Hvilke spillere lykkes?

Norsk Golfs nye blogger, Andreas Thorp deler sine erfaringer fra samme miljø som noen av verdens beste spillere, og skriver om hva han mener er vinneroppskriften til de beste.

Publisert

De siste ukene har det skjedd mye rundt norsk golf. Jeg synes diskusjonen som ble satt i gang av Peter Kaenche under NM og som utviklet seg videre ved Joakim Mikkelsen sin svært overraskende beskjed om å legge opp, har vært en sunn og veldig viktig diskusjon for Norsk golf. Er hyggelig å se at såpass mange bryr seg og tar seg tid til å kommentere via innlegg eller på sosiale medier. De fleste kommentarene har vært svært positive og gitt NGF mange gode ideer om hva som kan gjøres bedre i fremtiden.

Kort oppsummert har det blitt foreslått flere årsaker til hvorfor våre talentfulle amatører gir seg for tidlig som proffspillere. Alt fra økonomi, motivasjon, putting, ensomhet, frustrasjon, mangel på fulle spillerettigheter, NGF, dårlig kultur, klubbene, dårlige trenere osv. har bli nevnt. Jeg er helt enig i at alt dette er årsaker til at mang en spiller har valgt ikke å fortsette sin proff-karriere.

Etter mange år på diverse tourer har jeg kommet frem til at det er én årsak som gjenspeiler seg i de fleste av spillerne som har etablert seg på topp-nivå, og da snakker jeg om PGA, LPGA og ET. Jeg er såpass heldig at jeg tilbringer mye tid på treningsfeltet i Orlando sammen med Beatriz, og ved siden av oss står spillere som Justin Rose, Graeme McDowell, Ian Poulter, Gary Woodland, Henrik Stenson, Peter Hansson, Yani Tseng, Retief Goosen, Charles Howell, Bubba Watson, Mark McNulty og Annika Sörenstam.

Les også: Andreas Thorp om toppidrettssatsingen

Når du tilbringer så mye tid rundt disse toppspillerne, så kommer man ofte i prat om trening, spill, reising og alt som har med livet som proffspiller å gjøre. Jeg har også ved flere anledninger pratet med noen av de beste trenerne i verden, Sean Foley, David Leadbetter, Pete Cowen m.fl. Man møter også noen av verden beste idrettspsykologer som Gio Valiante og Jim Loehr, og mentaltrenere som Pia Nilsson, Lynn Marriott og Erik Bertrand Larssen.

Etter alle disse timene med slike fantastiske og kunnskapsrike personer får man etterhvert en god del kunnskap og erfaring selv. Det er helt fantastisk å stå ved siden av Sean Foley og høre på hva han sier til Justin Rose. Er vannvittig lærerrikt å ha en samtale med Pia Nilsson som har coachet stort sett samtlige majorvinnere på LPGA touren de siste 10-15 årene. Og for de som ikke har lest bøkene til Erik Bertrand Larssen, har dere gått glipp av noe stort!

Min konklusjon etter å ha snakket med disse personene er at man ikke kan lykkes i hva man driver med, om det er idrett eller annet, om man ikke virkelig vil lykkes.

En ting er å si det til familie, venner, sponsorer og forbund, noe annet er å skrive det ned på papir og lese det flere ganger om dagen i flere år.

De fleste som satser sier at de satser, og at de vil bli gode i golf, men det er svært få som faktisk står opp før sola og jobber knallhardt mens konkurrentene fremdeles ligger i senga. Skal du bli best, må du ville det så utrolig mye, uansett når på døgnet eller hvor i verden du er. Du må trene mer og bedre enn dine konkurrenter skal du slå dem uke etter uke.

Under forrige ukes LPGA Championship hadde jeg frokost med Tutta, og vi diskuterte temaet om hvorfor de norske spillerne gir seg for tidlig. Hun var helt enig med meg og klokkeklar på at de sikkert vil, men ikke nok.

Det er selvfølgelig ingen garanti at man lykkes selv om man virkelig vil, og om man trener mer og bedre enn alle andre, men sjansene øker garantert. Og man blir helt sikkert en bedre golfspillere en de som «flyter» rundt på mindre tourer.

Jeg synes det var veldig trist å lese om Joakim sin beslutning. Men for å bruke en av hans årsaker til å legge opp som et eksempel for mine meninger: Joakim forteller om sin frustrasjon på greenen, at han har forsøkt det meste og er bekymret for de nye reglene som trer i kraft i løpet av 2016.  Jeg er overbevist om at Joakim ville blitt en bedre putter om han hadde gjort absolutt alt som står i sin makt for å bli bedre. Det finnes utallige gode trenere rundt om i verden med forskjellige teorier. Dave Stockton er en, David Orr er en annen. Begge har titalls klienter på PGA, ET og LPGA touren. Greenlesingssystemet AimPoint blir også brukt av mange toppspillere som f.eks Adam Scott og Stacy Lewis. Dette systemet hjelper golfere på alle nivåer med greenlesing og hvordan man kan sette flere putter.

Poenget mitt er at jeg tror f.eks Joakim kunne blitt en meget god putter om han hadde gitt selv selv mer tid til å forbedre og jobbe kontinuerlig med putting,  ved hjelp av f.eks forskjellige eksperter og hjelpemidler.

En endring er ikke gjort over natten, eller et år for den saks skyld. Det tar tid og man må være ekstremt tålmodig.

Powered by Labrador CMS