Det er selvfølgelig mange forskjellige treningsmetoder og derfor mange måter å bli god på, men for meg gjelder det å finne en balanse i treningen som jeg virkelig kan tro på.

Hvis jeg ser tilbake på tiden min som junior og college-spiller, så kan jeg trygt konstatere at jeg har trent utrolig mye bare for å komme hit jeg er i dag. Selv om noen treningsdager er tøffere enn andre, har jeg alltid likt følelsen av å utvikle meg, og legge ned arbeidet som jeg vet at jeg vil få glede av senere.

Faren min, som var Norges beste brettseiler i sin tid, har vært til stor inspirasjon for meg hele livet. Han har alltid vært veldig strukturert i treningen sin, og fortalt meg mye nyttig om hvordan han selv tenkte da han ladet opp til store konkurranser som EM og VM.

Han mener at den harde treningen ga han en ekstra indre trygghet, og har derfor alltid rådet meg til å trene bra nok til at jeg kan «stå på startstreken og vite at jeg har gjort alt jeg kan for å forberede meg til konkurransen.»

Som jeg nevnte så elsker jeg å trene, og trives veldig godt i eget selskap på treningsfeltet. Spørsmålet mitt er bare hvordan man skal effektivisere treningen for å få mest mulig ut av den. Hvis man har et gitt antall timer på driving-rangen, hvordan skal tiden disponeres for å gi det best mulige resultatet?

Jeg liker å trekke frem broren min Henrik som et eksempel i denne sammenhengen. Han er en god golfspiller som spiller på hobbybasis, men har i likhet med de fleste av oss andre trolig muligheter til å effektivisere treningen.

Henrik, som er uoffisiell Norgesmester i å slå baller kjapt på driving-rangen, er ofte på vei til å hente sin andre range-bøtte før jeg i det hele tatt har rukket å få på meg hansken. Noen ganger lurer jeg til og med på om ballen hans rekker å lande før han sender en ny en ut i luften.

Han blir jo stadig bedre og bedre, så jeg kan på ingen måte si at treningsmetoden hans er feil, men jeg tror muligens han kunne fått enda mer ut av treningen sin om han gjorde ting litt annerledes.

I følge Daniel Coyle, forfatteren av den geniale treningsboken «The Talent Code», er teknikktreningen mest effektiv om man bryter ned bevegelsen i flere deler, og gjennomfører hver enkelt del i «super-slow motion.»

Dette har vært en banebrytende tankegang for meg, og fått meg til å innse at jeg trolig også har mye forbedringspotensial i min teknikk-trening. Nå har jeg derfor startet å bruke en god del tid kun til å stå og bane riktige bevegelser rolig og kontrollert, gjerne uten ball.

Dette er en metode jeg har sett Norges beste herregolfer, Espen Kofstad, og den dyktige treneren hans Mark Davies bruke, noe som tilsynelatende ser ut til å fungere. Man trenger naturligvis ikke henge seg opp i alt hva andre gjør, men når denne treningsmetoden har vist seg å være veldig effektiv gjennom forskning, er det i alle fall vanskelig for meg å se bort i fra det!

Kanskje noe å ta til ettertanke?

God trening!

Anders