Rastløs

Etter en lengre periode uten en golfrunde begynner rastløsheten virkelig å gjøre seg gjeldende nå.

Publisert

Mitt idrettsvisum til De Forente Stater er enda ikke helt klart, så derfor sitter jeg fremdeles og venter tålmodig her i iskalde Norge. Det er grenser for hva man kan gjøre som golfspiller i denne delen av verden på denne tiden av året, og dermed består hverdagen av mer dødtid enn hva jeg vanligvis foretrekker.

Jeg har riktignok slått i hjel en del tid med putting innendørs, men dette blir selvfølgelig ikke det samme som å få boltre seg på velstelte golfbaner på den andre siden av dammen. Det klør veldig i fingrene etter å komme i gang for fullt nå, og jeg gleder meg stort til å se hva jeg kan få til i 2013.

Etter den skuffende, men lærerike opplevelsen jeg hadde på finalesteget av Q School i desember, er jeg mer motivert nå enn aldri før. En liten periode borte fra golfbanen setter mange ting i perspektiv, og sånn sett kommer det kanskje noe positivt ut av det faktum at visumprosessen har gått ufattelig tregt.

Nå som PGA Tour´en har kommet i gang for fullt, er det om mulig enda mer gøy å følge med enn det har vært tidligere. Flere spillere jeg har spilt med både på college og Q School dukker til stadighet opp på skjermen, og dette skaper en sunn blanding av motivasjon og hevnlyst for min del. Mange av disse har jeg slått ved flere anledninger, så det er ingen tvil om at jeg har sprengt mange grenser allerede etter et lite halvår som proff.

Det som tidligere kanskje føltes som en ”fjern” drøm føles mye mer oppnåelig nå, og forhåpentligvis vil denne utviklingen fortsette også i årene som kommer.  Bare for å få anledningen til å konkurrere mot de beste i verden må man igjennom et utrolig trangt nåløye, men om man jobber hardt nok over tid og samtidig har litt flaks, er ingenting umulig. 

Når jeg kommer tilbake til USA er det ganske mye som skal ordnes, ved siden av bare det å trene og spille. Jeg planlegger blant annet å tilbringe en del tid i Dallas-området, hvor jeg får tilgang til to TPC-baner som medlem av Web.com Tour´en. Fra og med februar blir det mye reising frem og tilbake, for å delta i mandagskvalifiseringer til Web.com og PGA Tour´en, eller for å spille mindre turneringer om jeg ikke lykkes i å komme med i startfeltet på ovennevnte tourer.

Jeg får til stadighet spørsmål om hva jeg vet om mitt turneringsprogram på Web.com Tour, og jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg hadde noen gode svar å komme med. Realiteten er imidlertid den at jeg vet fint lite. Først når turneringene virkelig nærmer seg, kan jeg danne meg et godt bilde av hva slags muligheter jeg har til å få en plass i feltet fra uke til uke.

Etter informasjonen jeg har fått fra tourens ansatte, kan det se ut til at jeg kanskje kommer med i den tredje turneringen på Web.com, Chile Classic i starten av mars. Dette er basert på deltakerlisten fra fjorårets utgave av turneringen, og er på ingen måte en garanti. Med mitt ”nummer” på lista av medlemmer hadde jeg imidlertid vært trygt inne i fjor, så det er bare å krysse fingrene og håpe at det går bra.

Det kan jo selvfølgelig hende at jeg kommer med i de første to turneringene også, men dette avhenger av hvor mange av de som er foran meg på lista som planlegger å spille. Jeg håper selvfølgelig på det beste, men tør ikke å forvente verken det ene eller det andre.

Å komme med i en eller flere turneringer kan åpne mange dører, så jeg er forberedt på å hoppe på et fly i siste sekund om det er det som kreves. Hvis det skulle vise seg at jeg ikke får så mange muligheter, er det ingen krise av den grunn. Å spille mindre turneringer på vei til noe større har jeg ingen problemer med å akseptere, og jeg tror det er viktig å ikke føle seg ”for god” for noe som helst.

Forhåpentligvis var dette til noe hjelp for de som har vært nysgjerrige på mine planer for 2013!

Jeg er som vanlig tilbake her på siden neste mandag, forhåpentligvis med et rykende ferskt visum i baklomma.

 
Powered by Labrador CMS