Blogg

Neste stopp: La Gomera!

Iført en moteriktig(?) Spansk solhatt sitter jeg nå på flyet på vei til La Gomera sammen med Joakim Mikkelsen, Eirik Tage Johansen, og en gjeng med (andre) sydenturister.

Dette kan vel på ingen måte kalles noen spesielt ekstravagant måte å feire at jeg nå er halvveis til 50, men ettersom vi tilbringer såpass mye tid på reisefot ble årets ikke-eksisterende bursdagsfeiring av det heller kjedelige slaget.

Etter å ha måttet tilbringe natten i Brussel reiser vi nå videre til Tenerife, for så å ta ferge over til den endelige destinasjonen La Gomera.

De to første ukene på Challenge Touren i år har egentlig vært relativt bra for min del. Etter en 33. plass i Østerrike tok jeg en 16. plass i Tsjekkia forrige uke, og til tross for at det ikke er noe særlig å bli rik av, er det i alle fall noe å bygge videre på.

I Østerrike synes jeg at jeg gjorde veldig mye riktig. Med 19 birdies fordelt på fire runder hadde jeg i alle fall muligheten til å gå lavt. Dessverre hadde jeg en tredjerunde som inneholdt litt for mange bogeys til å bli bra, og til tross for at jeg kom tilbake med en sterk sisterunde ble det til slutt for langt opp.

I Tsjekkia opplevde vi med morgen-starter et fryktelig regnvær på torsdagen. Det regnet uten stopp i samtlige 18 hull, noe som gjorde at banen spiltes lang og vanskelig. Været lettet derimot utover ettermiddagen, noe flere av spillerne med sen starttid visste å benytte seg av.

Scoren min på -1 som i utgangspunktet var veldig bra under mornings-forholdene, ble da plutselig ganske middelmådig. Og den så ikke akkurat noe særlig bedre ut etter at torsdagens leder dunket inn en 64-runde (-8) sent på dagen.

Været er det imidlertid ikke noe vits å bruke særlig mye energi på å ergre seg over, og rett som det er så pleier de ulike scoring-forholdene å jevne seg ut i løpet av en hel sesong.

På fredagen våknet vi til full sol og flotte spilleforhold, noe jeg dessverre ikke klarte å benytte meg noe særlig av. Etter litt bunker-trøbbel på hull 8, rundet jeg første 9 på +2 og var på dette tidspunktet plutselig utenfor cut-grensen. Heldigvis fikk jeg skjerpet meg litt og spilte en sterk siste 9 som i alle fall sikret meg helgespill. Dette var selvfølgelig en lettelse i seg selv, men samtidig var jeg på dette tidspunktet allerede for langt bak til å ha en realistisk sjangs på seier.

Den store utfordringen på Challenge Touren synes jeg nettopp er dette med at man faktisk  er nødt til å levere varene på hver eneste runde, hver eneste dag, for å kunne henge med i toppen. Nivået på spillerne her er såpass bra at man som oftest ikke har råd til en "bare" gjennomsnittlig runde.

Får man en dag med gode spilleforhold vet man at man nødt til å benytte seg av det. For nesten uansett hvor krevende banen er, og hvor tøffe pinneplasseringene er, er det kun flere birdies enn bogeys som gjelder. Selv på de dagene man ikke føler at ting stemmer 100% gjelder det å kunne krumme nakken, gå på, og finne en eller annen måte å "score" på.

I helgen i Tsjekkia klarte jeg endelig å eliminere de aller værste feilene, og lyktes samtidig med å sette opp en del slag nærme pinnene. Dette resulterte i to solide runder og et byks oppover resultatlisten, noe som i grunn føltes veldig bra!

Forhåpentlig vis kan jeg ta med meg denne godfølelsen inn i ukens turnering på La Gomera. Hvordan jeg lykkes med dette gjenstår å se, men jeg gleder meg i alle fall til å pegge opp ballen på torsdag!

Før den tid blir det i alle fall en innspillsrunde og en god del trening. Spiller på en veldig pen bane denne uken, så skal prøve å få delt noen bilder på instagram og min facebook-side.

Stay tuned!

Anders


Anders Engell

Anders Engell

Les flere av mine artikler.

Nå er Anders endelig klar for profflivet, og ønsker å la alle golfinteresserte få muligheten til å følge hans reise fra uke til uke, helt til han forhåpentlig vis tar steget opp på Europatouren.


Flere bloggposter fra Anders Engell

Se våre blogger