Jeg har da fått oppdraget med å skildre vår elskede golfverden fra amatørgolferens ståsted, så i tiden fremover vil jeg derfor komme med et nytt innlegg hver mandag. Temaene vil være mange og varierte, men vil i utgangspunktet kretse rundt hva som enn måtte foregå i norsk og internasjonal amatørgolf, samt på college i USA. Forhåpentligvis vil denne ”spalten” gi norske golfspillere en mulighet til å se ting med litt andre øyne enn hva man kanskje er vant til. For de av dere som ikke vet hvem jeg er, som sikkert er de fleste, kan jeg opplyse om at jeg er oppvokst i umiddelbar nærhet av Strømsgodset Idrettsforenings klubbhus på Gulskogen i Drammen, og at jeg er stolt og trofast medlem av Drammen Golfklubb. Om jeg er voksen eller ei er for så vidt opp til andre å bedømme, men i henhold til fødselsattesten fyller jeg i alle fall 21 år om noen uker. Golf begynte jeg med i en alder av syv, og etter bare noen få år med hakking i gresset sluttet jeg helt med fotball. At jeg var relativt liten for alderen, og ifølge diverse hvitfrakker ikke skulle bli noe særlig røsligere enn de 168 centimeter jeg kan skilte med i dag, kan for så vidt ha hatt noe med denne avgjørelsen å gjøre. Bandykarrieren ble noe lenger. Etter mange timer på isen hver dag i en årrekke måtte jeg krype til korset og legge vekk skøytene da jeg var 15. Da hadde jeg kommet inn ved golflinjen på Norges Toppidrettsgymnas i Bærum, og var nesten nødt til å velge hva jeg ville drive med. Smart, som jeg liker å tro at jeg er, valgte jeg golf og etter hvert spilte jeg meg inn på juniorlandslaget. Hadde for øvrig gleden av å være på laget som tok et sensasjonelt gull i junior-EM for lag i 2006, en bragd som skulle vise seg å være starten på et stort løft i norsk junior- og amatørgolf. Har vært så heldig at jeg har fått representere Norge i Europamesterskap ytterlige fire ganger etter dette, så jeg begynner etter hvert å bli en rutinert kar i mesterskapssammenheng. Da juniortiden i Norge var over vendte jeg ljåen mot en splitter ny åker, nemlig Baylor University i Texas, hvor jeg nå har fullført mitt andre av fire studieår som medlem av golflaget på skolen. Collegekarrieren så langt har vært en fin opplevelse, og i egne øyne har jeg blitt en mye bedre golfspiller i løpet av mine to år i hjertet av Bibelbeltet. Tidligere i år vant jeg min første collegeturnering, og forhåpentligvis vil jeg ta hjem flere titler i løpet av mine siste to år som ”student-athlete” på den andre siden av dammen. Med mindre fremgangen uteblir fullstendig og jeg begynner å shanke på permanent basis, er planen å bli proff når jeg er ferdig med tiden på college. At nåløyet er trangt for å komme opp på høyeste nivå er jeg fullstendig klar over, men jeg er uansett nysgjerrig på å finne ut hvor langt det er mulig å nå. Nå har jeg akkurat kommet hjem fra Finland og det individuelle Europamesterskapet. Med meg hadde jeg tre lagkamerater gjennom en del år nå, nemlig Elias Bertheussen, Espen Kofstad og Are Friestad. Etter mange forbundsturneringer sammen begynner vi å kjenne hverandre ganske godt, og uavhengig av resultater (eller mangelen derav) har vi det som regel moro på tur, og slik ble det heldigvis også i dette EM. Rory Mcilroy, Sergio Garcia og vår gode venn Marius Thorp er bare noen av de store navnene som skaffet seg billett til The Open her i sin tid, så at turneringen har stor betydning i amatørsammenheng er kanskje en overflødig kommentar. For egen del ble det et skuffende mesterskap med missed cut. Etter en tung start ble det vanskelig å komme tilbake, men om ikke annet er jeg i alle fall en erfaring rikere. Are og Elias ville også være med på bogeytoget og var så heldige at de ”slapp” å spille finalerunden de også. Norges redning denne uken ble Espen, som med tidvis storspill klarte cuten med god margin og spilte seg til en fin plassering. Denne uken bærer det til Trondheim og Byneset hvor årets Norgesmesterskap for damer og herrer skal spilles. Etter en skuffende sommer rent spillemessig for egen del skal det bli moro å se om det er mulig å få til noe. Det var alt for denne gang, ha en strålende uke!