Blogg

Knut og Norges sikkerhetsnett

Denne uken har det vært en pågående debatt i kjølvannet av Knut Børsheims valg om å legge opp, vedrørende hvorfor så mange norske golfspillere faller fra før de i teorien har gitt golfen en full sjanse.

Og siden vi lever i et land hvor ytringsfriheten så til de grader brukes for alt det den er vært, tenkte jeg i grunn å benytte anledningen til å ytre min egen mening rundt nettopp dette temaet.

Først av alt vil jeg bare takke Knut for at han har bidratt til å skape interesse og entusiasme rundt golf i Norge i flere år. Til tross for at jeg egentlig bare har hatt gleden av å bli kjent med han først i løpet av det siste året, har han vært et stort forbilde for meg (og garantert mange andre golfspillere) i lang tid! Som en «mindre talentfull» juniorspiller, husker jeg at jeg så veldig opp til alle de norske juniorlandslags spillerne, og spesielt da Knut.

Et spesielt klart minne jeg har fra juniortiden, er fra da jeg spilte junior Lag-NM 2. divisjon på Grønmo for nærmere 10 år siden. På finaledagen husker jeg at jeg for første gang i turnering gikk under par på de siste 9, kom inn på karriere beste 73 slag og følte meg helt konge. Dette varte imidlertid ikke lenger enn omtrent 15 minutter, da jeg kort tid etterpå fikk høre at Børsheim hadde satt ny banerekord på (-6) 66 slag, noe jeg nesten ikke trodde var mulig!

Den dagen gikk det opp et lys for meg, og jeg innså at jeg var nødt til å jobbe beinhardt om jeg noen gang skulle ha mulighet til å bli i nærheten av så god som Knut var. Den internasjonale suksessen hans og resten av det norske landslaget i både EM og VM, inspirerte oss mindre dyktige til å trene enda mer. Og jeg husker at alt jeg ville på den tiden var å kvalifisere meg inn på det landslaget!
Som de fleste unge golfspillere på denne tiden hadde jeg Tiger Woods som mitt aller største idol, men å lese om hans største bragder, som de historiske seierne i US Amateur og hans utrolige major dominans, gav meg nok ikke så veldig mye fordi det virket så utrolig fjernt.

Å få se en norsk spiller slå meg med hele syv slag på min beste dag på golfbanen noensinne, fikk meg imidlertid til å forstå at jeg var nødt til å tørre å bryte nye barrierer, og at jeg fortsatt hadde veldig mye nytt å lære!
At jeg fortsatt har utrolig mye å lære om jeg skal nå toppen i golf er det åpenbart ingen tvil om, men etter hvert som man utvikler seg og blir bedre, handler det hele tiden om å finne seg nye nivåer å strekke seg etter. Dette er en lang tøff kamp uten noen garantier for at man faktisk når målet, og det er nettopp her jeg kommer inn på hvorfor jeg tror så mange norske golfspillere med potensiale gir seg tidlig.

Hovedgrunnen ligger definitivt ikke i at NGF syr puter under armene på spillerne sine fra tidlig av, som enkelte hevder. For uansett hvor flinke NGF måtte være til å sy puter, eller tilrettelegge for satsning, som jeg heller ville kalt det, er det fortsatt opp til den enkelte utøver å gjøre jobben. Gjør man ikke jobben, så blir man ikke bedre. Så enkelt er det!
Når det er sagt, så tror jeg heller problemet ligger i at vi som nordmenn er veldig privilegerte i den forstand at det alltid vil finnes en back-up plan, som etter hvert kan utvikle seg til å bli den veien den enkelte ønsker å velge. Med dette mener jeg at vi har et utdanningstilbud og ikke minst en støtteordning fra Lånekassen som er ganske unik.

Den gjør det mulig selv for toppidrettsutøvere å ta høyere utdanning samtidig som man satser på idretten sin. Om det da kommer til et punkt hvor man innser at veien til toppen i golfen er for lang, eller man skjønner at livet som golfspiller ikke er det livet man ønsker å leve, vet man at man har gode forutsetninger for å lykkes i jobbmarkedet isteden. I tillegg ser vi også at flere tidligere norske golfspillere i dag klarer seg veldig bra i arbeidslivet selv uten særlig utdanning. Så at vi som nordmenn har et veldig trygt «sikkerhetsnett» i forhold til mennesker i mange andre land verden over er helt klart.

Om Knut hadde klart å spille flere år på Europatouren hvis han bestemte seg for det, tror jeg verken han eller jeg tviler på. Men når det er en annen jobb og ikke minst et annet liv som frister mer, så har jeg full forståelse for at han går for det.
Knut er utrolig intelligent, både sosialt og ikke minst innenfor lidenskapen hans - finans. Og til tross for at jeg har måttet tåle utallige verbale personangrep grunnet hans usedvanlig spydige form for humor, har det vært både kult og utrolig lærerikt å reise rundt med han i år.

Så jeg ønsker han bare lykke til videre, og takker han for all den inspirasjonen han har brakt yngre golfere i Norge.

 

Anders


Anders Engell

Anders Engell

Les flere av mine artikler.

Nå er Anders endelig klar for profflivet, og ønsker å la alle golfinteresserte få muligheten til å følge hans reise fra uke til uke, helt til han forhåpentlig vis tar steget opp på Europatouren.


Flere bloggposter fra Anders Engell

Se våre blogger