Blogg

Kultursjokk og damesuksess

Pastorpreken, bibel, Jack Nicklaus Invitational, lag-VM for Norge og suksess med cheerleaderjentene står på tapetet for Mikkelsen denne uka.

Unknown Object

I skrivende stund befinner jeg meg trygt plassert på en queen size-seng, som for øvrig er godt over gjennomsnittet komfortabel, her på Hilton Garden Inn i Columbus, Ohio. Omlag tre meter til høyre for meg, på samme type møblement, ligger det en halvslapp, svensk lagkamerat med hodet like langt inn i dataskjermen som meg selv.

Denne uken er det den første utgaven av The Jack Nicklaus Invitational som står på programmet, og vi er i celebert selskap. De aller beste golfskolene, og dermed noen av verdens beste amatører, er i feltet så hvis man har planer om å hevde seg her i gården må man belage seg på å bruke et lavt antall skudd rundt den ærverdige Scioto Country Club.

Apropos Scioto, så er dette en av Amerikas mest anerkjente og eksklusive baner, som på toppen av mye annet kan skryte av å ha oppfostret nettopp Nicklaus. Etter dagens innspillsrunde var vi alle enige om at banen kunne beskrives som eksepsjonelt bra, og hadde jeg hatt en tro ville jeg nok takket høyere makter for hvor heldig jeg er som får lov til å klaske hvite kuler rundt denne ytterst velstelte gressplenen.

Siden høyere makter allerede er brakt på banen, er det kanskje verdt å nevne at jeg nå er den stolte eier av en personifisert hellig bibel. Baylor har bestemt at dette er en helt nødvendig eiendel for alle ”student-athletes”, så på torsdagens styrketrening fikk vi uventet besøk av skolens pastor, som overrakte oss denne ytterst nødvendige boka på særdeles offisielt vis.

Etter å ha takket og bukket etter beste evne mottok samtlige Baylor-bjørner en langtekkelig preken, som tilsynelatende hadde som mål å revolusjonere vår hverdag. I og med at jeg er fullstendig sikker på min tro, eller mangelen derav, syntes jeg dette var en ubehagelig opplevelse.

I frykt for å la denne digresjonen gå altfor langt, konkluderer jeg simpelthen med at kultursjokk er daglig kost når man forflytter seg fra idrettskulturen i Drammen til bibelkulturen i hjertet av Texas…

Nok om det. De som følger med har sikkert fått med seg at jeg ble tatt ut til lag-VM i Argentina, og jeg legger på ingen måte skjul på at jeg gleder meg stort. Må innrømme at jeg var noe overrasket over uttaket etter mitt spill i sommer, men jeg er uansett evig takknemlig for tilliten og tilsvarende stolt over muligheten til å representere Norge i en slik turnering.

Å være heltidsstudent midt oppi det hele vil nok by på noen utfordringer, uten at jeg orker å bekymre meg nevneverdig for akkurat det.  Naturligvis var enkelte professorer misfornøyde og oppgitte da jeg serverte dem de ”dårlige” nyhetene, men at jeg blir borte en stund synes jeg bare de får tåle. Har ingen planer om å la mugne lærere sette en demper på gleden av den største turneringen så langt i mitt spedbarn av en karriere.

Når det gjelder mine aktiviteter med det motsatte kjønn har jeg nå rettet fokus helt og holdent mot skolens cheersquad, og synes egentlig jeg har oppnådd lovende resultater på relativt kort tid. Et av lagets sjarmerende medlemmer dukket etter invitasjon opp i golferleiligheten fredag kveld, og gjorde Mikkelsens kveld fornøyelig på flere måter. Etter dette har telefonen gått varm til alle døgnets tider, så et godt inntrykk i en eller annen form må jeg tydeligvis ha gjort.

Iblant må jeg klype meg selv i armen for å påminnes om at dette er en golfblogg…

Synes selv at de fleste deler av spillet holder rimelig høyt nivå om dagen, men jeg går fortsatt og venter på at storformen skal gjøre sin noble inntreden. Frem mot VM blir det naturligvis mye trening, og planen er at det hele skal koke sammen til kalasgolf i Argentina når mesterskapet sparkes i gang om noen uker.

Livescore fra ukens turnering finnes som vanlig på www.golfstat.com. Banen er lang, trang og krever sin kar, så forhåpentligvis har mitt godsnakk med køllene gjort susen. Følg med!

Flere bloggposter fra Joakim Mikkelsen

Se våre blogger