Selv om professorene ikke har kommet ordentlig i gang med sine seige og langtekkelige forelesninger enda, må jeg med en bitter smak i munnen akseptere at det er på tide å børste støvet av studenthatten og komme i gang.

 

Første fysiske trening med laget ble unnagjort torsdag morgen, og var rett og slett et trist syn. Den stakkars styrkecoachen måtte oppgitt bevitne fire mann i knestående som serverte omgivelsene en herlig miks av gårsdagens burger og dagens frokostblanding.

 

Det var med andre ord åpenbart at noen av mine amerikanske venner hadde prioritert alt annet enn helsa i sommer, og at det var på tide å betale for dårlige vaner. Løpeøkta var faktisk en del hardere enn ventet, men personlig slapp jeg unna med tung pust og stive lår dagen derpå.

 

Apropos dagen derpå, så fylte jeg 21 år i går. I ekte college-stil ble det selvfølgelig en aldri så liten feiring lørdag kveld, som tradisjonen tro ble ekstra festlig for bursdagsbarnet. Gode venner av begge kjønn var barmhjertige nok til å sørge for at jeg til enhver tid hadde det jeg trengte av væske, så energinivået holdt et stabilt høyt nivå hele kvelden. Formkurven fikk imidlertid et kraftig nedsving neste morgen, og i mangel av hukommelse og en bedre forklaring velger jeg å tro at dette var ren, skjær uflaks.

 

Når det gjelder golfen kjører Coach et helt nytt treningsopplegg i år, med mye fokus på spill og øvelser på banen. De siste dagene har derfor bestått av ulike spilleformer jeg aldri har vært borti før, og til tider har dette vært ekstremt underholdende.

 

Å spille Texas Scramble hvor man til enhver tid velger den dårligste ballen kan kanskje høres ut som bortkastet treningstid, men jeg må innrømme at jeg ble positivt overrasket.

 

Konsentrasjonen heves kjapt til et nytt nivå når det er litt ekstra i potten og dine trivelige lagkamerater brått blir gretne fordi de må slå fra jungelen du nettopp hooket ballen din inn i.

 

Det føles som om jeg gradvis begynner å spille akseptabel golf igjen, så det blir spennende å se hva som skjer i ukene fremover. Mine planer om å bli «all-american» gikk som kjent i vasken etter den svake sesongavslutningen i fjor, så i år håper jeg på mange fine fremganger og en solid revansj!

 

Kvalifisering til laget starter på onsdag, og vi skal spille tre runder denne uken og tre runder neste uke for å finne ut hvem som fortjener å representere skolen. Forhåpentligvis vil ikke dette by på noen større problemer, men det er jo alltid spennende å se hvem som har blitt bedre og hvem som har ligget på latsiden i sommermånedene. 

 

Etter en potensielt lang uke med golf, trening og skole er planen at jeg, svensken og noen av jentene skal på John Mayer-konsert i Dallas på lørdag. Musikken blir sikkert bra, men jeg og min blågule venn reiser først og fremst på grunn av skyhøye forhåpninger til både stemning og klientell.

 

Om de gode resultatene mot formodning skulle la vente på seg, tror jeg uansett dette vil bli et fenomenalt semester i de fleste kategorier. Baylor har nemlig bestemt seg for å ta opp «competitive cheerleading» som en sport ved skolen, noe som kan vise seg å bli en sentral trivselsfaktor for golflaget. Etter kun en uke på skolen har en liten, blond skjønnhet allerede meldt sin interesse, så hva nærmeste fremtid bringer er jeg i grunn rimelig nysgjerrig på.

 

På toppen av dette har Lene (Hafsten-Mørch, også norsk college-spiller ved Baylor. Red.anm) fått seg en brasiliansk roommate, som i grunn er interessant på mange måter. At jeg plutselig befinner meg i slik en uventet flytsone på denne fronten har jeg rett og slett ingen forklaring på, da jeg ikke har blitt verken høyere eller kjekkere i løpet av sommeren. At jeg liker det er det på den annen side liten tvil om…

 

Det får holde for denne gang, vi blogges om en uke!

 

Joakim Mikkelsen er landslagsspiller og collegestudent ved Baylor University i Waco, Texas. Hver mandag blogger han for Norsk Golfs lesere.