Blogg

Liv og røre

Tiden flyr når man har det gøy, og allerede neste uke slås andre steg av Q School i gang her i De Forente Stater.

Jeg skal til TPC Craig Ranch utenfor Dallas, som for øvrig var mitt første valg blant de seks banene det skal spilles på denne gangen. Dette er en lang og krevende bane som er relativ åpen og vindutsatt, og det er ingen hemmelighet at jeg vanligvis trives bedre på trange baner som krever mer presisjon fra tee. 

Craig Ranch er imidlertid den eneste av de aktuelle banene jeg har spilt tidligere, og med tanke på at jeg også har levert noen gode runder der, var dette et logisk valg for meg.

Finalen på Web.com Tour ble avholdt på samme bane for kort tid siden, så det er ingen tvil om at dette er en anerkjent mesterskapsbane. Det er noen år siden sist jeg var der ute, men jeg føler fremdeles at jeg har ganske god peiling på hva som venter meg. 

Jeg velger å tro at det er en stor fordel å spille en bane man har en viss kjennskap til, kontra det å reise til et sted man ikke har noen som helst formening om. Når det kommer til stykket må man levere fire knallgode runder uansett hvor man er, men jeg tar med meg alt som er positivt!

Den siste tiden har gått med til en del spill på bane, og jeg kjenner allerede at jeg gleder meg til å komme i gang igjen. Selv om det var veldig deilig å koble av noen dager etter første steg, blir det selvsagt et stort antiklimaks å gå fra å spille med enormt press til å surre rundt på banen helt uten tenning. At adrenalinet er tilbake når jeg står på første tee neste tirsdag er det nok ingen grunn til å tvile på, så nå gjelder det bare å holde spillet vedlike og forberede seg på beste mulige måte.

I forrige helg var det såkalt ”Homecoming” i Waco, hvor et stort antall tidligere Baylorbjørner besøkte sin collegeby for å mimre og møte gamle kjente. Baylor har faktisk den største Homecoming-paraden i hele USA, hvor cheerleadere, korps, idrettslag og andre studentorganisasjoner går i tog fra byens sentrum hele veien inn til hjertet av campus. 

De som ikke gadd å gå, deriblant Miss Texas, satte seg simpelthen på lasteplanet av en pick-up truck eller annet fartøy og vinket til de tusenvis av fremmøtte. 

Skolens område ble plutselig åsted for flere store konserter, samt tenning av bål og fyrverkerier for å feire både tidligere og nåværende studenter. Rett utenfor biblioteket var det satt opp et enormt pariserhjul, og for tilfeldig forbipasserende på motorveien minte det nok mer om et festivalområde enn et velrenommert universitet. 

På lørdagen var Floyd Casey Stadium vert for om lag 45 000 tilskuere da Baylor knuste The University of Kansas i amerikansk fotball. Denne feiringen var med andre ord så storstilt og amerikansk som den kunne få blitt, og det er ikke annet enn imponerende å se hvilken stolthet som skapes rundt universitetene og deres idrettslag her borte. 

Det som lenge var en veldig fornøyelig helg, fikk seg et lite hakk i glorien da jeg røk på en uheldig punktering søndag ettermiddag. Jeg satte nok ingen rekorder verken på tid eller utførelse der jeg skiftet dekk i golfantrekket midt på bygda, men om ikke annet vil jeg tro at cowboyene som suste forbi fikk seg noe å le av. Min kunnskap når det gjelder bil og motor imponerer nok ingen, men jeg fikk i alle fall bekreftet at evnen til å hoste opp upassende gloser i ubeleilige situasjoner fremdeles er intakt og vel så det.

Den kommende uka går med til videre spill og trening, og jeg prøver å forberede meg på samme måte som jeg alltid gjør. Jo nærmere turneringen jeg kommer, desto mindre fokuserer jeg på teknikk, så det blir nok mer spill på bane enn knoting med detaljer på drivingrangen. 

Samme hva som måtte skje, er jeg tilbake her på norskgolf.no neste mandag. 

Heia Godset!

 

Flere bloggposter fra Joakim Mikkelsen

Se våre blogger