Blogg

Hverdagen i Waco

Etter noen måneders stillhet fra min side, gjør jeg nå et storstilt comeback som mandagsblogger her på norskgolf.no Siden jeg ikke har skrevet her på en stund, er det vel bare rett og rimelig med en aldri så liten reintroduksjon. Mitt navn er altså Joakim Mikkelsen, jeg er 21 år gammel, født og oppvokst på Gulskogen i Drammen. Jeg gikk til anskaffelse av grønt kort da jeg var syv, men kombinerte min interesse for golf med en like intens lidenskap for bandy frem til ungdomsskolen var over og jeg fylte 15.

Etter ungdomsskolen forflyttet jeg meg til Bekkestua og Norges Toppidrettsgymnas, hvor jeg etter hvert bestemte meg for å satse mot en karriere som profesjonell golfspiller. Etter tre år med fine erfaringer på NTG bar det til Waco, Texas og Baylor University i 2008. Her er jeg nå student på mitt tredje år, og er såpass heldig at jeg får reise rundt hele USA for å spille golf mot de beste amatørene i verden. Kjapp hoderegning tilsier at jeg nå har vært en del av det norske amatørlandslaget i fem år, og i løpet av denne tiden har jeg deltatt i seks Europamesterskap og ett Verdensmesterskap med det norske flagget på brystet. I tillegg til å vinne en av de eldste collegeturneringene som fortsatt spilles, er lagseieren i EM for juniorer i 2006 ett av de største høydepunktene i mitt spedbarn av en karriere. I ukene fremover vil jeg skrive litt om hva som skjer med meg og min golf, samt andre anliggender jeg kanskje har lyst til å dele med den norske golfverden. Siden mitt siste innlegg i desember har det skjedd mye spennende. Selv syns jeg golfen har gått relativt bra, med både andre, tredje og fjerdeplasser i turneringer av høy kvalitet. Skulle selvfølgelig ønske at jeg hadde sneket inn en seier på vårens merittliste også, men det har seg en gang slik at det er mange ting som skal klaffe om man skal gå helt til topps. At jeg har notert to bogeyfrie finalerunder på henholdsvis 5 og 6 under par, er uansett veldig positivt, og et tydelig tegn på at ting går den rette veien. Med tette turneringsprogram og mye å gjøre på skolen er det lett å bli sliten til tider, men at kula går rett frem gjør definitivt ting enklere. Hverdagen på college er som alltid travel, men når det kommer til stykket har jeg nok ikke så mye å klage over. En vanlig dag på Baylor består som regel av styrketrening klokken halv åtte om morgenen, skole fra halv ti til halv ett og golftrening til kroppen sier stopp en eller annen gang i kveldinga. På skolen går det for det aller meste veldig bra. I kveld er det bankett for skolens idrettsutøvere, og i henhold til ryktebørsen skal jeg motta en såkalt ”Academic Achievement Award” for andre år på rad. Hvor stor del av dette som kan krediteres min intelligens er selvsagt uvisst, men sammenlignet med amerikanerne ser det i alle fall ut til at jeg er en relativt oppegående fyr. Når det gjelder utenomsportslige aktiviteter, hender det at jeg får tid til en og annen kortvarig romanse også. Man må imidlertid trå varsomt i gresset her i Bibelbeltets sentrum, for før man vet ordet av det sitter man der med skjegget trygt plantet i baptistkirkens postkasse, med giftering på fingeren og livet i ruiner. Å gifte seg og gå i kirken flere ganger i uka er nemlig ”in” blant Baylors unge studentpopulasjon, uten at denne trenden har hatt nevneverdig effekt på min livsstil. Min siste flamme, som er estimert til å brenne til semesteret er over, har utviklet seg innenfor skolens Athletic Department. Med tanke på at vi har en norsktalende kvinnelig utøver på Baylor, som i tide og utide leser det jeg skriver, velger jeg imidlertid å la flammens navn og sport forbli konfidensiell informasjon av ryktemessige hensyn. Det er utvilsomt store forskjeller mellom Drammen og Waco, men kjerringer som prater har gjentatte ganger vist seg å være en internasjonal greie. Dypere enn det vil jeg ikke gå når det gjelder mitt personlige liv, så da er det vel snart på tide å runde av skriveriene for denne gang. Semesteret er straks over, så de neste dagene venter final exams i fem forskjellige klasser. Når dette er sagt kan vel de fleste gjette seg til hvor langvarig min ovennevnte romanse mest sannsynlig vil bli… Uansett, så fort skolen er unnagjort venter hard trening frem mot NCAA Regionals som starter den 19. mai. Forhåpentligvis kan vi gjenta fjorårets bragd og kvalifisere oss til ”Nationals,” men om vi ikke lykkes får jeg i det minste en tidlig hjemreise som plaster på såret. Jeg svarer gledelig på spørsmål i kommentarfeltet om det er noen som har noe på hjertet, så fyr løs. Ha en fin uke og følg med fremover!

Flere bloggposter fra Joakim Mikkelsen

Se våre blogger