Blogg

Golfåret 2010

Et innholdsrikt golfår har snart kommet til veis ende, men før vi trer inn i 2011 med liv, lyst og patriotisk optimisme vil jeg gjerne benytte muligheten til å oppsummere det foregående år samt reflektere litt over det vi har i vente.

Norsk golf, anno domini 2010, skulle vise seg å bli et eventyr av både opp- og nedturer. Etter noen tøffe år med blod, svette og tårer på den andre siden av pytten fikk vår mann Bjørnstad til slutt nok, og trofaste supportere måtte med skuffelse konstatere at deres flaggskip på ny hadde lagt ned virksomheten. At Henrik er vår mest fremgangsrike herrespiller gjennom tidene hersker det liten tvil om, men selv om han nå ser andre veier er det ingen grunn til å grave seg ned.

Både ringrever og spirende ungfoler viste styrke og trygghet mot slutten av sesongen, og tok på denne måten på seg ansvaret med å bære Bjørnstads profesjonelle golffakkel videre i fedrelandets navn. Traveren Tage, som har befestet sin posisjon som vår ubestridte kvalkonge, klarte igjen brasene i de ublide novemberforholdene i Spania og er dermed stolt medlem av Europatouren også i 2011.

Selskap får han av unge Thorp fra hjertet av Bærum, som etter noen år i dvale virkelig har våknet til. Å kvalifisere seg til kontinentets gjeveste tour i løpet av en sesong hvor hans spillerettigheter i utgangspunktet var begrenset til kjølige Norden, er nok en større prestasjon enn de fleste aner. At Thorper’n elsker å vinne vet vi alle fra før, så i nasjonalistisk stil får vi benke oss til både TV’er og dataskjermer og krysse fingrene for en god debutsesong på høyeste nivå.

Ett fattig slag over 6 runder var den minimale marginen som skilte gledessprederen Espen Kofstad fra å bli en del av de ovennevntes faste reisefølge i året som venter oss. Challengetourstatus som nybakt proff er imidlertid ikke til å kimse av, så det skal bli spennende å se hva han kan få til når det nå skal klaskes baller med penger i potten. Jungeltelegrafen skal også ha det til at den unge sjarmøren har skaffet seg fast følge, og siden jeg tilsynelatende mangler evnen til å oppnå slik en bragd, tar jeg høflig av meg vinterlua og gratulerer iherdig.

Hva damer angår, har vi jo blitt bortskjemte og kravstore med tanke på Tutta. Det hun har oppnådd de seneste år bør være en enorm motivasjon for alle oss som satser, og vi trenger nok ikke bekymre oss altfor mye for hennes prestasjoner i 2011-sesongen. At Frøken Skarpnord er tilbake i kjente trakter kan utvilsomt bringe etterlengtede oppturer, så på kvinnefronten vil vi ha nok å følge med på, og forhåpentligvis også glede oss over.

Med NGFs oppfølging i bunnen skal det bli interessant å se hva vi glade amatører kan produsere av dugelige resultater i tiden som kommer. Brikkene begynner virkelig å falle på plass når det gjelder ressurspersoner og støtteapparat, så nå er det opp til spillerne selv å levere i både nasjonal og internasjonal sammenheng.

Min sesong vil bestå i turneringer på amerikansk jord fra begynnelsen av februar, og dersom jeg leverer varene i collegesirkuset blir det mulighet for representasjonsoppdrag her hjemme i løpet av sommeren. Årets høydepunkter i amatørverdenen er som alltid British Amateur og forskjellige Europamesterskap, så her håper jeg naturligvis på å få være med og vise meg frem.

Jeg ser frem imot en ny sesong med morsomme opplevelser og sterke prestasjoner fra både meg selv og andre. Vi er ikke så altfor mange som sysler med store golfdrømmer her på berget, så vi trenger all den støtte vi kan få, av alle slags støttespillere, på vår lange vei mot realisering av hårete mål.

Dette er mitt siste innlegg for året, og jeg håper i det minste at noen av dere har hatt like mye glede av denne bloggen som jeg selv har hatt. At mine beretninger har vært i grenseland med tanke på både innhold og tone har nok gledet noen og frustrert andre, men slik er det nå en gang med frittalende skriverier. Når jeg skriver på den måten jeg gjør, med underholdning som eneste overordnede hensikt, er det ofte en fordel å ta ting med en klype salt…¨

I erkjennelsens øyeblikk vil jeg uansett slå fast at jeg verken er kvinne- eller kristenhater, i tilfelle det er noen som ikke har evnet å fange opp min krasse sarkasme mellom svadabaserte linjer.

Om den nye redaktøren her på siden vil ha noe med meg å gjøre er i skrivende stund uvisst, men det er jo lov å håpe både det ene og det andre. Noen blir vel fornøyde samme hva som skjer!

Forhåpentligvis hører dere fra meg på nyåret, men hvis ikke vil jeg herved takke for følget i 2010 og ønske alle et gledelig nytt år fylt med birdies og solskinn.

Flere bloggposter fra Joakim Mikkelsen

Se våre blogger