Blogg

Puttehjelp fra Stensons trener

Det drar seg mot sesongstart her hjemme, og jeg er i full gang med utendørstreningen.

Den siste uka har jeg tilbragt mye tid på drivingrangen på Drammen Golfbane, som nå har åpnet for fullt. De første par dagene var det ganske mange andre som tok turen for å børste støvet av køllene også, så det er ingen tvil om at sesongen virkelig begynner å nærme seg.

Banen på Drammen ser veldig grønn og fin ut, så om værgudene samarbeider i tiden fremover, er det kanskje lov å håpe på en rekordtidlig baneåpning med flotte forhold. I likhet med i fjor kan det se ut til at greenene vil bli veldig bra, så nå gleder jeg meg veldig til greenkeeperen gir oss grønt lys!

Inntil det skjer, er planen å fortsette puttetreningen på Imjelt Golfsenter. Jeg hadde en veldig produktiv økt med Jon Karlsen der inne forrige uke, og har fått noen veldig konkrete arbeidsoppgaver som jeg må jobbe hardt med i tiden fremover. Jon er veldig klar og konkret i det han driver med, og er dermed veldig lett å forholde seg til.

Til daglig spiller jeg som kjent med 14 Ping-køller i bagen, noe jeg har gjort i en årrekke. Gutta i Callaway her hjemme har imidlertid vært så snille at de har gitt meg en Odyssey 2-ball Tank putter, så jeg har et alternativ til min Ping Craz-E. I skrivende stund vet jeg ikke helt hvilken av dem som går i bagen ved sesongstart, men det er uansett hyggelig at Callaway-gjengen vil være med å hjelpe til også. Tusen takk!

I forbindelse med Jons fremtidige stilling i Norges Golfforbund, hadde vi også en veldig nyttig samtale i tillegg til treningsøkta. Med tanke på at han har jobbet med spillere som Peter Hanson og Henrik Stenson i en god stund nå, sier det seg selv at han har et godt innblikk i hva som fungerer for noen av de beste spillerne i verden. Det er ikke uten grunn at disse gutta vil ha han med på innsiden av tauene på PGA Tour´en, så vi er veldig heldige som nå får han med som en del av apparatet i NGF.

For kort tid siden skrev Norsk Golf en artikkel om Mark Broadie og hans ”revolusjon” innen golfstatistikk. Jeg har nå fått lest hans bok ”Every Shot Counts” som forteller om viktigheten av ulike deler av spillet, og samtidig dreper en del myter som florerer blant både elitespillere og hobbygolfere. Mange av spillerne i verdenstoppen har allerede akseptert Broadies teorier, og har endret sine treningsrutiner som et resultat av dette.

Disse teoriene har Jon full kontroll på, og har til og med vært litt i kontakt med Broadie. I løpet av vår lille samtale forrige uke fikk jeg innblikk i en del interessante tall som Jon bruker i sin utvikling av spillere, og der var det mange ting som sikkert ville kommet som et sjokk på mange.

Broadie mener på ingen måte at putting ikke er viktig, men påpeker simpelthen at det er andre deler av spillet som er nesten like sentrale.

Å være god med driveren er for eksempel utrolig nyttig, og ikke minst kan man tjene mer enn man kanskje ville trodd på å slå lenger enn gjennomsnittet.

Å helhetlig forklare hvordan disse statistikkene fungerer i et enkelt blogginnlegg skal jeg ikke prøve meg på, da det er mange tall å forholde seg til. Men kort fortalt går det an å si at statistikker som fairwaytreff, putter per runde og greens in regulation er relativt intetsigende tall som kan danne et falsk bilde av en spiller eller en gitt golfrunde.

For eksempel gjør ikke den gamle fairwaytreff-statistikken forskjell på en 150 meter lang drive som gir et vanskelig andreslag, og en kanondrive på 310 meter som ligger rett ved greenen. Begge slagene telles som et fairwaytreff dersom de ligger på det kortklipte gresset, men det sier fremdeles ikke så mye om hva slags fordel eller ulempe dette skaffer for spilleren.

Den gamle statistikken gjør heller ikke forskjell på en ball som ligger fint til rett utenfor fairway og en ball som har gått Out of Bounds, i vannet eller ligger uspillbart til i en busk.

11/14 fairwaytreff i løpet av en runde høres eksempelvis veldig bra ut, men om de tre missene resulterer i dobbelbogeys har man kanskje ikke vært så god med driveren likevel?

Ved hjelp av Shotlink har imidlertid Broadie oversikt over alle slag som har blitt slått på PGA Tour´en de siste ti årene, og har dermed gjennomsnittlige tall på hvor nærme hullet disse spillerne havner fra ulike avstander. Istedenfor å bruke de gamle målestokkene, måler Broadie hvert eneste slag mot gjennomsnittet, og klargjør dermed hvor mye man har tjent eller tapt på ulike typer slag. Med andre ord kommer man frem til antall ”shots gained” med putteren, driveren, og andre køller fra ulike lengder og lies.

Shotlink har også konkrete tall på hvor mange putter som brukes i gjennomsnitt fra ulike avstander, og slik går det altså an å måle om man taper eller tjener slag med putteren i forhold til andre spillere.

Den gamle måten å føre statistikk på sier i grunn veldig lite. For eksempel kan man i teorien treffe alle 18 greener i løpet av en runde, og bruke totalt 36 putter den runden. Da vil man kanskje si at man hadde en eksepsjonelt bra runde slagmessig, og en tilsvarende håpløs runde med putteren.

Men dette sier jo ingenting om hvor nærme hullet man var da man puttet.

Fra 33 fot, eller ca. 11 meter, bruker en PGA Tour-spiller nøyaktig to putter i gjennomsnitt. Dersom man lå 11 meter unna hullet på alle de 18 greenene man traff, har man med andre ord hatt en helt gjennomsnittlig runde med putteren. Slagmessig har det heller ikke vært så imponerende som man kanskje skulle tro, da man i realiteten ikke hadde noen gode birdemuligheter.

Dette er selvfølgelig veldig forenklet, men det viser uansett at de gode, gamle statistikkene ikke nødvendigvis forteller så mye.

Hvis man lærer seg å bruke Broadies metoder er jeg helt overbevist om at man kan spare mange slag. Når man har bedre oversikt over hva som er gjennomsnittlig i forskjellige situasjoner, kan man både justere forventninger og danne seg et bedre bilde av hva som faktisk må forbedres.

Siden jeg ikke spiller de samme banene som de på PGA Tour´en er det jo ikke alt som kan sammenlignes direkte, men om man bruker dette som målestokk kan man i det minste få en grov oversikt over hvor de største forskjellene ligger.

I de turneringene jeg spiller, er det ingen som bruker Shotlink for å måle hvert eneste slag jeg slår ned til hver eneste tomme. Å lage en slik oversikt selv er naturligvis litt mer kronglete, men i år skal jeg føre mer nøyaktig statistikk over de ulike delene av spillet når jeg er ute og konkurrerer. Det skal bli veldig spennende å se hva tallene forteller meg!

Det får holde for denne gang, men jeg er tilbake snart.

Joakim

 

 

Flere bloggposter fra Joakim Mikkelsen

Se våre blogger