Pallplassering i et sterkt startfelt er selvfølgelig oppløftende og moro, men det å tape med ett slag legger alltid en stor demper på stemningen.

Den siste dagen i San Antonio var av det vindfylte slaget, og til tider var forholdene rimelig ekstreme. Dette hadde selvfølgelig en direkte innvirkning på scorene, men jeg sitter fortsatt igjen med følelsen av at jeg ”ga bort” seieren.

Jeg elsker å leke med ballen og forme slag etter vinden, noe jeg gjorde veldig bra også denne gangen. Å putte på lynraske greener med stiv kuling fra alle kanter gikk ikke like smertefritt, men i det minste var jeg ikke alene om akkurat det.

Det positive er uansett at jeg var i posisjon til å vinne, og selv om det ikke gikk hele veien var det fremdeles en veldig verdifull erfaring. Om man gir seg selv muligheten mange nok ganger vil det løsne til slutt, så jeg fortsetter videre med samme motivasjon og treningsiver.

Selv uten forrige ukes turnering tatt i betrakting, har jeg nå rykket opp til en 56.plass på verdensrankingen for amatører. Det nytter ikke å bli altfor opphengt i slike lister, men det er gøy å se at fremgangen viser seg også i en målbar sammenheng. Det endelige målet er å være topp 30 innen jeg er ferdig på college, så jeg har fortsatt en jobb å gjøre! (Lista finnes her)

Årets siste turnering avholdes i Dallas mandag og tirsdag neste uke, så denne uken blir det noen bilturer til storbyen for å bli ekstra godt kjent med banen. Jeg har spilt bra i denne turneringen før, så det er ingenting å si på forventingene før årets utgave. Mitt eget forventningspress er og forblir min største drivkraft, og på tross av urnorske jante-normer, er jeg ikke redd for å si at jeg stiller for å vinne.

Innen den tid skal en ny uke på skolebenken overleves og gjennomføres, men siden prøver og annet kjas ble unnagjort for en stund siden blir det forhåpentligvis tid til å gjøre andre ting også.

I helgen fikk en viss Bjerch-Andresen lært seg en skikkelig lekse i racketball, og kjenner jeg ham rett vil han nok be om revansj før eller senere. I all ærlighet skal jeg innrømme at han tok en knepen seier i bordtennis, men etter den ydmykende opplevelsen med større racket har han fortsatt litt å bevise.

Denne lange mannen fra Bærum er en jordnær kar med gode holdninger, og fortsetter han med samme treningsinnsats i årene fremover kan han fort bli en hard nøtt å knekke. Det er ganske åpenbart at vi nordmenn trener en del mer enn amerikanerne på Baylor, og i rettferdighetens navn gjør dette utslag også på scorekortet over lengre tid.

I romantikkens verden har det skjedd litt av hvert siden sist, men på mirakuløst vis har jeg holdt mine aktiviteter under nabohusets radar. Uten å gå for mye i detalj, er det nok trygt å si at jeg har tatt meg vann over hodet, og at det er all grunn til å være bekymret.

Hyppige middagsinvitasjoner og andre gode unnskyldninger for å lure meg til å komme på besøk, er nå i ferd med å bli et daglig problem. Hvor dette ender er umulig å spå på nåværende tidspunkt, men selv Houdini hadde hatt store problemer med å vri seg helskinnet ut av denne klemma.

Mistenkelige utfarter fører naturligvis til endeløs mobbing og kritikk fra mine romkamerater, men det får jeg bare tåle. Da jeg kom hjem på lørdag hadde min meksikanske romkamerat plassert et par rosa tøfler ved inngangsdøra, som et symbol på hans beskyldinger om min rolle som leilighetens tøffelhelt.

Golfen kommer imidlertid i aller første rekke, så nå ser jeg frem til en uke med finpuss før sesongavslutningen. Planen er å avslutte med et brak før den etterlengtede spillepausen, så det nytter ikke å ligge på latsiden. Livescore fra Royal Oaks Intercollegiate finnes som alltid på www.golfstat.com.

Følg med videre!