Blogg

Dramaet The Masters

Nå som Masters-uka er over, er det bare å starte nedtellingen til neste års utgave av verdens desidert kuleste golfturnering.

Augusta National Golf Club er hellig grunn for enhver golfer med respekt for seg selv og dette fantastiske spillet, og i min verden er det bare julefeiringen som i det hele tatt kan måle seg med The Masters.

(At min interesse for golf går langt utover det normale har jeg akseptert for lenge siden, og ikke-golfere som anser det hele som sinnssykt er nok ikke fullstendig på jordet i sine vurderinger.)

Årets utgave av dette fantastiske mesterskapet, nummer 77 i rekken av uforglemmelige klassikere, skulle vise seg å leve opp til de skyhøye forventningene alle hadde på forhånd.

Tiger´s ulovlige dropp på fredag ble naturligvis en kjempesnakkis, ikke bare i golfmiljøet, men også i den internasjonale sportsverden. Selv er jeg ingen tilhenger av at folk kan ringe inn fra sofakroken og på denne måten være med å dømme golfturneringen, men dette er tydeligvis bare en del av spillets utvikling.

Golf er selvfølgelig en spesiell idrett i den forstand at man til en stor grad er sin egen dommer, og kanskje er det nettopp derfor det ble så mye rør for Tiger denne gangen. Mange mener han burde vært disket for feildroppingen, eller at han burde trukket seg fra turneringen når han innså sin feil. At alle har forskjellige meninger er selvfølgelig sunt og en del av moroa, men i min verden er det urimelig å kreve noe slikt.

Tiger slo kun perfekte slag på hull 15 på fredag, men endte fremdeles opp med en trippelbogey som kostet ham ledelsen og en mulig seier. Etter hva jeg har forstått, ble det laget en regel i 2012 som gir turneringskomiteen muligheten til å gi en spiller straffeslag istedenfor diskvalifikasjon når utenforstående har kommet med innspill om regelbrudd i ettertid.

Komiteen valgte å benytte seg av denne regelen, noe Tiger aksepterte og levde videre med.

Om alle skulle trukket seg eller disket seg selv i idretten på bakgrunn av ting som blir studert og oppdaget i ettertid, tror jeg ikke det er så veldig mange som hadde giddet å se på i lengden. Det finnes for eksempel svært få fotballkamper nå til dags som ikke har omstridte diskusjoner og dommeravgjørelser, men det er jo fremdeles aldri noe tema å gi fra seg noe som helst basert på videostudier etter kampen?

Når det er sagt, er det kanskje bra for golfsporten at det blir litt diskusjon rundt ulike situasjoner, som man ser i de fleste andre idretter. Litt temperatur og uenighet er det foreløpig ingen som har dødd av, så at folk engasjerer seg er jo bare positivt!

Uansett, så virker det som om The Masters på mystisk vis tiltrekker seg dramatikk av ulik karakter.

En 14 år gammel amatør som får straffeslag for sakte spill, mens de aller fleste proffene som spiller som snegler aldri har vært offer for lignende straff . . . Den samme amatøren spiller skjorta av en rekke verdensstjerner og klarer cutten på utrolig vis . . .Både Kevin Na og Bubba Watson bruker 10 slag på samme par 3-hull på samme runde . . . Man skulle nesten tro at hele turneringen var regissert, men i motsetning til fotball, som allerede har blitt brukt som eksempel, tror jeg ikke det er noen grunn til å bekymre seg for ”kampfiksing” i golf.

Når det gjelder mitt eget spill, har jeg rukket å gjøre noen ganske drastiske endringer etter turneringen i Brasil. Min lange putter, som har sviktet i det siste, har nå blitt plassert på benken slik at den tradisjonelle putteren kan få sin velfortjente sjanse til å gjenerobre min tillit. Det føles selvfølgelig litt uvant å putte med en helt annen metode igjen, men samtidig er det deilig å prøve noe ”nytt” for å bryte rutinen.

Hvordan dette vil fungere gjenstår selvfølgelig å se, men å fortsette med noe som overhodet ikke fungerer ville uansett vært definisjonen på idioti!

Den kommende uken har jeg ingen turneringer på programmet, så planen er å fokusere mye på spill og putting i håp om at ting snart vil løsne.

Man vet aldri når ting plutselig ”klikker” i dette ubegripelige spillet, så det gjelder å krumme nakken og male på videre uansett hvor mye møkk man får slengt i fleisen på veien til mållinja.

Når det kommer til stykket er det jo uansett bare et ”spell,” som vi sier i Norges beste by med Norges beste fotballag . . .(Ha, ha.)

Jeg er tilbake her neste mandag.

Heia Godset!

 

Flere bloggposter fra Joakim Mikkelsen

Se våre blogger