Blogg

Ingen Mulligans

Førsterunden på Craig Ranch ble dessverre for dårlig, og dermed er årets sesong over for min del.

Allerede etter en runde havnet jeg på etterskudd, så på tross av bunnsolid golf de siste tre dagene kom jeg altså til kort til slutt. Fire under par totalt var noen slag for mye, og dermed var det bare å bite i seg skuffelsen.

Den første dagen ble jeg sendt ut i en av de siste gruppene - når vinden blåste på sitt sterkeste. Vindforholdene, i tillegg til bløte og opptråkkede greener, gjorde det veldig vanskelig å score og jeg slet med å få ballen i hullet. I likhet med mine spillepartnere måtte jeg signere for altfor mange slag, og dessverre ødela det for resten av kvalifiseringen.
Når man driver med utendørssport vil forholdene alltid variere, og uansett hvor urettferdig det enn måtte føles så er det bare en del av gamet.

De siste tre rundene misset jeg knapt en green og gikk -10 i mer normale forhold. I løpet av disse rundene traff jeg blant annet pinnen to ganger, så med litt mer flyt kunne kanskje snuoperasjonen ha gått hele veien. Scoren på veggen er imidlertid det eneste som betyr noe, og denne gangen gikk det rett og slett ikke veien for meg.

Hva som skjer fremover har jeg ikke rukket å tenke så mye på enda, men først og fremst bærer det nok hjemover for en aldri så liten juleferie. Golfsesongen er lang, og jeg tror det er viktig å få alt litt på avstand når man har tid og anledning til det. Mindre golf gir mer tid til styrketrening, så i golfens korte fravær satser jeg på å gjøre en bra jobb i styrkerommet.

Rett etter andresteget var ferdig, fikk jeg muligheten til å se Baylorbjørnene spille amerikansk fotball i det som må være en av verdens mest imponerende idrettsarenaer. AT&T Stadium, hjemmebanen til Dallas Cowboys, er noe helt for seg selv. Til daglig rommer den rundt 80 000 mennesker, med mulighet til å skvise inn ca. 20 000 til om det skulle være nødvendig for Super Bowl eller lignende.

Baylor møtte Texas Tech der forrige lørdag og vant til slutt overbevisende, så dette var i alle fall en liten oppmuntring midt i kval-skuffelsen! Bjørnene er ubeseiret så langt i år og har befestet sin posisjon som en av de beste idrettsskolene i collegesystemet. Baylor-suksess og Godset-gull varmer mitt hjerte, og det er ingen tvil om at det har vært et godt år for "mine" lag.

Før jeg vender nesa hjemover, tenkte jeg å ta turen til Dallas for å se Mats Zuccarello Aasen i aksjon. Førstkommende onsdag kommer hans New York Rangers på besøk for å spille mot Dallas Stars, og dette synes jeg nesten ikke jeg kan gå glipp av. Å se NHL live er underholdende nok i seg selv, men med en tidligere NTG-elev på banen blir det selvfølgelig ekstra moro.

Jeg skulle gitt mye for å få spille førsterunden min i kvalet på nytt, men det finnes dessverre ingen "mulligans" i proffgolf. Nå får jeg heller ta en vinterpause, evaluere året som har gått og finne ut hva jeg skal gjøre videre.

Ved hjelp av http://flightdiary.net/Joamik/2013 har jeg kommet frem til at jeg har sittet på 34 fly så langt i år, i til sammen 104 timer, med en total distanse som tilsvarer to turer rundt jordkloden. Ifølge samme side har jeg vært medskyldig i 9.8 tonn CO2 . . .Dette er selvfølgelig ikke verdifull informasjon på noen måte, men jeg synes likevel at det var en morsom nettside!

Nå har jeg ikke så mye mer på hjertet, men jeg kommer plutselig tilbake. . .

Flere bloggposter fra Joakim Mikkelsen

Se våre blogger