Den første runden er allerede historie, og etter 18 hull med fyrverkerigolf ligger jeg på en delt andreplass med mine 66 slag.

Fire birdies og en eagle var fasiten da scorekortet skulle signeres, og siden jeg klarte å unngå bogeys og annet ræl, ble det altså seks under til slutt. Ballstrikingen var tidvis veldig bra, så når putteren var glovarm i tillegg, sier det seg nesten selv at scoren måtte bli lav. Moro!

Vi skal imidlertid spille to runder til før noe som helst er  avgjort, så jeg kliner til videre med samme innstilling. Samme hva som måtte skje er det uansett gøy å få bekreftet at ting går den rette veien!

Som lag ligger vi på fjerdeplass på fem under par totalt, men vi både håper og tror på avansement. Den andre norske bjørnen, Mikkel Bjerch-Andresen, spilte vidunderlig i kvalifiseringen hjemme i Waco, så jeg blir ikke overrasket om han setter i gang et birdiekjør de to siste rundene. På tross av mange rare slag (etter eget utsagn) gikk han på par i dag, og har fortsatt alle muligheter til å gjøre en god turnering.

Det faktum at vi begge avslo tilbudet om bibelstudier forleden dag kan muligens ødelegge noe av flyten, men vi får håpe at vi lurer oss under Guds radar også denne gangen. Gjennom sine disipler i ”The College Golf Fellowship” har Han en tendens til å dukke opp på de fleste Texas-turneringer, uten å nyte den helt store oppslutningen blant de europeiske spillerne.

Selv er jeg såpass egoistisk at jeg krediterer mine egne fremganger til meg selv og mine støttespillere, men det er mange som har en litt annen filosofi her borte. Jeg har omsider blitt vant med det enorme fokuset på religion, men det er fortsatt fascinerende å se de kulturelle forskjellene mellom Texas og det jeg anser som ”typisk norsk.”

Nok om det. For de som ikke leste bloggen min forrige uke gjentar jeg at livescore finnes her om våre resultater skulle være av interesse: Livescore

På tirsdag bærer det hjemover til Waco, hvor ymse prosjekter ligger på vent. Jeg gjorde unna en hel haug med prøver før vi reiste på tur, og som alltid gikk dette relativt smertefritt. Nå er det forskjellige prosjekter og essays som står for tur, men forhåpentligvis kan jeg overkomme kjedsomheten på en hederlig måte også denne gangen.

I romantikkens verden har uventet aktivitet dukket opp fra flere hold siden sist, uten at jeg er helt sikker på hva jeg skal gjøre med nettopp dette. Telefonen har gått varm de siste dagene, og i fravær av min kjære far, er det nå mine lagkamerater som gir meg pepper og kaller meg tøffelhelt.

Dette får jeg bare tåle, men i all ærlighet kan jeg avsløre at jeg nå har innført passordbeskyttelse på nevnte telefon. Romkamerater og nysgjerrige naboer har uante evner til å spre både sanne og falske rykter, så det gjelder å ta seg visse forholdsregler.

Et av privilegiene ved å bo i en annen verdensdel er imidlertid at jeg kan dele denne informasjonen på min norskbaserte blogg, vel vitende om at ingen av mine lesere kan stikke kjepper i hjulene for verken det ene eller det andre.

Rent bortsett fra det, så har jeg hørt fra flere kilder at golfsesongen virkelig går mot slutten der hjemme. Det er derfor med enorm glede og et snev av hån jeg kan meddele at vi fortsatt sliter med solbrenthet her i Texas. Varmen ser ikke ut til å gi slipp helt enda, så vi vandrer fremdeles rundt i shorts og klasker ball på velstelte gressplener.

Med denne gledelige informasjonen konkluderer jeg herved ukens blogg, og oppfordrer alle til å følge med også neste uke.