På vei til New Mexico

Den lange putteren er het. Det brasilianske dameprosjektet er iskaldt. Blir jeg ikke god her, blir jeg det ingen steder, blogger college-studenten denne mandagen.

Publisert
Ny uke, nye muligheter! Avslutningen på forrige ukes turnering ble ikke helt hva jeg hadde håpet på, men en solid 15.plass med mine tre under par må vel uansett anses som en godkjent start på collegesesongen.
På onsdag setter vi kursen mot Albuquerque, New Mexico, hvor en krevende golfbane og et tøft startfelt står på menyen. Forhåpentligvis kan vi reise oss fra den middelmådige 5. plassen vi fikk i Iowa og gi fra oss litt juling.
Jeg er svært revansjesugen etter forrige uke og i tilsynelatende god form, så jeg gleder meg stort til å komme i gang. I likhet med de fleste andre skoler her borte spiller vi alltid en intern kvalifisering for å avgjøre hvilke fem som får en plass på laget, og etter totalt syv under par denne gangen begynner jeg virkelig å få selvtilliten tilbake. At jeg ser ut som en komplett klovn med min lange putter ofrer jeg ikke så mye som en kalori så lenge ballen går i hullet.
Turneringen, den tradisjonsrike Tucker Invitational, starter på fredag og for de som har lyst til å følge med vil det være livescore på www.golfstat.com. Man vet jo aldri hva man kan forvente i denne mystiske sporten, men om ting går som jeg håper blir navnet mitt å finne i tetsjiktet!
Når det gjelder det akademiske er jeg nå inne i et sirkus av prøver og innleveringer, så alt dette kombinert med golf og fysisk trening gjør livet som Baylor-bjørn til en hektisk affære. Jeg klager imidlertid ikke… Å få utdannelsen betalt for gjennom å klaske en ball rundt på et jorde er slett ikke alle forunt, så hva enn Coach Priest måtte finne på ser jeg mitt snitt til å adlyde hans ordrer. Selv om hverdagen til tider er litt i overkant travel blir det vanskelig å klage når man tenker på hvilken enorm mulighet man har fått.
Det var selvfølgelig mye nytt å bli vant til i begynnelsen, men jeg angrer ikke et sekund på at jeg reiste på college. Jeg tror definitivt dette er den beste måten for meg å forberede meg for profflivet og hva som enn måte vente meg senere i livet. Å spille på noen av de beste banene i verden, mot verdens beste amatører, med alle utgifter dekket, er en situasjon jeg har store problemer med å sutre over. Blir jeg ikke god her, kan jeg skylde meg selv!
Med mine skandinaviske venner på toppen av lista, syns jeg vi har fått en veldig fin gjeng her nå også. Siden Baylor er et privat universitet med religion i sentrum sier det selv at kulturen kan oppfattes som virkelighetsfjern for en pjokk fra Drammen. Vi gjør imidlertid det beste ut av det i alle sammenhenger, og har det i grunn helt fortreffelig om dagen. At dronningen av Billingstad, frøken Hafsten-Mørch, stadig blir oppgitt og forbløffet over vår konstante søken etter nye bekjentskaper av det motsatte kjønn, får vi bare leve med.
Svensken på laget har jeg gitt meg krass kritikk for min lille periode med den «Brasilianska bruden» og er sannsynligvis storfornøyd med at dette prosjektet nå er islagt. At hun bor 50 meter unna meg kan selvfølgelig skape komplikasjoner og pinligheter i nærmeste fremtid, men dårlig stemning har jeg vært med på før, så forhåpentligvis klarer jeg å ri stormen av også nå.
Dere hører fra meg igjen om en uke. Hipp hurra for Strømsgodset!
Joakim Mikkelsen er landslagsspiller og collegestudent ved Baylor University i Waco, Texas. Hver mandag blogger han for Norsk Golfs lesere.
 
Powered by Labrador CMS