Anmeldelse av «Tiger» på HBO: Fengslende innblikk

Den nye dokumentaren om Tiger Woods er endelig her. Her er inntrykkene vi sitter igjen med etter å ha sett den.

Publisert

Selv om han har fått sitt privatliv brettet ut for en hel verden og vært i medienes søkelys helt siden han som toåring marsjerte inn på scenen i talkshowet «The Mike Douglas Show» i 1977, forblir Tiger Woods en av de mest mystiske skikkelsene i hele idrettsverden.

Takket være HBO, som denne uken lanserte den første av to episoder av deres etterlengtede dokumentar «Tiger», blir de uinnvidde nå litt bedre kjent med Tigers reise på veien til å bli tidenes beste golfspiller, det sjokkerende fallet fra toppen og den lange veien tilbake igjen.

(Artikkelen fortsetter under traileren)

I anslaget serveres vi bilder fra en kraftig ruspåvirket Tigers arrestasjon i 2017, parallelt til lyden i bakgrunnen av pappa Earls patosfylte hyllest etter at Tiger ble kåret til USAs beste collegespiller to tiår tidligere.

Det krever med andre ord ikke store mengder fantasi for å forstå at det er fallet som denne dokumentaren bygger opp til.

«Tiger» gir seeren en viss forståelse for hvor tung byrde Tiger bar på sine skuldre, og nå i ettertid ser man hvor uunngåelig det var at alt måtte rase sammen på spektakulært vis en dag.

Tigers tidligere caddie Stevie Williams oppsummerer det slik:

– Han hadde så mange mennesker som stolte på ham, så mange mennesker som fulgte med på ham, og så mange mennesker som var avhengig av ham, at han følte at han aldri kunne være seg selv.

(Les også: Historien om Tiger Woods)

For dem som kjenner Tigers karriere godt, er det begrenset hvor mye nytt dokumentaren har å komme med.

HBO tar oss gjennom store deler av karrieren, fra oppveksten hjemme i Sør-California og det mildt sagt spesielle forholdet til faren Earl – som proklamerte sønnen til å bli en fremtidig Messias-skikkelse – kometkarrieren som junior og amatør, fordommene han møtte i blendahvite countryklubber i sørstatene, Nikes markedsføring av ham som golfens «sorte håp», til framveksten som globalt popkulturelt ikon som til slutt vokste seg større enn sporten sin.

Med tanke på statusen de har i sine respektive idretter og i idrettsverden generelt, er det nærliggende å sammenligne HBOs «Tiger» med ESPN-dokumentaren «The Last Dance» om Michael Jordan, en av fjorårets aller beste serier på Netflix. 

(Artikkelen fortsetter under)

«The Last Dance» var på sitt mest interessante da den ga seeren innsyn i hva som faktisk gjorde «His Airness» til den ubestridte G.O.A.T. på basketballbanen.

Dette kom blant annet frem gjennom førstehåndsberetninger fra lagkamerater, konkurrenter, trenere og ikke minst direkte intervjuer med hovedpersonen selv.

Og ettersom Michael Jordan hadde en finger med i produksjonen av «The Last Dance», tillot han seg å være åpenhjertig, frittalende og delte anekdoter som aldri hadde vært fortalt offentlig tidligere. 

I HBOs «Tiger» er tidligere ansatte, venner, kjærester, elskerinner og journalister intervjuet, men vi hører nesten ingenting fra dem som Tiger faktisk har konkurrert mot eller blitt trent av – sannsynligvis fordi karrieren hans pågår fortsatt.

Den største mangelen er imidlertid at intervjuer med Tiger selv kun består av diverse resirkulerte opptak fra tidligere medieopptredener.

Resultatet er at det blir livet hans utenfor golfbanen som er mest i fokus, og golfinteresserte seere (som vi tar for gitt at du som har klikket deg inn på denne artikkelen, er) vil trolig bli skuffet over hvor lite innsikt man får i hva som var drivkraften til Tiger, og nøyaktig hva som gjorde ham til den beste golfspilleren som noensinne har satt sine føtter på en fairway. 

Man får litt følelsen av at man står på utsiden og glimter så vidt inn i sprekken mellom gardinene, i stedet for å bli invitert inn i varmen for å forstå hva som virkelig har foregått på innsiden.

De forsøkene som gjøres, har på forutsigbart vis blitt kraftig avfeid av Tigers agent Mark Steinberg, som raser mot HBO og kaller dokumentaren «et uautorisert og upassende forsøk fra folk på utsiden på å male et unøyaktig portrett av en av de største idrettsutøverne noensinne».

Der «The Last Last Dance» tenderte mot å bli i overkant panegyrisk i sin hyllest av Michael Jordan, gir derimot HBOs «Tiger» på sin side en balansert fremstilling av Tigers opp- og nedturer og viser hvordan den en gang umenneskelige Tiger Woods viste seg å være lagd av kjøtt og blod likevel.

De sterkeste øyeblikkene i «Tiger» er klippene fra oppveksten, der man får stor sympati for hvordan han ofret hele sin barndom og ungdomstid for å jakte på drømmen om å bli tidenes beste golfspiller. 

Her får vi se private hjemmevideoer som ikke har blitt vist tidligere, og de viser en uskyldsren og leken tenåring som overhodet ikke var forberedt på berømmelsen som skulle vente ham. 

Det er spesielt sårt å se intervjuet med college-kjæresten hans, som viser frem det håndskrevne avskjedsbrevet Tiger skrev til henne for å fortelle at de ikke lenger kunne være sammen. 

Fordi det stod i veien for hans kompromissløse mål om å bli best.

Til tross for Tigers karakteristiske signatur nederst på arket går HBO langt i å antyde at det ikke var Tiger selv, men foreldrene som regisserte dette brevet. 

(Les også: 11 golffilmtips til vintermørket)

Fallet fra toppen, som startet med stadig flere virkelighetsflukter til «syndenes by» Las Vegas, den infamøse Thanksgiving-natten i 2009, tabloidenes utrettelige fråtsing i utroskapsskandalene, arrestasjonen og kroppen som brøt sammen, vies mye plass i del to av «Tiger».

Kanskje uforholdsmessig mye plass for seeren som forventer en ren golfdokumentar.

(Artikkelen fortsetter under)

Samtidig spiller disse historiene en viktig rolle i å bygge opp betydningen og omfanget av hvor vanvittig imponerende comebacket hans de siste to årene faktisk har vært, og det skorter ikke på gåsehudøyeblikk som virkelig får hårene til å reise seg på kroppen. 

Tidvis fremstiller HBO Tigers liv frem til 2018 som en eneste stor tragedie.

Med tanke på at han oppnådde nesten alt han drømte om, er det sannsynligvis et stykke unna sannheten. 

Vi sitter likevel igjen med et spørsmål som trolig aldri blir besvart:

Synes han selv at det har vært verdt det?  

– – –

Første del av «Tiger» er tilgjengelig på HBO Nordic. Andre og siste del kommer mandag 18. januar. Denne omtalen er basert på begge episodene.

Powered by Labrador CMS