Nå ser jeg med stor fryd frem imot noen dager med mindre kjas og mer fritid. Etter tre måneder med pjatt i alle mine klasser begynner jeg nå å bli ganske lei, men dette er vel bare standard prosedyre i livet som student.
Noe mer oppløftende er det at jeg omsider har kommet skikkelig i gang med den fysiske treningen, og at jeg merker at formen begynner å ta seg opp betraktelig allerede. Med såpass mange reisedøgn som golfen krever er det vanskelig å holde alt vedlike hele året, så det er deilig å registrere at ting begynner å gå i riktig retning igjen.
Planen var egentlig å la golfkøllene hvile ut november, men ikke overraskende har denne planen allerede raknet fullstendig.
På fredag hadde vi nemlig en sosial turnering for alle tidligere Baylor-golfere, og en av gjestene her var ingen ringere enn PGA Tour-proffen Jimmy Walker, som for øvrig har spilt inn rundt en million dollar i år.
Jeg så selvfølgelig mitt snitt til å følge ham rundt på banen, og ble ganske imponert over mye av det jeg så.
I håp om å lure til meg litt lærdom pratet jeg litt med ham under middagen etterpå, hvor han sa en del ting med øyeåpnende og inspirerende effekt. Moro å møte noen med et enkelt syn på suksess som er mer opptatt av å bygge deg opp enn å påminne deg om hvor vanskelig det er å lykkes.
Dette motivasjonsrushet utløste naturligvis intens kribling i mine rustne golfhender, og dermed uttalige timer på driving rangen…
Ellers har jeg ikke så veldig mye på hjertet denne mandagen. Helgens footballmatch mot rivalskolen Texas A&M fylte samtlige 52.000 seter på vår stadion, og det ble etter hvert veldig bra trøkk. Til alle oppmøtte Baylorbjørners store skuffelse kom vi dessverre til kort og måtte tåle et surt tap denne gangen. I all ærlighet må jeg innrømme at jeg ikke skjønner så mye av sporten i seg selv, men det er uansett en spesiell opplevelse å se de man kjenner bli forgudet av tusenvis av mennesker.
Hva mennesker angår, har det med noen få unntak vært relativt rolig på damefronten en periode. Selv om dette vanligvis anses som noe negativt, er det i grunn deilig med litt fred, ro og tid til det man selv vil gjøre. Midt oppi alt skolearbeidet isla jeg pågående prosjekter på ubestemt tid, og i skrivende stund vet jeg enda ikke når jeg skal returnere til krig med ny giv.
Om en drøy uke reiser faktisk jeg og svensken til Bahamas. Siden alle amerikanerne reiser hjem til sine familier for å spise turkey og prate piss under deres elskede «Thanksgiving,» bestemte vi oss for at vi måtte finne på noe fornøyelig vi også. Da en annen svensk venn ved University of Alabama kunne informere om at han hadde bekjente på en av disse paradisiske øyene, ble valget av destinasjon såre enkelt.
For første gang på mange år skal jeg nå reise bort uten golfkøller i bagasjen, så jeg vil tro at jeg har en annerledes men høyst komfortabel opplevelse i vente.
Man kan nå lese tidligere innlegg ved å klikke på linken nedenfor, så dersom du er debutant i Mikkelsensk bloggsammenheng er det fritt frem for å oppdatere seg om man så ønsker.  Bilder og video kommer forhåpentligvis også snart, sa følg med videre!
Dere hører fra meg igjen neste uke.
Hipp hurra for Strømsgodset!