Jeg fikk i utgangspunktet en strålende start på Challenge-turneringen i Kärnten, og lurte meg hele veien til toppen av leaderboardet med fem under par et stykke ut i førsterunden. Etter en lei avslutning med en dobbelbogey og en bogey på de siste hullene, endte jeg imidlertid midt i haugen etter ferdigspilt runde.

På den andre runden slo jeg også veldig mange gode slag, men på tross av utallige fine birdiemuligheter, ble det aldri det helt store. Putteren begynte å krangle fra kort avstand slik den også har gjort ved tidligere anledninger, og da blir det som kjent vanskelig å få inn de beste scorene.

Jeg trodde i det lengste at tre under par på to runder skulle være nok til å få være med i helgen, men det skulle vise seg at jeg tok feil. En cutlinje på fire under, på en høyst voksen golfbane, bekrefter bare at nivået på Challenge Tour blir høyere og høyere for hvert år.

Til slutt var det bare Anders Engell som klarte cuten av oss norske, og han havnet til slutt på en hederlig 33. plass. For meg og Elias ble det mye dødtid i helgen, og etter at golftreningen var unnagjort på morgenkvisten, benyttet vi muligheten til å vandre litt i alpene. På det høyeste klarte vi å jobbe oss opp til 2300 meter over havet, så om ikke annet fikk vi med oss noen hyggelige opplevelser utenfor banen. Det er sjelden man ser noe annet enn golfbanen og hotellet på disse turneringene, men denne gangen klarte vi faktisk å finne en slags trøst i den østerrikske fjellheimen. . .

I skrivende stund sitter vi på flyplassen i Ljubljana, og er så godt som alene i avgangshallen. Om en snau time setter vi oss på flyet til Praha, hvor neste ukes turnering skal avholdes. Golf and Spa Kuneticka Hora heter banen, i en liten by som heter Dritec. På tross av usjarmerende navn på både by og bane, er dette faktisk en veldig ålreit turnering å spille. I fjor ble jeg offer for en del av banens mange vannhindre, men jeg satser på at jeg stiller bedre rustet denne gangen!

Å reise rundt på Challenge Tour´en er en logistisk utfordring uten sidestykke, men vi har omsider klart å finne en reiserute som det går an å leve med. I motsetning til European Tour, som for det meste besøker storbyene, skulle man nesten tro at det gikk sport i å finne avsidesliggende steder når Challenge-sesongen planlegges.

Etter denne ukes turnering i Tsjekkia, skal jeg og Anders reise rett videre til Fred Olsen Challenge på La Gomera utenfor Tenerife. Etter et kjapt søk på flybilletter, kom vi frem til at tsjekkerne umulig kan ha de lengste tradisjonene for å feriere i denne del av verden. . .Fra Praha må vi nemlig reise vi Brüssel, overnatte der, før ferden går videre til Tenerife. Etter en total flyreise på 22 timer skal vi deretter sette oss på en ferge ut til øya.

Når vi først kommer oss frem blir det sikkert veldig trivelig, men blant spillerne er vi nok ikke alene om å stusse litt over turneringsprogram og valg av baner.

Bortsett fra det, så jobber jeg jevnt og trutt med å få på plass alle detaljer til veldedighetsturneringen vi skal arrangere på Drammen GK i august. Audun Grotterød og Nyrekreftforeningen er imidlertid en veldig givende sak å støtte, så det er egentlig bare moro å pusle med disse tingene.

Så fort de siste bitene er på plass med oppretting av konto osv. i Danske Bank, vil det bli lettere å holde seg oppdatert på hva som foregår i forbindelse med denne turneringen. Stort sett alt som rører seg av norske toppspillere vil i alle fall være der, sammen med kjente fjes fra en del andre idretter, så jeg føler meg veldig trygg på at dette vil bli en minnerik dag.
Jeg gleder meg veldig, og håper så mange så mulig vil ta turen for å støtte en god sak!

Dersom noen skulle ha noen spørsmål i forbindelse med turneringen, eller simpelthen ønsker å melde seg på, er det bare å sende en mail til post@joakimmikkelsen.com!

Det får holde får denne gang – jeg er tilbake med blogg her på norskgolf.no neste uke.