Ikke overraskende var Bogstad i utmerket stand, og denne gangen var vi til og med så heldige at vi fikk tre dager på rad med herlig norsk sommervær. 36 hull på både fredag og lørdag var mildt sagt utmattende, men samtidig er det så gøy med lagspill at man ikke kjenner smerten i beina før det er over.

Mitt lag, Drammen Golfklubb, tok ledelsen fra første start og klarte å beholde den helt frem til singelspillet. Her ble Stavanger for sterke, så vi måtte til slutt ta til takke med en sølvmedalje. Dette er imidlertid vår første pallplassering i dette mesterskapet, så vi er godt fornøyd og satser på å komme enda sterkere tilbake neste år.

Takk til lagkamerater Kevin Wright, Knut Schiager, Andreas Gjesteby og Kristian Krogh Johannessen, samt kaptein Espen Jensen og caddie Roger Pettersen for noen flotte dager i sola!

En av ulempene ved å spille Lag-NM er selvfølgelig at man får sett veldig lite golf fra The Open. Avslutningen rakk jeg imidlertid å få med meg, og jeg syntes det var veldig gøy at Mickelson endelig fikk det til på denne siden av dammen.

I det lengste hadde jeg kanskje håpet på at Westwood skulle ta det, men det er vel ingen som kan påstå at «Phil the Thrill» ikke er en verdig vinner.

I skrivende stund sitter jeg på flyplassen og venter på å boarde mitt fly til Paris. Der skal jeg møte Knut Børsheim, før vi setter oss i bilen i retning banen i halvannen times tid.

Knut kom nok en gang veldig nære på å vinne på Challenge Tour’en forrige uke, og jeg håper selvfølgelig at han fortsetter den gode trenden samt at jeg kanskje kan hoppe på den, jeg også. At Knut begynner å få det til igjen er ingen overraskelse for meg, da jeg har sett han på nært hold i mange år og vet hva slags golf han kan spille når han får ting til å stemme.

Når det gjelder mitt eget spill, synes jeg det begynner å føles bra. 5 runder på Bogstad var en fin gjennomkjøring, og 4 under par på singelrunden er jeg selvfølgelig godt fornøyd med. Nå gjelder det bare å ta med seg de lave skuldrene derfra og ut på Challenge Tour’en så kan det bli fint. Dette er selvfølgelig lettere sagt enn gjort, for alle som har drevet med noe på et høyt nivå forstår at ting blir en del tøffere når konkurransen tilspisser seg…At jeg gjør mitt beste trenger i alle fall ingen å tvile på!

Hvordan det går for meg og Børsheim gjenstår å se, men scorene fra Frankrike blir i alle fall å finne på europeantour.com så fort vi starter på torsdag!

Jeg er tilbake her på bloggen neste uke, men i mellomtiden kommer det sikkert noen oppdateringer på Twitter også:

Twitter.com/j_mikkelsen

Vi hørs!