være så uheldig å miste ballen på utslaget.     

Opp gjennom årene har flere tatt til orde for å gjøre om dette hullet til et par fire. Og den tanken slår oss også. For ved å trekke teestedet litt lenger frem ville man hatt et bredere landingsfelt der de fleste slår utslagene. Og så ville banen fått par 72, ikke 73 slik det er i dag. Men så er det også litt slik at Meland skal være vanskelig, og da er det kanskje ikke så fristende å gjøre banens vanskeligste hull enklere?

Vi slår oss gjennom hull 4, et smålangt par 3, før vi går videre til et av de mest kjente hullene på banen.

Når man står på utslaget på hull fem kan man fort komme til å tenke på Bill Clinton.

Secret Service og lost balls

Det har vel sjelden vært så mye oppstyr rundt en norsk golfbane som da Bill Clinton besøkte Meland i 2007. Den tidligere presidenten skulle besøke Bergen, og man begynte å ane at noe var i gjære da Secret Service dukket opp ute på Meland mange uker i forveien.

De som jobbet i klubben, fikk en haug med rare spørsmål. Hvordan så det ut i kjelleren? Hadde de bomberom?

Det var ingen som ville bekrefte at det var Clinton som skulle komme, men den gamle ringreven av en journalist, Henrik Færevåg, som også var medlem på Meland, hadde det på følelsen og snek seg rundt i timevis den 31. august 2007, overbevist om at Mr. President omsider ville dukke opp.

Og det gjorde han som kjent til slutt. Eskortert av Secret Service fra Bergen, ut over Nordhordalandsbrua, og helt ut til det gamle, gule, koselige klubbhuset. Plutselig var han der.

Færevåg fulgte nøye med fra sidelinjen, og ga beskjed til Bill Clinton før han skulle slå ut på hull 1: ”Bruk treerjernet, ikke driveren!”

– Treerjernet… Ok, svarte Clinton. To baller senere var ikke den tidligere presidenten kommet noen vei. Den første ballen gikk til skogs, og det gikk ikke stort bedre med den andre. – Jeg skulle nok ha brukt driveren, sa Clinton og kikket i retning Færevåg.

Så var det hull fem da. Et lunefullt golfhull som byr på flere muligheter. Men som så mange andre steder lønner det seg å kjenne banen godt for å utnytte mulighetene det gir. Det er et ganske kort par 5-hull, 90 graders dogleg høyre, der hele høyresiden er dekket av skog. Men så er det også slik at man kan kutte ganske mye av hjørnet over skogen. Dersom man vet hvor man skal sikte, og i tillegg treffer der man sikter, kan man stå igjen med et lite jern inn på andreslaget. Finnes det ett ordentlig eagle-hull på Meland, er det dette.

Det eneste man bør vite før andreslaget, er at det ligger et vann i forkant av greenen. De visste ikke Clinton. Han hadde jo ikke vært her før? Dermed endte to nye baller i vannet, til tross for at det i og for seg var gode slag.

Resten av runden ble daglig leder Knut Holba med som guide. Hvor mange baller Clinton la igjen før han greide å karre seg inn på hull 18, vites ikke. Men dersom du spilte banen og fant noen baller i skogen der på høsten i 2007, skal du ikke se bort i fra at noen av dem kan ha kommet fra den populære presidenten.

Norges vakreste golfhull?

Når du går av greenen på hull sju, setter putteren på plass i bagen og setter kurs for utslaget på hull åtte, er det bare å trekke pusten. For dette er muligens Norges vakreste golfhull. Når du stiger opp på tee, ser du over fjorden og helt inn til Bergen når det er klarvær. Og enda lenger, helt til snødekte fjelltopper og Folgefonna langt i det fjerne.

Det er her turistene tar opp kameraene sine for å forevige et stykke spektakulær norsk natur. Det er nesten så man glemmer at man skal slå en golfball ut i denne utsikten. Men det skal man. Et par 4, hvor teestedet ligger oppe på en topp, og hele hullet går nedover.

Det ligger et vannhinder strategisk plassert i bunnen som gjør at du tvinges til å tenke om du vil slå driver. De som slår ordentlig langt, kan ta fram kanonen og slå over. Det går parallelt med hull 13, og når man går av greenen på åtteren, kan man se lengselsfullt opp mot utslaget på hull 13 og glede seg til man skal få nyte den samme utsikten en gang til om ikke så altfor lenge.

”Today I have played one of the most beautiful and difficult golf courses ever. And if you are going to be humiliated on a golf course you should do it in such beautiful surroundings as Meland.”

Bill Clinton

I fred og ro

Noe av det beste med Meland Golfklubb er stillheten og roen man får ved å gå ute på banen. For her ligger alle hullene for seg selv, rammet inn i skog og natur. Dersom du ikke har noen rett foran deg, eller like bak, kan du fort gå en hel runde uten å møte noen av de andre som er ute og spiller. Vi legger i vei på de siste ni, slår oss gjennom det lange hull 10, manøvrerer oss rundt det artige og litt tricky hull 11 – et par 4 der man gjerne kan drive greenen, men greenen ligger på en halvøy og straffer fort de som prøver korteste vei.

Hull 12 er et monster. Smalt der hvor de fleste lander utslagene, i tillegg ligger det en fairwaybunker midt i banen. Her risikerer man å straffes voldsomt hardt selv om man slår et bra slag fra tee, og innspillet er ikke enklere det heller.

– Plasseringen av fairwaybunkerne her er ikke spesielt heldig. De ligger på en lengde som straffer vanlige hobbygolfere, og det føles litt som om man straffes uansett hva slags kølle man velger fra tee. Legger man seg kort av dem, får man vanvittig langt inn, og det er heller ikke så mye å tjene på å forsøke å fly over dem, påpeker den i følget som ikke har spilt banen tidligere.

Belønningen for å slite seg gjennom hull 12, er nok en gang utsikten over fjord og fjell på hull 13. Et slående vakkert og spennende par 3, med dype bunkere. Dette er også blant redaksjonens favoritter, men ikke bare på grunn av omgivelsene. Dette golfhullet har også noe eget ved seg i selve designet.

Når man er ferdig her, forhåpentligvis uten å ha havnet i noen av de gruelig dype bunkrene, står Melands svar på Amen Corner for tur. Det er mange runder som har avgått ved døden på hull 14, 15 og 16.

Marius Thorp fortalte undertegnede en gang at ”jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har kommet til hull 14 og ligget flere slag under par, og så er plutselig alt ødelagt i løpet av bare noen få hull!”

Akkurat det med å ligge mange under par er noe undertegnede ikke kan relatere til, dessverre. Men at en god runde finner sitt endelige hvilested her har skjedd mange av oss.

Det er nesten så man kan spille hull 14 og 15 som par fem-hull. Spill for å få bogey, så kanskje du er heldig å skrape til deg et par likevel? Det er i hvert fall noe å tenke på dersom du skal ut og forsøke deg.

Voksen avslutning

Så er man fremme ved et av Norges lengste par 5-hull. Fra back-tee måler det 572 meter,  går svakt oppover før det svinger seg nedover mot venstre der man ser greenen langt i det fjerne. En skikkelig test, et beist man higer etter å temme, og som man noen ganger lykkes med.  Men det krever en lang og god drive, og et skikkelig treff på andreslaget. Og helst på det tredje også. Fra greenen på hull 15 til utslaget på hull 17 er det nesten en kilometer…

Når man endelig ser klubbhuset igjen, klar til å avslutte runden på det 18. hullet, er man både litt lettet over at det snart er over og men også litt vemodig over at det snart er slutt. Med fjorden inn fra høyre, et vannhinder nede til venstre og et par bunkere rundt greenen, er dette et krevende men verdig punktum på en tøff og spennende bane. Et langt par 3-hull som gir deg noe å bryne deg på til siste slag.

Bill Clinton kommer neppe tilbake hit. Men vi gjør det mer enn gjerne. Men det kan godt hende man må en tur innom proshopen for å kjøpe flere baller før man gir det et nytt forsøk…

Tommel opp

– Spektakulær natur med ordentlig wow-faktor

– Høy kvalitet på greenene

– Mange teesteder

– Etter å ha ryddet opp i skogen de siste årene, er det ikke lenger automatisk «lost ball» hvis du bommer fairway

Tommel ned

– Noen hull i overkant tøffe for den vanlige golferen

– Mange blinde slag

– Ingen baneguide på nettsiden

Powered by Labrador CMS