Blogg

Hjem til jul

Etter en lang uke med mye lesing og stress, var det med et stort smil om munnen jeg leverte inn bøker og takket for meg etter årets siste eksamen lørdag morgen.

I vår minimalistisk innredede leilighet sto baggene allerede ferdig pakket for hjemreise, så kun noen timer etter semesterets slutt var jeg på god vei mot hjemlandet fire dager tidligere enn planlagt.
Komedien i det hele var at jeg endret flybilletten for noen uker siden uten å si så mye som et kvekk til familien, så forferdelsen var mildt sagt stor da jeg dukket opp på døra utenfor forvarsel denne sene søndagskvelden. Både mor og søster var stumme av sjokk og glede, mens fatter’n var mer nøktern og lirte av seg en tørrvittig kommentar om hvor herlig det var at han nå slapp å hente meg på Gardermoen på torsdag.
Den kommende måneden ser jeg frem imot med enorm fryd. Gjensynsgleden med familie og venner er alltid like stor, og det er ingen tvil om at det skal bli deilig med en liten avkobling fra livet på den andre siden av dammen. Med tanke på at jeg er hjemme så sjeldent må man vel regne med at jeg vil frekventere sosiale sammenkomster av ymse slag den neste tiden. Etter såpass mange måneder borte fra mine nærmeste kompiser både håper og tror jeg at historiene står i kø; jeg kan i alle fall forsikre om at det er et og annet jeg gjerne vil dele…
Helt på bakbeina skal jeg imidlertid ikke legge meg. På torsdag og fredag holdes det nemlig landslagssamling på Olympiatoppen med mye snacks på programmet, deriblant fysiske tester, presentasjon av handlingsplaner, og såkalt kroppsscreening hvor en med godt øye for slikt skal undersøke eventuelle ujevnheter i våre kropper.
Etter forespørsel skal jeg også ta en liten prat med en av Toppidrettssenterets eksperter på det mentale plan, noe jeg ser veldig frem til. Forhåpentligvis kan vi eliminere den verste ubalansen i mitt syke lille hode, slik at jeg på sikt kan tenke og te meg som et normalt menneske. Vel, så ille er det kanskje ikke, men jeg både håper og tror at vi kan finne et mentalt treningsprogram som passer meg og som kan hjelpe meg på både kort og lang sikt. I kyniske Norge er det sikkert mange som mener at slikt er for pyser, uten at jeg bryr meg nevneverdig om akkurat det.
Når det gjelder hva som foregår utenfor min lille verden, var det hyggelig og imponerende å se at Tage befestet sin posisjon som vår ubestridte kvalkonge. At den joviale og jordnære Kofstad misset med kun et slag var selvfølgelig veldig kjedelig, men jeg tar uansett av meg hatten for hans kvalopptreden som nybakt proff. Full status på Challenge Tour’en bare noen måneder etter ”graduation” fra Denver står det enorm respekt av, og at vi får se denne unge herremannen på større arenaer i fremtiden er jeg på ingen måte i tvil om. Gratulerer!
Moro var det også å se at Thorper’n fikk en fin start på sin Europatourkarriere. Pangstarten på torsdag tilsa kanskje at sluttresultatet skulle bli enda bedre, men jeg syns uansett det ser meget lovende ut med tanke på den kommende sesongen. At gutta jeg spilte junior- og amatørgolf med i en årrekke har tatt steget opp i de profesjonelles rekker, er selvfølgelig veldig inspirerende å se. Forhåpentligvis kan vi som er unge og dumme høste mye verdifull lærdom av deres feiltak og fremganger.
Når dere hører fra meg neste mandag er jeg sannsynligvis tilbake i vater med tanke på klima og døgnrytme. 30 graders temperaturforskjell og 7 timers tidsforskjell har en tendens til å slå meg litt ut av kurs…

Flere bloggposter fra Joakim Mikkelsen

Se våre blogger