Selv om været på ingen måte tilsier det, så nærmer faktisk høsten seg med stormskritt. Og på denne tiden av året, som studentene sakte, men sikkert begynner å fylle opp lesesalene igjen etter den lange sommerdvalen, starter en spennende periode for oss golfspillere også.

Allerede 10. – 13. september starter første steget av Europatour-kvalet, som jeg kommer til å spille i Østerrike. Til tross for at jeg aldri har vært på Golfclub Schloss Ebreichsdorf, hvor kvalet holdes, så har jeg fått indikasjoner på at banen bør passe mitt spill rimelig bra.

I golf vet man jo aldri helt hvordan det går fra uke til uke, men etter å ha sett en positiv utvikling i spillet mitt den siste tiden, så gleder jeg meg veldig til å komme i gang, og se hvordan jeg takler kval-utfordringen!

Denne helgen ble det for øvrig, som på de fleste andre klubber i Norge, arrangert klubbmesterskap på min hjemmeklubb Grønmo. Og takket være en ivrig gjeng med bane-arbeidere kunne medlemmene fryde seg over usedvanlig raske greener.

For flere av seniorene som til daglig spiller fra rød tee, ble det plutselig noe vanskeligere å nå frem til fairway da de ble nødt til å benytte de bakerste tee-stedene, men det virket allikevel som at de fleste av dem taklet utfordringen overraskende bra.

Siden jeg hadde planlagt å være hjemme denne helgen uansett, så ble jeg like gjerne med å spille KM jeg også. Og selv om jeg sikkert har spilt denne banen flere hundre ganger før, så blir det alltid litt ekstra morsomt å spille så fort det er turnering!

En blanding av bra vær, hyggelige spillepartnere, «som Lag-NM partneren min; Stian Hansen, min tidligere lagkamerat fra college; Lars-Fredrik Håkonsen, samt en ung og lovende junior ved navn Alexander Kjos Hartz» og flust med birdies, gjorde klubbmesterskapet til en eneste stor fornøyelse.

Og at min storebror Henrik også var villig til å børste støvet av køllene sine for å stille i klubbmesterskapet i år gjorde det i tillegg ekstra morsomt. Selv om den julingen jeg gir han på golfbanen nå til dags, ikke er i nærheten av å gjøre opp for den ekte julingen «i form av såkalte bønner» jeg fikk av han for å være dust lillebror på barneskolen.

Men nok om det..

Neste uke reiser jeg til Danmark for å spille ECCO-touren «Willis Masters» på Kokkedal golfklubb. Denne turneringen spilte jeg på samme tid i fjor, så jeg vet at det er en relativt kul bane som er akkurat like vindutsatt som alle andre baner i dette paddeflate landet.

Nå er det noen uker siden jeg reiste utenlands for å spille turnering, og selv om reisen ikke er så lang denne gangen, så gleder jeg meg fælt til å dra ut og konkurrere igjen!

Helt til slutt så var det forresten kult å se at Espen Kofstad avsluttet med to sterke 68-runder for å ende på en 23. plass i Johnnie Walker forrige uke. Dermed fikk han en deilig start på sin 6-ukers lange høstinnspurt, noe som bør gi han enda mer selvtillit videre i de neste turneringene!

Vi snakkes!

Anders