Blogg

Godt nytt år!

Min collegekarriere går raskt mot slutten, og det er mange vurderinger som må gjøres med tanke på hva jeg skal gjøre videre.

Det føles som om det var i går jeg reiste over dammen som 18-åring, til et sted og en hverdag jeg visste svært lite om. Tiden har gått ufattelig fort, og det er både skremmende og overveldende å tenke på at min tid som Baylorbjørn snart er over.

Om en uke starter mitt siste semester som collegegolfer, og selv om jeg gleder meg til å komme videre er ikke overgangen til ”det virkelige liv” bare enkel heller. Store deler av juleferien har gått med til tenking og diskusjon med min idrettsglupe far, uten at jeg har klart å bli så veldig mye klokere helt enda.

De som har fulgt med her på bloggen vet at jeg ønsker å prøve meg som proff, men det er mange ting som skal i boks før man i det hele tatt har et grunnlag for å gjøre en slik satsing.

Før man kan planlegge noe som helst, må man kartlegge og skaffe de ressurser som kreves for å gjøre et helhjertet forsøk på å nå toppen. Her er det mange ting som spiller inn, og det eneste som er helt sikkert at jeg ikke har sjans til å gjøre dette alene.

Det å være profesjonell golfspiller på høyt nivå er selvfølgelig en stor drøm for mange, men det som ofte er glemmes er alt arbeidet som må legges ned på veien. Før man får slitt seg inn på en av de store tourene, om dette noensinne skjer, er det nødvendigvis ikke så glamorøst å være golfproff.

Bare tanken av å ha golfbanen som arbeidsplass er imidlertid en helt enorm drivkraft for meg. Frem til nå har NGF, Drammen Golfklubb eller Baylor University fikset det meste i forbindelse med turneringer, men snart står jeg altså på egne ben.

Jeg elsker denne utfordringen, men samtidig er dette en stor og overveldende oppgave for en ung mann fra Gulskogen.

Som alle andre er jeg er avhengig av støttespillere om dette i det hele tatt skal være mulig, og jobben med å legge ting til rette er fortsatt bare i startfasen.

Det er en stor overgang fra det å ha et ferdigsnekret turneringsprogram, med en coach som betaler og ordner logistikken, til at man plutselig skal ta ting i egne hender.

Mye skal i orden før jeg føler at ting er på plass, og først og fremst håper jeg bare at jeg finner de snille hjelperne som bidrar med midler. Uansett er det ingen tvil om at jeg skal gjøre det som står i min makt for å nå mine mål, men det sier seg jo selv at jeg også er avhengig av hjelp utenfra.

Som liten så jeg bare det fantastiske med å være idrettsutøver, og fortsatt syns jeg nesten det er for godt til å være sant at man kan leve av å klaske ball. Samtidig begynner jeg å innse at det er mange andre faktorer å ta hensyn til, som ikke har en puck med det som skjer på golfbanen å gjøre.

Det skal bli utrolig spennende å se hva vi kan få til, og jeg ser positivt frem imot det kommende året. Min aller første bekymring nå er å hjelpe Baylor til en fremgangsrik vårsesong, hvor vi forhåpentligvis kan overraske noen av ”stormaktene” i collegeverdenen.

Hvor jeg er og hva jeg gjør etter det er foreløpig litt usikkert, men jeg gleder meg uansett og håper på et strålende 2012 for hele golf-Norge.
 

Flere bloggposter fra Joakim Mikkelsen

Se våre blogger