Blogg

Uvennlige forhold i Nord-Irland

Selv om avslutningen kanskje ikke ble som jeg hadde håpet på, er det fremdeles mye positivt å ta med seg fra turneringen i Nord Irland.

Forholdene på Galgorm Castle var mildt sagt uvennlige denne uka, og man måtte holde tunga rett i munnen for å unngå store scorer. Dette klarte jeg for det aller meste, og håpet i det lengste på at jeg skulle klare å snike meg innenfor topp-10. På finalerunden maktet jeg imidlertid ikke å sette like mange nøkkelputter som de foregående dagene, så da ble dessverre scoren litt høyere også.

Et nierjern som landet på greenen og endte opp i vannhinderet på mitt 14. hull førte til slutt til en dobbelbogey, og dette var selvfølgelig bittert å få slengt i trynet helt på tampen av turneringen. En hesteskoputt for birdie på mitt 72. hull ble toppen av kransekaka, men sånn er det bare i denne mystiske idretten! Jeg puttet for det meste veldig bra hele turneringen, så jeg kan i grunn ikke klage så altfor mye.

Det ble til slutt en 32. plass, noe som ga 1342 euro på Challenge Tour-rankingen. Nå har jeg bare en invitasjon igjen på denne touren, og den skal jeg benytte meg av meg allerede denne uka. I skrivende stund sitter jeg på flyet fra Belfast til Paris, hvor jeg skal hoppe i en leiebil og sette kursen mot Bretagne. Kjøreturen skal etter beregningene ta omkring fire timer, så da får jeg i alle fall god tid til å gruble over livets utfordringer i ensomhet.

Dette blir årets siste mulighet til å klatre på CT-rankingen, og det blir spennende å se hva jeg kan få til. Forhåpentligvis kan jeg slå fra meg bra og kanskje spille meg til en liten kategori for neste års Challenge Tour. At jeg skal gjøre mitt beste er det i alle fall ingen tvil om, så får vi rett og slett bare vente og se hva det holder til.

Etter denne turneringen går turen tilbake over Atlanteren, hvor jeg skal starte forberedelsene til Web.com Tour-kvalet. Jeg bestemte meg til slutt for ikke å spille noen kvalifisering her i Europa, slik at jeg kan forberede meg og fokusere best mulig på det som skjer i USA.

Første steg spilles i oktober, og dette blir selvfølgelig en nervepirrende opplevelse. Man får ikke gjort mer enn en ting av gangen, så aller først gjelder det å krangle seg gjennom det første kvalifiseringssteget. Dette er i teorien vanskelig nok i seg selv, men jeg kan i det minste bruke fjoråret som en hyggelig påminnelse om at jeg er god nok til å avansere hvis spillet sitter . . .

Men først er det altså Bretagne som står for tur. Jeg har aldri spilt banen der, men har fått høre fra en del spillere at den kan være ganske utfordrende. Siden den ligger rett ved kysten blir det sikkert en del vind, men det er helt greit for meg. Etter fire år med collegegolf i Texas-vinden har jeg blitt ganske ålreit på å styre ballen når det blåser, så tøffe vindforhold anser jeg egentlig som en fordel!

Sondre Ronold fra Stavanger skal også spille Challenge Tour denne uka, og flyr ned på tirsdag. Hvis jeg ikke har misforstått helt skal han reise rett fra Frankrike til ET-kval, så vi får håpe at denne turneringen blir en fin oppladning og gjennomkjøring for han.

For de som er interessert i å følge med oss, blir det som vanlig livescore på www.europeantour.com. Norske flagg på toppen av leaderboarden kan jeg ikke gi noen lovnader om, men det er i alle fall lov å håpe!

Jeg blogger igjen her på norskgolf.no neste uke, men i mellomtiden kommer det sikkert noen tweets på www.Twitter.com/j_mikkelsen. . .

Heia Godset!

Flere bloggposter fra Joakim Mikkelsen

Se våre blogger