Blogg

Florida med Team Norway

Denne uken bærer det til Orlando med resten av Team Norway.

Julepausen her hjemme har vært veldig hyggelig, men samtidig skal det bli deilig å reise fra den regntunge norske vinteren til et sted med langt mer golfvennlige forhold.

Nøyaktig hvordan denne samlingen kommer til utarte seg vet jeg ikke enda, men at det blir produktivt og givende er jeg i alle fall ikke i tvil om. Med både fysisk og teknisk støtteapparat med i reisefølget, gleder jeg meg til å legge ned mye godt arbeid i Tuttas ”hjemtrakter.”

Det skal bli spennende å se hvordan treningshverdagen til Tutta ser ut, og hvor lik eller ulik den er min egen. Selv om golf er en individuell idrett, er det hyggelig med selskap på treningsfeltet en gang i blant, først og fremst for konkurransen og matchingens skyld.

Et av mine mål for samlingen er utvilsomt å slå ”chippe-guruen” Bertheussen på nærspillstestene, noe som utvilsomt krever sin kar . . .

Når samlingen med Team Norway er ferdig den 19. januar, planlegger jeg å bli igjen i USA for å trene. Vinterpausen har gjort godt for motivasjonen, og nå som batteriene er ladet ser jeg frem til lange dager på treningsfeltet igjen.

Turneringsmessig er det jo først og fremst Challenge Tour som gjelder for meg i år, og som jeg har nevnt tidligere, er det litt uvisst når og hvor jeg skal spille. Derfor belager jeg meg først og fremst på å trene i vinter, for å legge et godt grunnlag før de viktigste turneringene slås i gang på vårparten.

Hvor lenge jeg blir i USA er jeg foreløpig ikke helt sikker på, men så lenge jeg ikke har noe spesielt å ta meg til her hjemme, sier det seg selv at jeg er bedre tjent med å trene under amerikanske forhold.

En annen ting jeg er nødt til å ta hensyn til, er at jeg må gjennomføre noe så sært som en neseoperasjon i løpet av våren. Jeg slet med det jeg trodde var bihulebetennelse eller allergilignende symptomer i hele fjor, noe som tidvis var ganske ødeleggende for energinivået og kanskje også prestasjonene på golfbanen.

Flere forskjellige leger mente at jeg simpelthen var ”allergisk” og ga meg nesespray og allergipiller. Dette fungerte imidlertid ikke i det hele tatt, og da jeg omsider kom meg til en spesialist, tok det ikke lang tid før han fant ut hva som feilet meg.

Jeg er slett ikke allergisk, noe som selvfølgelig er positivt, men ifølge doktoren har jeg en neseskillevegg som er fullstendig skjev. Så fort denne blir rettet opp skal jeg visstnok få puste betydelig bedre, og det ser jeg selvfølgelig veldig frem til.

Legen lurte på om jeg rett og slett hadde fått meg en på trynet, men dette kunne jeg altså avkrefte. Hvordan nesa har blitt sånn vet jeg ikke, men det viktigste er uansett at jeg får denne lille operasjonen unnagjort så fort som mulig.

Tanken er med andre ord å bli i USA frem til de hvite frakkene kaller meg inn. Så lenge dette er unnagjort og ute av verden før sesongstart er jeg fornøyd, og jeg tviler på at dette vil bli noe stort problem.

Mer hyggelig var det å merke seg at årets Idrettsgalla kunne by på andre boller enn de vi har blitt vant til. At Tutta dro hjem to tunge priser var utvilsomt et kjempestort steg på golfens vei mot ”aksept” her i Norge, og med tanke på alt hun har oppnådd synes jeg det var vel fortjent og på høy tid.

At tidligere ”NTG-kollega” Magnus Carlsen i tillegg sanket priser i øst og vest, synes jeg også var veldig positivt. Fortsatt er det mange som diskuterer om sjakk er idrett eller ikke, og slik vil det nok også være i lang tid fremover.

Selv forholder jeg meg bare til det faktum at IOC anerkjenner det internasjonale sjakkforbundet som et idrettsforbund, og bøyer meg i støvet over det Magnus har oppnådd i knalltøff internasjonal konkurranse.

Nå er det på tide å pakke bagene og sette kursen mot Orlando, men jeg er som vanlig tilbake her på norskgolf.no neste uke!

 

 

Flere bloggposter fra Joakim Mikkelsen

Se våre blogger