Under denne samlingen, som Espen Kofstad med god grunn har valgt å døpe «Ironman Week», har så langt hver eneste dag gått ut på å trene styrke og golf fra før solen står opp til etter den har gått ned. Etter en relativt rolig juleferie er det deilig å komme skikkelig i gang igjen. Og til tross for at golfen har vært noe rusten disse første dagene, blir den gradvis bedre og bedre.

Etter noen lange dager med trening og spill på Champions Gate, hvor David Leadbetter (treneren til Suzann Pettersen) forøvrig har sitt eget akademi, har vi nå forflyttet oss til Bay Hill.

Bay Hill er kjent som en av Amerikas mest kjente baner, og ikke minst som golf-legenden Arnold Palmers «lekegrind». Mr. Palmer som går under kallenavnet «The King» her i USA, bor nemlig inne på «resorten» her, og eier i tillegg hele banen sånn jeg har forstått det.
Tar man seg en tur rundt om i klubbhuset og på hotellet, ser man at det uten unntak finnes bilder av Mr. Palmer på hver eneste vegg. De aller fleste er typiske «action shorts» i svart/hvitt fra hans storhetstid. Men i tillegg finnes det også en rekke nyere bilder hvor han befinner

seg sammen med både unge og gamle legender som Jack Nicklaus, Gary Player og Tiger Woods.
En av caddiene her ute fortalte meg at Palmer pleide å arrangere ukentlige «shoot-out» konkurranser for klubbens medlemmer, men nå som han etter hvert har blitt så gammel at han spiller veldig lite golf, virker det som han tilbringer mer tid klubbhuset med familie og venner.

Med sitt imøtekommende smil og gode humør sprer han glede blant Bay Hills medlemmer og gjester, og vi fikk faktisk gleden av å hilse på han så vidt da vi spiste lunsj mellom treningsøktene her i går.
På tirsdag hadde vi gleden av å få spille denne fantastiske Bay Hill- banen for første gang. Og selv om regnværet gjorde alt det kunne for å prøve å skape en uhyggelig opplevelse de første par hullene, utviklet det seg etter hvert til å bli en perfekt dag med deilig temperatur og lite vind.

Etter å ha spilt banen utallige ganger på Playstation og simulator var det kult å endelig få testet den på ordentlig. Og selv om den ser veldig «naken» ut i virkeligheten, kontra hva den gjør på tv under «Bay Hill Invitational», med greener og tee-steder omringet av tribuner, var det en herlig opplevelse.

Spesielt kult synes jeg det var å få slå innspillet inn til den karakteristiske 18. greenen, hvor Tiger har sørget for noen helt magiske øyeblikk på vei mot hans så langt åtte «Bay Hill-seiere».

Dette ble muligens et litt kort innlegg, men ettersom det ligger en verdensklasse-bane med utmerkede treningsfasiliteter like utenfor vinduet mitt, må jeg faktisk tillate meg å avslutte nå og få kommet meg ut på banen! Nytt innlegg kommer neste uke.
Vi snakkes,

Anders